NHO Nordland besøker Nordlaks. Fra venstre: Heidi Torkildson Ryste, Eirik Welde, Hans Christian Hansson, Tomas Tømmerås og Tor Anders Elvegård. Foto: NHO Nordland
Havbruksnæringen i Norge, med sin banebrytende innovasjonskraft og sterke lokale forankring, er en hjørnestein i mange kystsamfunn. Vi må legge til rette for at det fortsatt kan være slik.
Kronikk av Hans Christian Hansson
Regiondirektør NHO Nordland
For få uker siden hadde jeg gleden av å besøke Nordlaks på hovedkontoret på Børøya i Hadsel, og jeg tok med meg en rekke viktige innspill til hvordan havbruk kan fortsette å være en viktig motor langs kysten.
Til tross for økte kostnader, et høyt skattetrykk og usikre rammebetingelser, har havbruksselskapet med hovedbase i Hadsel fortsatt til hensikt å utvikle seg og skape enda bedre og flere arbeidsplasser. Ingen i havbruksnæringen vet enda hvordan den nye grunnrenteskatten skal beregnes. Likevel har Nordlaks og flere andre havbruksselskaper signalisert at noen investeringsprosjekter kan settes i gang igjen. Det satses selv om myndighetene ikke klarer å belyse hoppkanten.
Mens den svake kronekursen er til irritasjon for forbrukere flest når de reiser til Sverige for å handle eller til Spania for å slikke sol, gir den ekstra fart på prisene for eksportbedriftene. Det har definitivt også bidratt til at noen investeringsplaner har blitt tatt ut av skuffen.
Samtidig med økte salgspriser målt i norske kroner så har imidlertid også kostnadene for produksjon av laks i Norge økt drastisk. Produktiviteten i Norges nest største eksportnæring har falt tilsvarende. Uten den svekkede norske kronen så hadde havbruksnæringens regnskaper sett veldig annerledes ut. Det bør være en gedigen varsellampe for flere.
Både ledelsen i Nordlaks og i andre havbruksselskaper vi møter er tydelig på at rammevilkårene for å drive havbruk i Norge virker for tilfeldig og vilkårlig. Det er positivt at myndighetene er opptatt av risikoreduksjon og forbedringer, men mange ulike tilsyn med manglende koordinering koster tid og penger både for det offentlige og selskapene. Det mangler en helhetlig plan for hvordan næringen skal utvikles videre.
For oss i NHO er dette viktige signaler. Havbrukets betydning for Norge, og særlig Nord-Norge, kan ikke overvurderes. I løpet av de siste ti årene har verdiskapingen fra næringen mer enn doblet seg. Hvert årsverk i matfiskoppdrett bidrar med 4,6 millioner kroner i verdiskapning, viser ferske tall fra Nofima. Det understreker næringens kritiske rolle i distrikter og kystsamfunn, ikke bare som en økonomisk motor, men også som en betydelig bidragsyter til sysselsetting og skatteinntekter – ja, rett og slett vekst og velstand.
2023 ble et rekordår for norsk sjømateksport, med en eksportverdi på 172 milliarder kroner, en økning på 14 prosent fra året før. Laks utgjorde hoveddelen av denne eksporten, med 1,2 millioner tonn til en verdi av 122,5 milliarder kroner.
Nordlaks er et av mange gode eksempel på næringens innovasjonskraft. Med aktiviteter som spenner over hele verdikjeden, inkludert stamfisk-, smolt-, og lakseoppdrett, brønnbåter og servicebåter samt slakte- og filetproduksjon, representerer de en helhetlig tilnærming til sjømatproduksjon med over 700 ansatte.
Hjørnesteinsbedriften legger stor vekt på bærekraft og effektivitet i hvert ledd av produksjonen. Ett av deres mest ambisiøse prosjekter er Havfarmen, den innovative flytende stålkonstruksjonen med nye løsninger for effektiv matproduksjon i nye og mer eksponerte sjøområder. Dette prosjektet er et teknologisk og kunnskapsmessig fremskritt, og et symbol på hvordan man med tilrettelegging kan koble kompetanse fra ulike næringer for å skape fremtidsrettet utvikling.
Ved årssamlingen til Sjømat Norge Havbruk Nord i Tromsø som ble holdt tidligere i januar – med en rekorddeltakelse på over 450 personer – ble det tydelig at næringen er i en fase som kjennetegnes av både vekst og tilpasning. Tor Anders Elvegård som leder arbeidsutvalget Havbruk Nord, belyste dette med flere av næringens milepæler, som gode eksporttall, global interesse for laks og flere søkere til blå linjer i videregående utdanning. Han la heller ikke skjul på utfordringene, inkludert skattetrykk og behovet for forutsigbarhet. Møtet i Ishavsbyen, med tallrike deltakere fra Nordland, viste en næring som er både stolt og ydmyk – og klar over sine utfordringer, men også fast bestemt på å møte dem med åpenhet og handlekraft.
Det er viktig å erkjenne at havbruksnæringen står overfor sine utfordringer. Miljøhensyn, fiskevelferd og debatt om arealtilgang er sentrale stikkord. Det er en kontinuerlig prosess å balansere vekst med bærekraft. Det handler heller ikke bare om vekst, men også om å bevare både miljø- og samfunnsmessig bærekraft samtidig som man verner om produktivitet og økonomisk konkurransekraft. Dette siste er en dimensjon som alt for ofte blir avglemt. Det kan virke som om svakere kronekurs og selskapenes overskudd gir forvaltningen rom for enhver ny idé, uten hensyn til kostnaden.
Med en åpen dialog og et samarbeid mellom myndigheter, akademia og forskningsinstitusjoner, kan havbruksnæringen forbedre og utvikle seg på en ansvarlig måte. Også myndighetene må bidra med ansvarlighet når det gjelder produktivitetsutviklingen i næringen.
Som vi vet veldig godt i Nordland, er havbruksnæringen en bærebjelke i mange samfunn – den er etter hvert en integrert del av vår nasjonale identitet og kystkultur. Vi skal være stolte av næringens bidrag, ikke bare i form av investeringer, sysselsetting og vekst, men også i rollen som en innovasjonsmotor i distriktene. Verden trenger mer sunn mat – og kysten trenger arbeidsplasser og aktivitet. Kombinasjonen er uslåelig.
