Hans Christian Hansson er fornøyd med at fylkesrådet har lyttet til næringslivet i mange viktige saker rundt fremtidens skolestruktur. Her er regiondirektøren foran Aust-Lofoten videregående skole, der studietilbudene bevares og det opprettes IB-linje fra 2025. Foto: Roar Wiik/NHO Nordland
– Det er betryggende at fylkesrådet har lyttet til næringslivets innspill i en så viktig sak.
Det sier Hans Christian Hansson, regiondirektør i NHO Nordland. Utdanningsstrukturen for videregående opplæring for Nordland for de neste fire årene skal avgjøres på fylkestinget i oktober. Da tilbudsstrukturen ble sendt ut på høring, pekte NHO Nordland på en rekke forhold som ville få store konsekvenser for næringslivet i fylket.
Fylkesrådet har over de siste ukene gjort flere viktige endringer, som ifølge regiondirektøren har styrket den foreslåtte strukturen og vil kunne komme hele nordlandssamfunnet til gode.
– Skal man møte etterspørselen etter både kompetanse og flere folk i tiden fremover, er det avgjørende at nærings- og arbeidslivets behov reflekteres i skoletilbudet. Tilbudsstrukturen som nå foreslås er bedre tilpasset det som næringslivet etterspør, og det er vi glade for, sier regiondirektør i NHO Nordland, Hans Christian Hansson.
Fylkesrådet ønsker å opprettholde de aller fleste utdanningstilbudene, de støtter tydeligere opp om alternative og fleksible utdanningsløp, og dermed også Steigenmodellen. Fylkesrådet foreslår videre å opprette kjemiprosess og laboratoriefag ved Fauske videregående skole fra 2026, noe som er svært etterspurt av næringslivet rundt skolen. Videre ønsker de å opprette IB-linje (internasjonal baccaleurate) ved Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær fra 2025 og IB-linje ved Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana fra 2026.
– 7 av 10 bedrifter i Nordland har utfordringer med rekruttering og kompetansemangelen er stor i fylket. Det er svært viktig med forutsigbarhet i utdanningstilbudet, og at man opprettholder tillit til at skoler og skolesteder kan tilby utdanning som næringslivet etterspør til lokal ungdom. Så skulle vi gjerne sett at oppstart av IB-linjen i Rana fremskyndes til 2025 istedenfor 2026, siden dette er et gryteklart prosjekt og er svært etterspurt av det lokale næringslivet, fastslår Hansson.
Regiondirektøren applauderer at fylkesrådet verner om Steigenmodellen og alternative og fleksible utdanningsløp i fylket.
– Med spredt bosetning og lavt elevgrunnlag flere steder, er fleksibilitet en nøkkel for at flest mulig bedrifter skal få tak i kompetansen de trenger, og for at flest mulig av våre ungdommer skal få muligheten til å gjennomføre ønsket yrkesfaglig utdanning, selv om den ikke nødvendigvis tilbys på vanlig måte på den lokale skolen. Ordningen bidrar til at flere tar utdanning og det bidrar til at flere ungdommer får lokale jobbmuligheter, noe som også kan gi økt bo- og blilyst. Det er veldig bra at fylkesrådet har lyttet til innspill fra bedriftene og gir mer forutsigbarhet for slike fleksible ordninger, sier Hansson.
NHO-direktøren understreker at han forståelse for det er en krevende kabal som skal legges.
– Vi har til dels den demografiske utviklingen mot oss. Med mindre barnekull blir det færre ungdommer som søker om skoleplass. Det er derfor helt avgjørende at vi tar kloke strategiske valg om hvilke tilbud vi skal ha, og hvordan opplæringen skal organiseres.
