Hva skal jeg velge etter 10. klasse?

Publisert

Ingen kan spå fremtiden, og vi vet at ting vi ikke trodde ville skje, det skjer.  Likevel har tiden nesten aldri egnet seg bedre enn nå – til å ta utdanning!

Ingen kan spå fremtiden, og vi vet at ting vi ikke trodde ville skje, det skjer. Likevel har tiden nesten aldri egnet seg bedre enn nå – til å ta utdanning!

Dette spørsmålet er det mange ungdommer som stiller seg akkurat nå. Det er ikke mange uker igjen nå. Tre utdanningsprogram kan de ønske seg.

Kronikk av Jon Kristiansen NHO og Iver Erling Støen LO

Hva skal jeg velge etter 10. klasse?

Dette spørsmålet er det mange ungdommer som stiller seg akkurat nå. Det er ikke mange uker igjen nå. Tre utdanningsprogram kan de ønske seg. De fleste kommer inn på førsteønsket.
1. februar og 1. mars trykker de på send, og så er det bare å vente til juli, da kommer svaret. 
De fleste trives godt i videregående skole, og de aller fleste fullfører og består og er klare for jobb eller mer utdanning etter tre eller fire år med videregående opplæring. 

Vi i NHO og LO håper voksne vil ta seg tid til å snakke ordentlig med årets 10. klassinger om valg av videregående i de nærmeste ukene, og hverdagen kan være et godt kompass for valg av utdanning.

Vi er i et hus. Det er bygget og det skal holdes ved like. Til det trengs ingeniører og arkitekter, elektrikere og tømrere, snekkere og rørleggere, murere, malere og andre fagfolk.
Vi spiser mat som er dyrket av agronomer, foredlet av matindustrien, som fraktes og selges av en rekke bransjer og profesjoner. Hver dag er noen i barnehagen, på skolen eller på et sykehjem.

Vi skal lære hele livet, mange har behov for omsorg og helsehjelp. Her jobber et mangfold av ansatte med kompetanse på alle nivåer. Bilen, sykkelen eller toget vi bruker til og fra jobb, veiene, kulturopplevelser og TV-sendingene med nyheter og filmer. Lite av dette bli borte med det første.  

De helt vanlige jobbene vil bestå, men de vil hele tiden være i utvikling. Det kommer nye verktøy, nye metoder, modeller og krav. At unge lærer om innovasjon og entreprenørskap er derfor veldig viktig, for arbeids- og næringslivet er alltid i utvikling, og de ansatte gir og får livslang læring. Videregående opplæring er bare begynnelsen.

NHO og LO sitt budskap er derfor først og fremst å motivere unge til å jobbe seriøst med skole og læretid. Hver time i døgnet som blir brukt til skole og studier, teller. Belønningen er et kompetansebevis, et vitnemål, eller et fag- eller svennebrev i bagasjen.  

Det som NHOs kompetansebarometer viser skiller seg ut, er realfag og teknologi. Her trenger vi både jenter og gutter på banen. Kanskje det er nettopp din ide som bidrar til å løse fremtidens klimautfordringer?

Det er også et faktum at for få ungdommer velger yrkesfag. Det er like stort behov for dem, som de med høyere utdanning. Det er mange fordeler med å velge et yrkesforberedende program. To år på skole, og to år i lære er en svært god start også for mange av de elevene som i dag velger studieforberedende, men i utgangspunktet ikke er motivert for å ta bachelor eller master etterpå.

Hva med læreplassen, tenker du kanskje?
Mange bedriftsledere leter akkurat nå etter lærlinger som har gått bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi eller teknologi og industrifag. Det er også svært mange lærlinger som hvert år får lærekontrakt innen helse- og oppvekstfag og innen fag som frisør, salg, informasjonsteknologi, naturbruk og mat.

I koronatiden er det vanskelig for hoteller og restauranter, men matfagene har stort mangfold og har mange ulike lærebedrifter. Reiselivet i Innlandet er dessuten inne i en spennende omstilling, og mye vil skje innen årets 10. klassinger skal søke jobber.

Ingen kan spå fremtiden, og vi vet at ting vi ikke trodde ville skje, det skjer.
Likevel har tiden nesten aldri egnet seg bedre enn nå – til å ta utdanning!

Vi ønsker alle voksne som skal snakke med ungdom nå, og siden hjelpe dem med utdanning, lykke til.