At en kommune eller et fylke kommer dårligere ut i rangeringen, betyr ikke nødvendigvis at utviklingen innenfor kommunen/fylket har vært negativ på alle områder som blir målt, men det viser en retning som bør mane til å stanse opp, reflektere over situasjonen, og handle. I Kommune-NM indekserer vi utviklingen innenfor hver indikator både over tid og mellom kommuner. Dette gjør det mulig å se på utvikling i en kommune eller et fylke over tid, uavhengig av rangering.
– Kommuner som legger til rette for god næringsutvikling bidrar ikke bare til at bedriftene får bedre inntekts- og konkurranseforhold, men også til flere arbeidsplasser, mer bosetning og levende og attraktive lokalsamfunn. I tillegg gir det økte inntekter til kommunen. Samspillet mellom offentlig og privat virksomhet er alfa og omega for vekst og utvikling av kommunene. Resultatene fra Kommune-NM bekrefter at flere kommuner har en vei å gå, og det må kunne forventes at de starter denne vandringa snarest. Jo dypere ned i grøften en faller, jo vanskeligere blir det å komme seg opp igjen av den. Samtidig går det bra for flere kommuner, så det bør kunne høstes erfaring fra disse, sier regiondirektør Jon Kristiansen.
Samlet sett – slik er utviklingen i Innlandet
Totalt sett i Innlandet ser i vi i år, som i fjor, at Hamar troner øverst i Innlandet. I Innlandet er plasseringen totalt slik: Hamar (26), Lillehammer (50), Gjøvik (64), Tynset (79), Alvdal (86) og Ringsaker (87) er inne på topp 100 i Norge Pilene viser endring fra fjoråret. Pilene viser endring fra fjoråret. Grå pil viser liten endring (under 10 plasser), gul pil viser større endring (mellom 10 og 75 plasser) og grønn/rød pil viser stor endring (over 75 plasser). Bakgrunnsfargen viser første, andre og tredje plass.
Innlandets beste plassering, 11. plass i næringsliv og kommuneøkonomi
Innlandet er på plass nummer 12 av i alt 15 fylker. Før Troms og etter Telemark. Innlandets beste plassering er en 11. plass i næringsliv og i kommuneøkonomi. mens fylket kommer på 12. plass i kategorien arbeidsmarked og demografi.
Fylket får nest sisteplass i kategorien kompetanse. Dette til tross av at fylket har en relativt høy andel sysselsatte med fagbrev (4. plass). For sysselsatte med minst 4 år høyere utdanning, og sysselsatte med teknisk og naturvitenskapelig utdanning ligger Innlandet på henholdsvis 14. plass og 15. plass blant fylkene.
På arbeidsmarked trekker lav sysselsettingsandel ned med en 10. plass. Samtidig har Innlandet, sammen med Agder, den høyeste uføreandelen blant fylkene. På den andre siden har fylket relativt lav arbeidsledighet, 1,6 prosent, mot 1,9 prosent for hele landet og ender på en 5. plass i denne indikatoren.
I kategorien demografi får Innlandet 8. plass i kategorien netto innflytting, og 12. plass i kategorien befolkningsvekst. Innlandet-kommunene har stor andel eldre i befolkningen og fylket har den laveste andelen unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken blant fylkene. Denne måler innbyggere i alderen 26-35 år relativt til innbyggere 56-65 år. Mens andelen på landsbasis er 115,8 prosent, er den 84,4 prosent i Innlandet. En eldre befolkning legger også press på kommuneøkonomien. Andelen over 80 år i befolkningen 20 år frem i tid i Innlandet er nest høyest i landet på 14,4 %. I landet som helhet er andelen 11,4 %. Samtidig ligger Innlandet på en 4. plass innenfor kommunal betalingsevne og resultatgrad.
Innenfor Næringsliv holder Innlandet en 11. plass. Beste plassering foruten eiendomsskatt på næring (6. plass) er på indikatoren for næringslivsvariasjon der fylket kommer på 10. plass.
Gausdal, Etnedal, Rendalen, Lesja og Tolga - størst fremgang fra i fjor
De kommunene som har størst fremgang siden i fjor er flere av de mindre kommunene. Gausdal har klatret 40 plasser på landsbasis fra i fjor. Etnedal har klatret 35 plasser, Rendalen har klatret 34 plasser, Lesja har klatret 30 plasser, mens Tolga har klatret 29 plasser.
– Det er gledelig å se en positiv utvikling for de mindre kommunene, sier Kristiansen.
Tolga, Etnedal Lesja, Dovre, og Rendalen - størst fremgang siste seks år
Tolga har klatret 72 plasser, Etnedal 72 plasser, Lesja 40 plasser, Dovre 51 plasser, mens Rendalen har klatret 27 plasser. Dette er de 5 kommunene i Innlandet som har hatt størst fremgang siste seks årene.
– Her ser vi en utvikling som viser at langsiktig jobbing gir resultater, sier Kristiansen.
Hamarregionen – Hamar på topp i Innlandet
Hamar klatrer 11 plasser og holder plass nummer 26 i årets kåring på landsbasis. Kommunen har særlig hatt forbedring innenfor arbeidsmarked og kommuneøkonomi. Innenfor resultatgrad har kommunen klatret fra en 258. plass i fjor til en 73. plass i år. Kommunen har netto innflytting og befolkningsvekst. Kommunen gjør det best innenfor arbeidsmarked og har landets femte høyeste sysselsettingsandel. Sykefraværet er også relativt lavt. Til gjengjeld er arbeidsledigheten og uføregraden relativt høy. Kommunen har svært høy andel sysselsatte med minst 4 års høyere utdannelse (13. plass i landet), men svært liten andel sysselsatte med bestått fagprøve (329. plass i landet). Relativt lav andel privat sysselsetting trekker ned på næringslivsområdet. Det private næringslivet i kommunen er imidlertid variert, og kommunen holder en 13. plass på indikatoren næringsvariasjon.
Ringsaker som er på 6. plass i fylket, og 87. plass nasjonalt. Tilsvarende som Gjøvik har Ringsaker god næringsvariasjon og lave kommunale administrasjonsutgifter. Kommunen har også en høy andel privat sysselsetting.
Regionens øvrige kommuner sin plassering i KommuneNM (landsbasis):
- Hamar (26)
- Ringsaker (87)
- Stange (202)
- Løten (228)
Kongsvingerregionen – fremgang Kongsvinger
Kongsvinger er nummer 21 i Innlandet, og 218 på landsbasis. Kommunen scorer relativt sett best på næringsliv og kommuneøkonomi.
Regionens øvrige kommuner sin plassering i KommuneNM (landsbasis):
- Kongsvinger (218)
- Sør-Odal (255)
- Grue (309)
- Åsnes (319)
- Våler (329)
- Eidskog (334)
- Nord-Odal (339)
Østerdalen – Tynset og Alvdal inne på topp 100 i landet
Tolga klatrer mest i Innlandet, 72 plasser frem de siste 6 årene.
Tynset er på 4. plass i fylket, og 79. plass nasjonalt. Kommune kommer på en nasjonal 26. plass i kategorien arbeidsmarked som trekkes opp av den 16. høyeste sysselsettingsandelen i landet. Uføreandelen er også relativt lav (58. plass i landet). Kommunen har relativt lav andel sysselsatte i privat sektor, og lavt inntektsnivå, som trekker ned i kategorien næringsliv til en 206. plass.
Alvdal er på 5. plass i fylket, og 86. plass nasjonalt. Alvdal får 18. plass nasjonalt i kategorien arbeidsmarked. Sykefraværet er svært lavt, arbeidsledigheten er lav og sysselsettingsandelen høy. Kommunen har en relativt stor andel sysselsatte med bestått fagprøve. På den andre siden er andelen sysselsatte med minst 4 års høyere utdannelse lav. Kommunen kommer på 37. plass i kategorien befolkningsvekst, men har samtidig en høy andel eldre i befolkningen, og lav andel unge i arbeidsstyrken.
Tolga er på 7. plass i fylket og på 112. plass nasjonalt. Kommunen har klatret 29 plasseringer siden i fjor og gjør det særlig bra innenfor arbeidsmarked med en nasjonal 17. plass. De har klatret 72 plasser de siste seks årene. Kommunen har det 4. laveste sykefraværet i landet og den 12. laveste uføregraden. På den andre siden har Tolga svak resultatgrad og høye administrasjonsutgifter, og kommer på 280. plass i kategorien kommuneøkonomi.
Elverum er på 10. plass i fylket, og 151. plass nasjonalt. Kommunen har god næringslivsvariasjon og en relativt ung befolkning, som slår positivt ut på både kommuneøkonomien og på andelen unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken. Elverum har en høy andel sysselsatte med minst 4 års høyere utdannelse, men en relativt lav andel sysselsatte med bestått fagprøve.
Kommunene under 6000 innbyggere
Norge har 194 kommuner under 6000 innbyggere. Tynset er nummer 11 av disse, Alvdal nummer 15.
Kommuner på 2500 eller færre innbyggere
Norge har 105 kommuner under 2500 innbyggere. Alvdal er her på 3. plass og Tolga nummer 8.
Regionens øvrige kommuner sin plassering i KommuneNM (landsbasis):
- Tynset (79)
- Alvdal (86)
- Tolga (112)
- Elverum (151)
- Os (210)
- Åmot (257)
- Trysil (262)
- Folldal (293)
- Rendalen (301)
- Stor Elvdal (343)
- Engerdal (350)
Gudbrandsdalen – Lillehammer 2. plass i fylket
Gausdal og Dovre har mest fremgang. Gausdal frem 40 plasser fra i fjor, Dovre frem 51 plasser de siste seks årene.
Lillehammer er på 2. plass i fylket, og 50. plass nasjonalt. Lillehammer holder seg ganske stabilt i midtre del av topp hundre. Best gjør Lillehammer det innenfor arbeidsmarked, på 41. plass med høy sysselsetting. Lillehammer ligger på en 15. plass i landet med andel sysselsatte med minst 4 års høyere utdannelse. På den annen side er andelen med bestått fagprøve svært lav. Her rangerer Lillehammer på en 336. plass.
Ringebu er på 9. plass i fylket, og 144. plass nasjonalt. Kommunen gjør det best i kategorien næringsliv, og svakest i kategoriene demografi og kompetanse. Ringebu har lav andel sysselsatte med minst 4 års høyere utdannelse (320. plass i landet). Samtidig har kommunen høy andel sysselsatte med bestått fagprøve (83. plass i landet). Sysselsettingsandelen er høy, og arbeidsledigheten er relativt lav, selv om sistnevnte har økt det siste året. Ringebu kommer på 71. plass i indikatoren for arbeidsledighet. Likevel er uføreandelen relativt høy, som trekker kommunen ned til 157. plass i kategorien arbeidsmarked totalt sett.
Kommunen som har klatret flest plasseringer i år er Gausdal som i år ender på en 163. plass, opp 40 plasseringer fra i fjor. Gausdal har forbedret plasseringen i de fleste områdene, men særlig i kategorien kommuneøkonomi der resultatgraden er forbedret i år.
Regionens øvrige kommuner sin plassering i KommuneNM (landsbasis):
- Lillehammer (50)
- Ringebu (144)
- Gausdal (163)
- Lesja (195)
- Dovre (197)
- Øyer (207)
- Lom (246)
- Nord-Fron (254)
- Skjåk (267)
- Sel (271)
- Sør-Fron (280)
Vest Oppland – Gjøvik på 3. plass i Innlandet
Gjøvik klatrer mest, frem 14 plasser fra i fjor.
Gjøvik er på 3. plass i fylket, og 64. plass nasjonalt. Kommunen gjør det jevnt over greit i de fleste kategoriene. Gjøvik har god næringslivsvariasjon (15. plass) og gjør det relativt godt innenfor alle indikatorene for kommuneøkonomi. Det er områdene næringsliv (75. plass) og kommuneøkonomi (35. plass) som utpeker seg med gode plasseringer. Kommunen har lav andel sysselsatte med fagbrev (300. plass). Innenfor arbeidsmarked har kommunen høy sysselsettingsandel, men til gjengjeld høyt sykefravær, høy arbeidsledighet og høy uføreandel.
Vestre Toten er på 8. plass i fylket, og 116. plass nasjonalt. Vestre Toten har høy andel sysselsatte med teknisk og naturvitenskapelig utdanning. Andelen sysselsatte med minst 4 års høyere utdannelse og andelen sysselsatte med bestått fagprøve er lavere. Kommunen har også en relativt stor andel unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken og høy sysselsettingsandel, men trekker noe ned som følge av høy andel uføre og høyt sykefravær.
Regionens øvrige kommuner sin plassering i KommuneNM (landsbasis):
- Gjøvik (64)
- Vestre Toten (116)
- Gran (203)
- Østre Toten (230)
- Nordre Land (289)
- Søndre Land (347)
Valdres – Etnedal mest frem i Innlandet
Etnedal går frem 35 plasser fra i fjor og hele 72 plasser frem siste 6 år.
Kommunen som har falt flest plasseringer i årets kåring er Vang på 225. plass, ned 59 plasser fra i fjor. Kommunen har svekket seg mest innenfor demografi og kommuneøkonomi. Vang ligger på en 307. plass innenfor kommunale administrasjonsutgifter, og på en 353. plass innenfor netto innflytting. Kommunens høyeste plassering er innenfor kommunal betalingsevne med en 21. plass.
Regionens øvrige kommuner sin plassering i KommuneNM (landsbasis):
- Øystre Slidre (164)
- Nord Aurdal (178)
- Etnedal (224)
- Vang (225)
- Vestre Slidre (240)
- Sør Aurdal (311)
Fakta om årets Kommune-NM
Kommune-NM er en årlig rangering av de økonomiske prestasjonene og rammebetingelsene for næringslivet i norske kommuner. Kommune-NM 2023 dekker fem temaområder: Næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Kommune-NM er utelukkende basert på kvantitative data, hentet fra offisielle statistikker. Årets kåring baseres på tall for 2023. Kommune-NM omfatter også tidsserier tilbake til 2016, slik at det er mulig å analysere utvikling over tid på de ulike områdene.
Kommune-NM måler ikke politikk eller næringsvennlighet direkte. Kommuner som rangeres høyt i Kommune-NM har gjerne høy yrkesdeltakelse, høy andel private jobber, en ung og kompetent arbeidsstyrke, høy næringsvariasjon og god kommuneøkonomi.
