Foto: RicardoPhoto
Små- og mellomstore bedrifter (SMB) er motorer som driver lokalsamfunn, skaper arbeidsplasser og bidrar til økonomisk vekst i Innlandet. Likevel møter mange SMB daglige utfordringer som kunne vært unngått om de hadde hatt tilgang på riktig kompetanse.
For at hverdagen skal bli enklere og sikrere for disse bedriftene, må vi sørge for at de får tak i medarbeidere med den kompetansen de trenger. Her spiller politikerne i Innlandet fylke en viktig rolle: De må sørge for at dimensjoneringen i videregåendeskole går i takt med bedriftenes behov.
Kompetansekrise i SMB-sektoren
Mange SMB sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Dette gjelder spesielt innen tekniske fagområder, håndverksfag og IT. Konsekvensene av denne mangelen er at bedriftene ikke kan vokse i ønsket tempo, noe som igjen kan hindre innovasjon og konkurransekraft. Det igjen fører til økt belastning på eksisterende ansatte, som da må dekke over flere ansvarsområder enn de egentlig har kompetanse til. I tillegg fører det ofte til at SMB ikke kan delta i konkurransen om arbeidsoppgaver, fordi bemanningen tilsier at de verken har kapasitet eller rett kompetanse.
Ny skole- og tilbudsstruktur
Forslag til ny skole- og tilbudsstruktur ble lagt fram for politikerne i april 2024. Prosessen med ny skole- og tilbudsstruktur i Innlandet ble satt i gang fordi det blir færre elever i videregående opplæring. Dette fører til at fylkeskommunen får mindre penger fra staten til å drive skolene. Færre elever gir altså strammere økonomi. Saken vil være på høring i perioden 1. mai–31. august 2024. Etter høringsfristen skal saken gjennom flere utvalg før den endelig vedtas av fylkestinget i oktober. Det er et mål om at ny skole- og tilbudsstruktur skal iverksettes fra høsten 2025. Nå som dette er i støpeskjeen er det viktig at bedriftene sine behov for kompetanse blir synliggjort.
SMB trenger fylkespolitikerne i Innlandet på laget for å sikre en god balanse mellom utdanningstilbud og bedriftenes behov. Basert på denne innsikten må utdanningskapasiteten justeres. Konkret betyr dette å øke kapasiteten i yrkesfaglige utdanningsprogrammer som bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og informasjonsteknologi. Det er også viktig å styrke samarbeidet mellom skoler og næringsliv for å sikre at læreplanene er relevante og oppdaterte. Ved å la flere elever kombinere skole og praksis i bedrift får de verdifull arbeidserfaring og er klare til å møte arbeidslivets krav når de er ferdig utdannet.
En slik tilnærming vil ikke bare styrke SMB-sektoren, men også bidra til å redusere arbeidsledigheten blant unge. Dette er viktig når også flere ungdommer i Innlandet står utenfor arbeidslivet. Når ungdommen utdannes til jobber som etterspørres, øker sannsynligheten for at de får en relevant jobb etter endt utdanning.
Veien videre
Det er derfor viktig at politikerne i Innlandet prioriterer utdanning som en strategisk investering i regionens fremtid. For Innlandet sin del er disse beslutningene rett rundt hjørnet! Dette innebærer å sette av nødvendige ressurser til å styrke yrkesfagene, oppdatere læreplaner og sikre gode praksismuligheter for elever. Samtidig må næringslivet være villige til å bidra med innsikt og samarbeid for å sikre at utdanningen holder høy kvalitet og relevant. Fremtidens arbeidskraft begynner sin reise i dagens klasserom i hele Innlandet.
Av Sissel Opshaug, leder i Primar og Jon Kristiansen regiondirektør NHO Innlandet