Derfor sier NHO ja til kjønnskvotering
Tone Grindland, regiondirektør NHO Rogaland.
Utviklingen går for seint. Nå trengs det nye grep.
NHO har trodd, håpet og jobbet for at kjønnsbalansen i norske selskapsstyrer skulle jevne seg ut. Vi har ennå ikke kommet i mål. Derfor sier NHO nå ja til å prøve ut kjønnskvotering i selskapsstyrer – selv om det åpenbart har noen problematiske sider.
Balanse
NHO ønsker bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet. Vi har tatt en rekke initiativ, både for å få kvinner inn i lederposisjoner og styreverv, og for å rekruttere jenter til teknologifag.
Våre medlemsbedrifter ønsker også mangfold og likestilling. De gjør det for å sikre seg arbeidskraft og spisskompetanse, de vil skape et inkluderende arbeidsmiljø, og de vil øke innovasjonskraften og styrke bedriften.
Kjønnsdelt
Men fortsatt er arbeidslivet svært kjønnsdelt. Cirka en tredel av de som jobber i privat sektor, er kvinner – mot to tredeler i offentlig sektor. For menn er det da omvendt. Det er også en skjevfordeling i hva slags type utdanninger og yrker kvinner og menn velger. Det er for få kvinner som sitter i ledelser og styrer i næringslivet. Utviklingen mot bedre kjønnsbalanse i topposisjonene går for langsomt.
Alt løses likevel ikke med kvoteringskrav. Skal vi lykkes på lang sikt, må vi stimulere til at det gror nedenfra. Årsakene til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er sammensatte, og kvinners og menns studie- og karrierevalg tar tid å endre.
Også ifølge bedriftene er det viktig å jobbe nedenfra og opp, og de mener det er mer treffsikkert enn kvotering. Det handler for eksempel om å sette egne mål for kjønnsbalanse i ledelsen, og at det settes inn tiltak for å øke rekrutteringen av underrepresenterte kjønn til bransjen.
Men fordi utviklingen går så langsomt, så har vi nå likevel landet på at en avgrenset kvotering til styrer kan prøves ut. I kombinasjon med det brede spekteret av tiltak.
Snudd
NHO var prinsipielt imot kvoteringsloven for styrer i ASA-selskapene, da det ble foreslått for 20 år siden. Og kvotering til selskapsstyrer har fortsatt problematiske sider. Det er en sterk inngripen i eiernes styringsrett over egne selskaper og investeringer. Et slikt virkemiddel påfører også bedriftene nye byrder. Det er dessuten ikke opplagt at direkte kvotering til styrer fører til mer likestilling og representasjon i næringslivet ellers. Derfor er det fortsatt uenighet blant NHOs medlemmer om kvotering til styrer er et hensiktsmessig virkemiddel.
Det er heller ikke forskningsmessig belegg for å kunne konkludere med at det er en direkte sammenheng mellom økt kjønnsrepresentasjon i styrer og selskapers lønnsomhet.
Men med forståelse for utålmodigheten i den trege utviklingen, har vi likevel falt ned på å støtte kvotering.
Med forbehold.