– Det er funnet rom for noen viktige satsinger, men i sum skulle vi gjerne sett et mer næringsvennlig budsjett som løfter konkurransekraften, oppmuntrer til privat verdiskapning og løser samferdselsutfordringene i Nordland. Vi hadde også håpet at regjeringen skulle bryte trenden med å innføre nye skatter med tilbakevirkende kraft, og slik bidra til styrket tillit til norsk økonomi.
Det sier regiondirektør i NHO Nordland, Hans Christian Hansson, om forslaget til statsbudsjett for 2025 som ble lagt frem av regjeringen mandag formiddag.
Samferdsel er blant de viktigste sakene blant de nær 2100 medlemsbedriftene i NHO Nordland.
– Det er gledelig at E10 Nappstraumen-Å i budsjettet gis økt prioritet. Vi applauderer også at regjeringen setter av penger til å fullføre både Bodø lufthavn og ny lufthavn i Mo i Rana, og at de legger oppstart av E6 fra Megården til Sommerset i 2025 til grunn, sier Hansson.
Regiondirektøren savner imidlertid en tydeligere satsing på fylkesvei og viktige fiskerihavnprosjekter.
– Regjeringen setter av litt mer til fylkesvei, men dette er ikke i nærheten av å være nok til å ta inn vedlikeholdsetterslepet. Det kom ikke penger til oppstart av fiskerihavneprosjektene på Andenes, Røst eller Værøy. Vi er også overrasket over at det ikke prioriteres midler for krysningsspor på Ofotbanen. Nordlandsbanen er dessverre også usynlig i budsjettet. Vi hadde ønsket oss et høyere ambisjonsnivå for disse strategisk viktige prosjektene, påpeker Hansson.
Alvorlig for fergesambandene
NHO Nordland merker seg at forslaget til statsbudsjett ikke gir viktige avklaringer når det gjelder fergesambandene i fylket.
– Vi ser allerede at fergeanbud avlyses på grunn av sterk prisvekst. Fylket blir ikke kompensert for dette, og nå kommer attpåtil regjeringen med nye fordyrende krav om nullutslipp for nye anbud. De gir vel å merke 50 millioner kroner som skal fordeles på alle fylkene, men dette er ikke tilstrekkelig, sier Hansson.
– Vi er bekymret for at kabalen rett og slett ikke går opp, og at usikkerheten øker for lokalsamfunn og bedrifter som er avhengig av ferger. Vi må huske på at dette ofte dreier seg om svært viktige næringsveier, legger han til.
Avventende om avgifter i luftfarten
Regjeringen foreslår å redusere flypassasjeravgiften fra 80 til 65 kroner, men samtidig ligger det inne et forslag om å øke lufthavnavgiftene. Regjeringen hevder at dette vil medføre en samlet reduksjon i avgiftene til flyselskapene, men Hansson venter med applausen.
– Flytilbudet her er sårbart for økninger i avgiftene. Regjeringen foreslår å redusere flypassasjeravgiften, noe som isolert sett er bra, men de sier også at det kompenseres med en økning i en annen avgift, nemlig lufthavnavgiften, sier Hansson.
Regiondirektøren mener det er for tidlig å si hva dette vil bety for flytrafikken i Nordland, men bedriftsfellesskapet kommer til å følge saken tett.
– Vi stiller oss tvilende til at dette vil løse de økonomiske utfordringene til Avinor og frykter at det vil gjøre det dyrere for flyselskapene, og dermed også passasjerene. Vi håper at det ikke er tilfellet. Det er viktig at avgiftsopplegget ikke bidrar til å svekke flytilbudet, også de kommersielle rutene, som vi er avhengige av her i nord, fastslår Hansson.
Tilbakevirkende kraft
Regjeringen har lagt opp til en oljepengebruk på 460,1 milliarder kroner, noe som tilsvarer 2,5 prosent av oljefondet. Regjeringen holder seg dermed innenfor handlingsregelen på maksimalt 3 prosent av fondet, men samtidig innebærer dette en økning på 50 milliarder kroner fra 2024 og er 138 milliarder kroner mer enn i 2021.
– Denne regjeringen har nesten doblet særskatten for norsk eierskap. Med så stor oljepengebruk er det skuffende at man ikke klarer å finne rom for å redusere eierbeskatningen til næringslivet, noe som vi vet er tyngende for svært mange av våre medlemsbedrifter her i Nordland, sier Hansson.
Han legger ikke skjul på at han er skuffet over den såkalte exit-skatten, som foreslås innført med tilbakevirkende kraft.
– Innføring av nye skatter for næringslivet med tilbakevirkende kraft er dypt uheldig. Dessverre ser vi at regjeringen tar et slikt grep igjen. Det bidrar til økt uforutsigbarhet og en fortsatt svekkelse av tilliten til norsk økonomi, avslutter Hansson.