Lønnsoppgjøret: Årslønnsveksten i industrien lavere enn anslått

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la i dag frem sin foreløpige rapport Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024.

– Rapporten viser at årslønnsveksten i industrien ble lavere enn anslått i mellomoppgjøret i fjor. Lønnsomheten i industrien bedret seg også i 2023, men med forskjeller mellom ulike næringsgrupper. En svakere krone medførte at konkurranseevnen ble styrket i fjor, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Årslønnsveksten i industrien i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,8 prosent fra 2022 til 2023, mot et anslag på 5,2 prosent ved hovedoppgjøret i 2022. Årslønnsveksten i NHO-industrien i fjor er foreløpig beregnet til 5,0 prosent for industriarbeidere og til 4,0 prosent for industrifunksjonærer.

For industriarbeidere trakk bonus opp veksten med 0,1 prosentpoeng, mens uregelmessige tillegg trakk veksten ned med 0,1 prosentpoeng. Flere årsverk innen avtaler med høyere lønnsnivå enn gjennomsnittet trakk lønnsveksten i fjor opp med 0,3 prosentpoeng. For industrifunksjonærene trakk lavere utbetaling av bonus lønnsveksten ned med 0,5 prosentpoeng.

– Årslønnsveksten i industrien i NHO-området har i de ti årene etter Holden III-utvalget i 2013 samlet sett samsvart svært godt med den normen som ble anslått av NHO, i forståelse med LO. Det gjennomsnittlige årlige avviket er langt under en tidels prosent. Dette tilsier at normen har vært troverdig. Samtidig viser tallene at lønnsveksten i andre forhandlingsområder over denne tiårsperioden har vært høyere enn det resultatet av forhandlingene i NHO-industrien viser, sier Øystein Dørum.

For administrerende direktører var gjennomsnittlig lønnsvekst fra november 2022 til november 2023 3,8 prosent i privat sektor og 2,6 prosent i industrien. Sammenlignbare tall for alle heltidsansatte lønnstakere viser en lønnsvekst på 5,9 prosent.

– Etter et 2022 med høy lønnsvekst for ledere, var lederlønnsveksten relativt lav i 2023. Sett over en lengre periode har lederlønnsveksten ikke vært veldig mye høyere enn lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere, sier Øystein Dørum.

I årene fra 2018 til 2023 var gjennomsnittlig årlig vekst 4,3 prosent for administrerende direktører både i industrien og i privat sektor i alt. Sammenlignbare tall for alle heltidsansatte lønnstakere viser en lønnsvekst på 3,9 prosent i samme periode.

Industriens lønnsomhet, målt med nasjonalregnskapets foreløpige tall for driftsresultatet, ble i fjor bedret for fjerde år på rad. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom de ulike næringsgruppene. Generelt avtok produsentprisveksten fra 2022, likevel var det flere områder hvor produsentprisen økte relativt mye. Samtidig ble prisveksten på innsatsfaktorer dempet fra 2022 til 2023.

I råvarebasert industri (produksjon av metaller, kjemiske råvarer, oljeraffinering mv.) gikk driftsresultatet ned med 5 mrd. kroner fra 2022 til 2023, mens driftsresultatet økte med nærmere 7 mrd. kroner i den mer arbeidsintensive verksteds- og skipsbyggingsindustrien. I øvrige industrinæringer hvor næringsmidler ligger, økte driftsresultatet med nærmere 11 mrd. kroner. Det understrekes at tallene for driftsresultat er særlig usikre, og har ofte blitt mye revidert når et mer fullstendig tallgrunnlag foreligger.

Fordelingen av verdiskapingen i industrien mellom arbeid og kapital har vært relativt stabil over tid, slik frontfagsmodellen innebærer. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til nærmere 72 prosent i 2023, mens gjennomsnittet de siste tjue årene har vært på rundt 80.

– Samlet ligger lønnskostnadsandelen nå lavere enn sitt historiske gjennomsnitt. Det er råvarebasert og øvrige industrinæringer som drar andelen ned, mens verkstedsdelen av industrien fortsatt har en høyere lønnskostnadsandel enn gjennomsnittet de siste tjue årene. Over tid er har imidlertid lønnskostnadsandelen vært relativt stabil, som innebærer at arbeidstakerne har tatt del i veksten i verdiskapingen i industrien, sier Øystein Dørum.

Den kostnadsmessige konkurranseevnen, målt ved timelønnskostnadene i norsk industri relativt til timelønnskostnadene i industrien hos handelspartnerne i EU og Storbritannia, omregnet til felles valuta, ble styrket med 9,3 prosent i 2023, hovedsakelig som følge av at valutakursen svekket seg med 9,5 prosent. Veksten i timelønnskostnadene i norsk industri i fjor anslås å ha vært noe lavere enn industrien hos våre handelspartnere i EU og Storbritannia. OECD anslår en lønnskostnadsvekst per sysselsatt hos Norges handelspartnere i 2024 på 4,6 prosent.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har nå anslått konsumprisveksten til 4,1 prosent for 2024. Usikkerheten for 2024 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal prisvekst. Utvalget vil etter planen legge fram et nytt anslag for prisveksten 12. mars.

Se utvalgets pressemelding her.