Ferjesambandene ble gratis fra 16. august 2023 og effektene har allerede gjort seg synlig på begge sambandene. Trafikken økte med rundt 20 prosent på begge sambandene i de fem første månedene i 2024 sammenlignet med 2023, ifølge ferjedatabanken. Dette på toppen av tidligere økning, som også er betydelig.
I de fem første månedene er det telt over 170.000 personbilenheter på de to sambandene, dette før de travleste månedene i juni og juli. Til sammenligning var tallet på rundt 115.000 i samme periode i 2015.
Økningen fører til at det blir stadig flere biler som må stå igjen på kaia og vente på neste ferje. I første kvartal sto det 1094 personbilenheter igjen på sambandet mellom Søvik og Herøy, noe som er blant det høyeste tallet i Nordland. I samme periode i 2023 var tallet på 313.
– Denne utviklingen er alvorlig og rammer lokalsamfunnene på Herøy og Dønna hardt. På disse sambandene, som mange andre samband i Nordland, er det behov for økt kapasitet. Disse sambandene skiller seg imidlertid ut som følge av den betydelige økningen i ferjetrafikken de siste årene. Jeg har tatt kontakt med politisk ledelse i fylket og bedt dem om å ta grep for å sikre videre verdiskaping og levende lokalsamfunn, sier regiondirektør i NHO Nordland, Hans Christian Hansson.
Bremser utviklingen
Da NHO Nordland nylig besøkte øysamfunnene var beskjeden klar og tydelig; På kort sikt er det behov for økt kapasitet på ferjesambandene og på lenger sikt er det et sterkt ønske om en fastlandsforbindelse. Dette budskapet støtter NHO Nordland opp om.
Mowi er en av bedriftene som har tilholdssted på Herøy og er en betydelig arbeidsplass med rundt 240 ansatte i kommunen. De alene sender rundt 25 vogntog hver dag med sjømat til verdensmarkedet. Fabrikksjef, Gunnar Hamarsland, forteller at det er viktig å få økt kapasitet.
– At det er underkapasitet er akkurat like fortvilende for oss som for alle andre reisende, og det er ikke noe som vi kan ha permanent, sier Hamarsland.
Ordfører i Herøy kommune, Elbjørg Larsen (AP), sier at situasjonen nå i sommer er prekær og at det bremser utviklingen i kommunen. Hun tar til orde for en tredje ferje for å ta unna trafikken.
– Den veksten viser helt klart behovet for en tredje ferje for å ta unna trafikken. Dette får ikke næringslivet gehør for hos fylkeskommunen. Dersom det ikke er ønskelig med fortsatt vekst, må fylkeskommunen si det i klartekst. Skal man utvikle næringslivet i distriktet, må man også utvikle samferdselen. Her må fylkeskommunen være offensiv og satse på vekst og utvikling i Nordland, sier Larsen.
Ordfører i Dønna kommune, John Erik Skjellnes Johansen (AP), legger til at fylket også må ta høyde for økt trafikk i det nye anbudet, som skal tre i kraft i 2027. Videre ønsker han seg hyppigere avganger til og fra Dønna.
– Det er mye som skjer på Dønna og det stor aktivitet i næringslivet. Det gjør at vi får økt trafikk, heldigvis. Det er det som skal utvikle samfunnet vårt, men jeg er særlig bekymret for at fylkeskommunen ikke tar utviklingen innover seg når de legger ut anbudet som skal begynne i 2027, og at anbudet ikke tilpasses den økte trafikken, sier Skjellnes Johansen.
– Inntil vi får fastlandsforbindelse må vi ha en ferjeløsning som tar unna behovet og ferjemateriell som gjør det trivelig å reise.
Fylkesrådet må ta ansvar
Nylig ble tematikken tatt opp på fylkestinget. Der løftet blant annet Odd Arnold Skogsholm fra AP frem en interpellasjon som omhandlet avvikling av sommertrafikken til og fra øysamfunnene. Der spurte han fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø (H), om hvilke tiltak som er gjort og beredskap på sambandet.
Fylkesråden viser til at det vil bli satt inn ei større ferje til høsten på sambandet mellom Herøy og Søvik og at de vurderer tiltak som ivaretar lokalbefolkningen på en bedre måte. Videre peker hun på regjeringen som har unnlatt å gi kompensasjon for økt trafikk på ferjesambandene etter at de ble gjort gratis.
– Det er fint med gratis ferje, men det er et initiativ som har en tydelig bakside, og det er økt trafikk. Dette skaper et behov for økt kapasitet. Det er heller ikke rimelig at regjeringen sender regningen over til fylkeskommunen som da får økte kostnader og mindre inntekter, sier Hansson.
Samtidig er regiondirektøren i NHO Nordland krystallklar på at ferjesambandene er fylket sitt ansvar og tilbudet må stå i stil med etterspørselen.
– Nordland Fylkeskommune gikk med 392 millioner kroner i overskudd i 2023 og har over 1,3 milliarder kroner på bok. Det burde være fullt mulig å gi et ferjetilbud langs fylkesveiene som står i stil med behovet, spesielt langs viktige næringsveier i Nordland. Vi håper at fylkesråden forstår alvoret i at manglende kapasitet hindrer økt verdiskaping og at de finner en minnelig løsning, både på kort og på lang sikt, avslutter Hansson.
