Hei statsråd, her er fire tips som kan gi fart på drømmen om havvind

Regiondirektør Tone Grindland, NHO Rogaland

Direktør Knut Vassbotn, Deep Wind Offshore

Vi har vinden, vi har teknologien og vi trenger kraften - har vi råd til å la være? Norge har hatt det beste utgangspunktet for å ligge i front på havvind. Vi har til og med identifisert de to områdene som egner seg best; Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Potensialet er enormt for å møte et stort energibehov med tilførsel av ny, grønn fornybar energi.

Men i Norge drøyer og avventer vi, og prosessen videre er uklar. Imens kjøres det på internasjonalt. Konkurransen fra utlandet øker for hver måned som går. Skottland har ikke bare identifisert områdene. De har også både planlagt, utlyst og tildelt 17 arealer med en kapasitet på 25GW.

Kjære olje- og energiminister. Det er supert at dere på pressekonferansen for et par uker sider bekreftet potensialet og ambisjonene, og sendte arealer ut på høring. Vi ser fremgangen. Nå trenger vi mer konkrete svar på de mange spørsmålene bransjen sitter med.

1.Gi oss konkrete avklaringer før påske

For å lykkes med det uttalte målet til Støre-regjeringen om at havvind er i drift i annen halvdel av 2020-tallet, er vi avhengig av en rask tildeling av områder. Da er det avklaringer vi bør ha på plass før påske. Regjeringen bør si tydelig at man skal ha kvalitative tildelingskriterier på Utsira Nord, og prekvalifiseringsprosessen bør starte rett etter påske.

2. Få opp tempoet og sett på nok ressurser

Mens det er flere hundre ansatte i de ulike konsortiene som jobber med havvind, er ressursbruken hos de ulike etatene og myndighetene på et langt lavere nivå. Skal vi lykkes med å bygge opp en helt ny næring i Norge, er det essensielt at også myndighetene velger å prioritere ressursene riktig. De neste månedene må vi derfor se at NVE, Statnett, OED og andre etater omprioriterer ressurser slik at havvind får det tempoet og den prioriteringen som politikere tar til orde for.

3. Behandle Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord parallelt

Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er to forskjellige havvindprosjekter, i forhold til teknologi, størrelse og ilandføringspunkt. Norge og norsk industri trenger begge. Prosjektene er ikke er avhengig av hverandre og kan behandles hver for seg, men begge trenger en offensiv tidslinje for å nå andre halvdel av 2020-tallet.

4. Både Norge og Europa trenger kraften fra disse og nye områder

Ekofisk var det første av mange felt for oljeeventyret i Norge. På samme måte kan Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II være de to første av mange nye havvindområder i Norge. Da må prosessen med å utlyse nye områder gå raskt, slik at konsortier satser i Norge og ikke flytter fokus videre til andre land og områder. Både Norge og Europa trenger ny fornybar energi, det tar mange år å utvikle prosjekt og en hybridkabel kan designes slik at fastlands-Norge ikke tappes for energi. Dialogen med andre land i Europa må også akselerere slik at vi kan få internasjonale avklaringer rundt hybridkabler.

Siden områdene ble identifisert av NVE tilbake i 2010, har det skjedd altfor lite. Vi er flere som må handle mye raskere om havvind skal bli en realitet i andre halvdel av 2020-tallet..  Forventet kraftbehov og tilgang på egnede areal tilsier at kraftproduksjonen fra åpnede områder og nye områder kan økes. Her må Regjeringen sette tydelige mål.

En ting er i hvert fall sikkert. Vi har nå en mulighet for  et nytt norsk industri-eventyr. Men det kan også ende opp i lite og ingenting, små prosjekter. Handlekraft og tempo blir avgjørende. Bedriftene er superklare.

Se til Skottland, for med politisk vilje er tildelinger av areal i 2022 oppnåelig. Da  kan havvind bli en realitet i andre halvdel av 2020-tallet. Og Norge kan få et stort industri-eventyr.