Foto: Moment
Norge er på vei mot et kraftunderskudd, noe som setter både bedrifter og arbeidsplasser i spill. Behovet for strøm øker nå så voldsomt, at vi allerede om 2-3 år vil bruke mer strøm enn vi produserer.
Enkelte stemmer i kraftdebatten hevder at Norge bør sette en strek over nye arbeidsplasser, næringer og elektrifisering, slik at vi slipper å øke krafttilgangen. Vi kan klare oss uten datasentre, batterifabrikker, hydrogen- og ammoniakkfabrikker, og bør droppe kraft fra land til sokkelen. Det er en skummel strategi. Disse stemmene overser kraftbehovet i eksisterende industri og næringsliv, og de undervurderer kraftbehovet i klimaomstilling, digitalisering og kunstig intelligens.
Norge er på vei mot et kraftunderskudd, noe som setter både bedrifter og arbeidsplasser i spill. Behovet for strøm øker nå så voldsomt, at vi allerede om 2-3 år vil bruke mer strøm enn vi produserer. Vannkraftlandet Norge er i ferd med å gå tom for strøm. Kraftlinjer og kabler til Sverige og kontinentet vil sikre at det ikke blir mørkt og kaldt i Norge. Men de stabile og lave strømprisene vi har hatt, vil fremover variere mer og bli likere- og kanskje også høyere, enn resten av Europa. Eneste måten å hindre det på, er å bruke strømmen vi har mer effektivt, øke kraftproduksjonen, forsterke kraftnettet, og opprettholde et nasjonalt kraftoverskudd.
Kraftbehovet øker av tre viktige grunner: Klimaomstilling, digitalisering og nye industrisatsinger. Nøkkelen til en vellykket energipolitikk, ligger i å forstå disse tre årsakene, se dem i sammenheng, og så handle. Handlingslammelse er også et valg. Dersom vi velger å sitte stille, og ikke gjøre noe, er risikoen stor for at havner i en kraftkrise.
Klimaomstilling og digitalisering øker etterspørselen etter industrivarer som batterier, hydrogen og ammoniakk. Batteriproduksjon er kraftkrevende, og Norge har gode forutsetninger for å bidra, og delta i den verdiskapingen. Hydrogen er en energibærer som kan brukes til å kutte utslipp der hvor elektrifisering ikke er mulig. Det gjelder blant annet prosessindustrien og deler av transportsektoren.
Hva betyr alt dette for kraftsituasjonen i Norge? Klimaomstilling, digitalisering og nye industrisatsinger gjør at etterspørselen etter kraft øker voldsomt. Industrien står for den største etterspørselen, etterfulgt av hydrogenprosjekter og datasentre. Dersom alle som ønsker strøm, hadde fått tilgang, måtte vi doblet strømproduksjonen. En tredjedel av det ønskede forbruket har fått reservert plass i kraftnettet, som gir en rett til å bruke strømmen de har søkt om. Det gjør at vi med sikkerhet kan si at dagens kraftoverskudd vil være borte om 2 år.
Så hva er løsningen? Det enkle svaret er at vi trenger mange ulike løsninger, og at vi trenger dem raskt. Energieffektivisering er en av de viktigste, som kan bidra mye på kort sikt. NHO og LO foreslår å sette et absolutt mål om redusert energibruk i bygg.
Men dette er ikke nok. Vi må også bygge ut mer fornybar kraft og det haster. LO og NHO foreslår å bygge ut mer vannkraft, primært opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk. I tillegg vindkraft på land, solkraft på bygninger og bakken havvind. Dette skjer ikke av seg selv, men krever raskere prosesser, og at investeringene som skal gjøres er lønnsomme. I tillegg må vi øke fjernvarmeproduksjonen der hvor det er mulig, for å frigjøre strøm som i dag brukes til oppvarming på de kaldeste dagene.
De enkle løsningene som tar utgangspunkt i prinsipiell motstand mot vindkraft, kraftlinjer og kraftutveksling finnes ikke. Svaret er at vi trenger mange ulike løsninger, og at vi trenger dem raskt. Da sikrer vi gamle og nye bedrifter; gamle og nye arbeidsplasser.
Av Jon Kristiansen, regiondirektør i NHO Innlandet og Iver Erling Støen, regionleder i LO Innlandet
