NHO om videregående opplæring i Nordland: – Må møte næringslivets behov

Publisert

NHO Nordland legger vekt på god dialog med både medlemsbedriftene og det offentlige. Steigen-ordfører Aase Refsnes forteller om positive erfaringer med den såkalte Steigenmodellen, som kombinerer skole og læretid allerede fra begynnelsen av opplæringsløpet. Her i møte med regiondirektør Hans Christian Hansson og seniorrådgiver Lars Fredrik Martinussen. Foto: Roar Wiik, NHO Nordland

NHO Nordland ber fylkeskommunen sikre en skolestruktur for videregående opplæring som møter behovene i arbeidslivet. I et høringssvar til fylkeskommunen legger det største bedriftsfellesskapet i Nordland vekt på betydningen av riktig dimensjonering, fleksible utdanningsløp og lokale tilbud som er formålstjenlige for både bedriftene og samfunnsutviklingen.

Nordland står overfor betydelige utfordringer knyttet til mangel på kvalifisert arbeidskraft. I sitt høringssvar til fylkeskommunen i den såkalte struktursaken fremhever NHO Nordland at en velfungerende skolestruktur er avgjørende for å sikre at flere fullfører videregående opplæring og får relevant kompetanse som næringslivet etterspør.

– Mangelen på kompetent arbeidskraft er blant de største utfordringene bedriftene i Nordland opplever. Det er helt nødvendig at skolestrukturen tilpasses næringslivets behov, slik at bedriftene kan rekruttere arbeidskraft lokalt, sier regiondirektør Hans Christian Hansson i NHO Nordland.

NHO påviser i sitt kompetansebarometer at 63 prosent av bedriftene i Nordland har et udekket kompetansebehov. Det gjelder spesielt innen håndverksfag og tekniske fagområder. Bedrifter i hele fylket etterspør flere fagarbeidere, og den nye skolestrukturen må bidra til å møte dette behovet.

– Når næringslivet i så stor grad mangler folk med riktig kompetanse får det direkte konsekvenser for både vekst og verdiskaping. Selv om den grunnleggende utfordringen er ungdomskullene er mindre, er det viktig at skolestrukturen legger opp til å utdanne flere fagarbeidere som fylket trenger, sier Hansson.

Gode erfaringer med fleksible løp

I høringssvaret trekker NHO Nordland frem behovet for fleksible og desentraliserte utdanningsløp, som har vist seg å være vellykkede i flere lokalsamfunn. Steigenmodellen, som kombinerer skole og opplæring i bedrift, er et eksempel på hvordan utdanning kan tilpasses lokale forhold og bidra til å sikre tilgang på fagarbeidere, også i distriktene.

– Steigenmodellen er et godt eksempel på hvordan vi kan tilpasse utdanningen for å møte bedriftenes behov, spesielt i områder med få elever. Vi mener denne typen fleksible utdanningsløp må bli en del av en langsiktig plan for videregående opplæring i hele fylket, understreker Hansson.

NHO Nordland ber fylkeskommunen om å innarbeide fleksible løsninger i den fireårige tilbudsstrukturen, og sikre at tilbudene blir av mer permanent karakter. Forutsigbarhet for både elever og bedrifter er avgjørende for å lykkes med en bærekraftig utdanningsstruktur i fylket.

 

Oppsummering av NHO Nordlands høringssvar:
  • Den videregående skolestrukturen må tilpasses arbeidslivets behov for kompetanse, spesielt innen håndverks- og tekniske fag.
  • Fleksible utdanningsløp, som Steigenmodellen, må integreres i den fireårige tilbudsstrukturen for å møte behovet for arbeidskraft lokalt.
  • Skolestrukturen må bidra til økt gjennomføring, økt yrkesdeltakelse og redusert fraflytting, spesielt blant unge voksne.
  • Den geografiske plasseringen av læreplasser bør tas med i betraktningen når tilbudsstrukturen fastsettes.
  • Forutsigbarhet for bedrifter, elever og skoler er avgjørende for å sikre utdanningsmuligheter over tid.
  • Steigenmodellen og lignende ordninger bør synliggjøres og gis en fast plass i tilbudsstrukturen, med større anerkjennelse i statistikk og læreplassgarantiordninger.