Regiondirektør i NHO Nordland er glad for at næringslivet i Nordland ser lysere på tiden fremover. Foto: Roar Wiik
Bedriftene i Nordland er blant de mest optimistiske bedriftene i landet ifølge en ny medlemsundersøkelse utført av NHO. I Nordland ser de fleste bedriftene lyst på de neste seks månedene, selv om det fortsatt er utfordrende i enkeltbransjer.
Bedriftene i Nordland er blant de mest optimistiske bedriftene i landet ifølge en ny medlemsundersøkelse utført av NHO. I Nordland ser de fleste bedriftene lyst på de neste seks månedene, selv om det fortsatt er utfordrende i enkeltbransjer.
– Det er flott å se at bedriftene ser lysere på tiden fremover enn de gjorde i desember, og at så mange tror at 2025 kommer til å bli et bedre år enn 2024. Det lover godt for det nye året og tyder på at det går noe bedre i næringslivet her i nord. Samtidig er det fortsatt utfordringer å ta tak i for næringslivet, sier regiondirektør i NHO Nordland, Hans Christian Hansson.
NHO gjennomfører hver måned en medlemsundersøkelse blant de totalt 34.000 medlemsbedriftene i landet. Her får bedriftene muligheten til å svare på hvordan markedsituasjonen deres ser ut både for øyeblikket og for de neste seks månedene. I januar har bedriftene i tillegg svart på spørsmål om 2025 ser bedre ut enn 2024, og spørsmål knyttet til grønne investeringer.
I Nordland viser svarene til bedriftene tegn til en økende optimisme i næringslivet.
85 prosent av bedriftene forteller at markedssituasjonen er god eller tilfredsstillende. Videre tror nesten 40 prosent av bedriftene at 2025 blir et bedre år enn 2024, mens 45 prosent av bedriftene tror at situasjonen blir uendret.
– Næringslivet er stort sett optimistiske for det nye året og det stemmer godt overens med tilbakemeldingene som vi får fra de vi snakker med. Næringslivet har gjort en strålende jobb i 2024 og vi har det siste året sett vekst blant annet innenfor reiseliv og en økning i omsetning fra eksport av sjømat, selv om dette henger mye sammen med en svakere kronekurs. I tillegg har vi en sterk industri i fylket. Nå er det bare å fortsette jobben slik at 2025 blir et enda bedre år, sier Hansson.
Selv om de fleste bedriftene som svarte i undersøkelsen er positive, er regiondirektøren tydelig på at det fortsatt er store utfordringer for næringslivet i nord som må tas tak i for å hente ut potensialet.
– Vi ser at det fortsatt er en krevende situasjon for byggenæringen og for flere aktører er situasjonen alvorlig. Her er det viktig at politikken bidrar til å få fart på blant annet boligbyggingen i landet. Videre er det store utfordringer innenfor samferdsel i fylket, særlig på Nordlandsbanen og på hurtigbåt der vi ser en svekkelse i tilbudet og en for dårlig regularitet. I tillegg er den generelle skattebyrden altfor høy, noe som rammer næringslivet. At bedriftene ser lysere på fremtiden er derfor ikke en hvilepute, fastslår regiondirektøren.
I medlemsundersøkelsen svarer én av fem bedrifter at de har planlagt å gjennomføre grønne investeringer i 2025. Dette er på et stabilt nivå sammenlignet med tidligere år. Hansson skulle gjerne sett at tallet var enda høyere, men det er imidlertid noen hindre som står i veien for mange grønne investeringer.
– Bedriftene vi snakker med er opptatte av å redusere klimaavtrykket av virksomheten, men det største hinderet er at de ikke opplever at løsningene er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Dette tyder på at det er et behov for hjelp fra myndighetene som kan bidra til at grønne investeringer blir mer lønnsomme, sier regiondirektøren og legger til;
– For eksempel ser vi en betydelig nedgang i etterspørsel etter solcellepaneler, noe som er uheldig i en situasjon der næringslivet har et stort behov for mer kraft og at stortinget har vedtatt et mål om 8 terrawattimer med solcellekraft innen 2030. Her er det nok et stort uforløst potensial, også i Nordland, mener Hansson.
I 2024 gikk etterspørselen etter solcellepaneler i privatmarkedet ned med 70 prosent.
– Dersom politikerne mener alvor med målet om mer kraft fra sol, bør tempoet økes betydelig. Her er det viktig med gode og forutsigbare støtteordninger, både til husholdninger og til næringslivet. Videre bør man se på regelverket slik at det blir mulig å dele overskudsstrøm med naboene, sier regiondirektøren.
