Kjernekraftrapport: Har kjernekraft en fremtid i Norge?

Det er økende interesse for kjernekraft i Norge. Bakgrunnen for dette er utsiktene til en strammere kraftbalanse i tiden fremover, bekymringen for høyere strømpriser og behov for mer kraft til klimaomstilling og industriutvikling.

Les hele rapporten her. 

Mulig alternativ i fremtiden  

- Rystad Energys analyse viser at kjernekraft ikke er svaret på kraftbehovet mange bedrifter har de neste to tiårene. Vi utelukker ikke at det kan bli aktuelt på lang sikt. Det får tiden vise og om teknologien blir konkurransedyktig, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.

 Hun mener at norske politikerne heller må arbeide for løsninger på kraftbehovet som kan realiseres raskere; som vannkraft, vindkraft – på land og til havs, solkraft og energieffektivisering. En diskusjon om kjernekraft kan bli en avsporing fra hva vi må ha fokus på for å unngå å komme i en kraftkrise.

Faktabasert vurdering  

- Vi har over tid engasjert oss sterkt i arbeidet med å øke krafttilgangen, nå gjennom Kraftløftet sammen med LO og Regjeringen. Når stadig flere peker på kjernekraft som en løsning, har vi vært nysgjerrige, men vi har savnet et faktagrunnlag for å diskutere kjernekraft i en norsk kontekst. Det har Rystad Energy levert, sier hun. 

Rapporten viser at kjernekraft er dyrt, at ny kjernekraftteknologi (små modulære reaktorer (SMR)) tar tid å utvikle og at den antagelig heller ikke vil bli billigere enn konvensjonell kjernekraft. Først når SMR er testet og bevist, kan vi si om det egner seg for Norge. Norge har allerede vannkraft som forutsigbar energikilde i vårt kraftsystem, og de landene som satser på kjernekraft i dag har andre behov enn oss.

Følger utviklingen

- Vi ser også at SMR vil kreve tung statlig støtte og involvering. Tatt i betraktning teknologisk umodenhet, kostnader, tidslinje og norske behov, mener vi at det ikke er riktig at staten prioriterer ressurser på utvikling av kjernekraft nå. Vi støtter samtidig Energikommisjonens anbefaling om å fortsette å følge med på utviklingen av kjernekraft, sier Hauglie.  

Rapporten viser bl.a. at: 

• Kjernekraft er dyrt, og det er usikkert om SMR vil gjøre det særlig billigere. Rystad anbefaler at Norge venter til SMR er bevist, før vi kan si om det er relevant i Norge.
• Kjernekraft vil kreve tung statlig involvering, blant annet på grunn av sikkerhet og lagring av avfall.
• Først på midten av 2030-tallet vet vi nok til å vurdere kostnaden og potensialet til SMR
• Kjernekraft er mulig i Norge, men først ut på 40-tallet
• For noen land kan satsingen på kjernekraft forsvares. Det er land som har behov for grunnlast, det vil si kontinuerlig produksjon av energi, når de skal omstille seg bort fra for eksempel kull, slik som Polen. Dette behovet har ikke Norge, da vi har vannkraft som grunnlast i vårt kraftsystem. 

NHO er teknologioptimist

Hauglie påpeker at NHO er svært opptatt av teknologisk utvikling, og at vi selvsagt ikke utelukker at teknologien innenfor kjernekraft og SMR kommer til å gjøre store fremskritt i årene fremover. Men NHO er også klar på at kjernekraft ikke vil være en løsning på kort sikt. Det må vi ta innover oss nå som kraftbehovet er stort og løsningene på dette behovet diskuteres på mange arenaer. Hun mener at vi ikke må late som at det ligger kortsiktige løsninger her som ikke er realistiske.

- NHO er teknologioptimister, så vi vil absolutt ikke avskrive kjernekraft en gang for alle. Vi må likevel ha et edruelig og faktabasert blikk på dette. Erfaringer viser at både europeiske og amerikanske prosjekter har utfordringer både med kostnads- og tidsoverskridelser for kjernekraft, og SMR ligger fortsatt et godt stykke fram i tid. Vi støtter derfor Energikommisjonens anbefaling om fortsatt å følge med på utviklingen av kjernekraft, men NHO ser ikke grunnlag for å prioritere dette ytterligere nå, slår Anniken Hauglie fast.