Målet er utslippskutt, naturvern og næringutvikling

-Vi så at vi var på stø kurs inn i småbarns-boblen og rekkehus i Oslos forstad, så vi utnyttet den fleksibiliteten pandemien og hjemmekontoret ga oss, og kastet oss på (nesten) første mulighet. Nærhet til vill natur var drivkraften, sier Jon-Kristian Rydningen om valget som førte han og familien til Rauma.

-Vi hadde testet avbøtende tiltak i Oslo allerede ved å bygge en camper-van, og dernest anskaffe en koie i Nordmarka som vi bodde i og pendlet fra i 4 måneder. Men det var altså ikke nok. Etter en rask due dilligence av byer og bygder med rå natur og kollektivtransport, så vi at Isfjorden var eneste alternativ. Vi kjente ingen på forhånd, men hadde en fornemmelse av at vi ikke var alene om å finne Isfjordens særegenheter for attraktive, og det har stemt på en prikk. Faktisk overgått våre forhåpninger en masse, sier han.  

Nå er de godt plassert i den nye hjembygda. Jon-Kristian er utdannet siviløkonom fra NHH og skrev masteroppgave om sirkulær økonomi. I 2016 var han trainee ved ambassaden i Kuala Lumpur i Malaysia. De siste fire årene har han jobbet i konsulentselskapet Ernst&Young med miljø- og bærekraft.   

Bærekraftsløftet – et partnerskap 

Den nye jobbhverdagen for Jon-Kristian er i Bærekraftsløftet. Det er et nasjonalt partnerskap mellom KS, NHO og LO.  

Bærekraftsløftet Møre og Romsdal er et regionalt prosjekt som skal støtte aktører i regionen, inkludert kommunene, med oppnåelse av FNs Bærekraftsmål gjennom å identifisere felles utfordringer og fokusområder, og ved å skape felles møteplasser for kommune og næringsliv. Bærekraftsløftet skal være en sentral støttespiller i å løse samfunnsutfordringer samtidig som det skapes større markeder for bedrifter. 

En vinn-vinn situasjon 

Motivasjonen for å jobbe med Bærekraftsløftet i Møre og Romsdal forklarer Jon-Kristian slik:   

-Gjennom min gamle jobb hadde jeg fått jobbet med det offentlige og med flere lokale bedrifter. Så jeg visste at fylket hadde uttalte ambisjoner på bærekraftsområdet, og gründerånden i regionen er vel alle kjent med. Etter å ha snakket med prosjekteierne i Bærekraftsløftet fikk jeg troen på at dette var en stilling der jeg både kunne utnytte min kompetanse og samtidig få unik innsikt i norsk distriktspolitikk og lokal næringslivsteft. En vinn-vinn jeg bare måtte gå for, sier han.  

 Du er i startfasen, hva gjør du på i arbeidsdagen din? 

 -Det handler mye om å bli kjent med de ulike aktørene i regionen, rolleavklaringer og samarbeidsområder. Møre og Romsdal består av snart 27 kommuner med demografiske og geografiske særegenhet som jeg må bli kjent med. Det er et utall politikere, direktører, utvalg og nettverk som det skal koordineres med, samtidig som jeg må få i gang noen prosjekter. Det haster, både med tanke på omstillingen vi står overfor og fordi jeg er utålmodig av natur, sier han.  

Prosjektet er 3-årig, i første omgang. Hva håper du er status i arbeidet om tre år? 

 -Det er jo det vanskelige spørsmålet som står som et av de første og største punktene jeg skal løse gjennom kartleggingen disse første månedene! Et par overordnede tanker har jeg likevel. For det første håper jeg at jeg kan se tilbake på en givende arbeidshverdag der vi har skapt målbare resultater i form av utslippskutt, naturvern og næringslivsutvikling. Jeg vet at det vil ta tid å sette rammene for prosjekter, så totalen vil neppe være enorm i løpet av tre år, men at vi har kommet i gang med ambisiøse, grønne prosjekter, er et minimum, sier han.  

Jon-Kristian har kontorplass på Framtidslaben i NMK-bygget i Ålesund.