Stort behov for flere søkere til yrkesfagene. Foto: Benjamin A. Ward
NHO Arktis har gjennom Yrkesopplæringsnemnda levert høringssvar på hvordan skoletilbudet for 2023/2024 i Troms og Finnmark bør tilpasses arbeidslivets behov. Vi etterlyser en tydeligere satsning på yrkesfag!
Yrkesopplæringsnemnda oppdrag er å fremme arbeidslivets og lærlingers behov og synspunkter. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringen, og jobbe for at arbeidslivets behov blir ivaretatt i fastsettingen av utdanningstilbud. Det vil vi gjøre i dette innspillet.
Yrkesopplæringsnemnda i Troms og Finnmark mener behovet i arbeidslivet må være det førende kriteriet for dimensjonering av opplæringstilbudet. Skolens oppgave er å kvalifisere personer til en jobb i arbeidslivet. Dette prinsippet er partene i arbeidslivet forent om, og mener det må tillegges større vekt ved utforming av skoletilbudet 2023/2024.
Vi utdanner stadig flere, men kompetansegapet i arbeidslivet er likevel økende. Den viktigste rekrutteringen for de fleste bedrifter skjer lokalt. Det er derfor svært viktig at utdanningstilbudet lokalt tar utgangspunkt i arbeidslivets behov. Arbeidsmarkedet har et større behov for personer med fagbrev enn det som utdannes i dag. Yrkesopplæringsnemnda savner en større satsing på yrkesfagstilbudet.
Yrkesopplæringsnemnda har vært i dialog med bedrifter, bransjeorganisasjoner og opplæringskontor for å samle flest mulig stemmer inn i dette innspill. Vi vil i dette innspillet gi noen overordna tilbakemeldinger samt konkrete innspill innfor det enkelte studietilbud vi forventer blir vurdert.
Yrkesopplæringsnemnda ønsker en forutsigbar tilbudsstruktur som både elever og ansatte i skolen kan innrette seg etter.
Det er positivt at TFFK imøtekommer arbeidsmarkedets behov og oppretter nye utdanningstilbud innfor flere yrkesfaglige programområder. Det er bra det legges til rette for kryssløp fra studieforberedende til yrkesfaglige linjer for å sikre flere lærlinger. Tilbudet innfor studieforberedende program er høyt i Troms og Finnmark, og yrkesopplæringsnemnda mener det er svært viktig at utdanningstilbudet i større grad tilpasses det behov arbeidslivet har.
I saksfremlegget til opplæringstilbud Troms beskrives utdanningskapasitet og bransjer. I beskrivelsen av bransjer stiller vi oss undrende til noe av det som nevnes. Eksempelvis er beskrivelsen under Elektrofag og Datateknologi noe bransjen ikke kjenner seg igjen i, og noe av det som nevnes er direkte feil. Innfor Restaurant- og matfag nevnes bakerier i Harstad, men det store behovet bakeriene i Tromsø har, eller hvilke rekrutteringsutfordringer restaurantbransjen i hele Troms har, omtales ikke. Behovet for faglærte innen Salg, Service og Reiseliv har tatt seg betydelig opp etter pandemien, og reiselivsnæringen opplever igjen gode besøkstall. I dokumentet nevnes situasjonen før pandemien, men hvilke behov bransjen har fremover nevnes ikke. Innen Teknologi og industrifag treffer beskrivelsen langt bedre.
Yrkesopplæringsnemnda mener det må ligge en grundigere analyse/kunnskapsgrunnlag bak dimensjoneringen av opplæringstilbudet i Troms og Finnmark.
Det poengteres av TFFK at produksjonen av lærlinger i Finnmark er lavere enn etterspørselen og det er behov for flere lærlinger i Finnmark. YON forventer at utdanning Finnmark i større grad imøtekommer dette behovet ved å utdanne flere innfor yrkesfaglige programområdet. Vi må jobbe sammen for å sikre flest mulig utdanning og jobb, men da må utdanningsavdeling i Finnmark i større grad tilpasse utdanningstilbudet etter det reelle arbeidsmarkedsbehovet. Det foreligger nyttige innspill fra de videregående skolene, men vi savner en analyse av arbeidsmarkedet, som elevene skal utdanne seg til.
Flere læreplasser og flere må ut i lære.
Formidlingstallene viser at det det jobbes godt med formidling til læreplass. Etterspørselen etter fagutdannede er større enn det utdanningstilbudet vi har. Dette er den yrkesgruppen med høyest etterspørsel i vårt arbeid- og næringsliv. Yrkesopplæringsnemnda mener vi må forsterke arbeidet innen tre områder: Først og fremst må vi rekruttere flere til yrkesutdanninger. Her må ungdom, voksne og de som står med en fot utenfor arbeidslivet og de som ønsker å re-kvalifisere seg få mulighet til å fullføre en yrkesfaglig utdanning. Utdanningstilbydere må vise større fleksibilitet innfor rammeverket, for å sikre at flere får mulighet til å fullføre et tilpasset utdanningsløp. For det andre må det rekrutteres flere læreplasser i privat- og offentlig sektor. Og for det tredje må vi øke fullføringsandelen i Troms og Finnmark.
Industrien i hele regionen er i vekst, og melder om et stadig økende behov for faglært arbeidskraft. Industriteknologi, transport- og kjøretøyfagene har stort behov for flere fagarbeidere, og vi ser det som helt nødvendig å øke kapasiteten på flere skoler i Troms og i Finnmark. Vi ser eksempelvis en sterk industrivekst i Midt-Troms, samtidig som søkergrunnlaget til vg2 Industriteknologi på Sjøvegan vgs. er lavt. For å sikre flere lærlinger er det ønskelig å se hvordan et tilbud på Senja kan bidra til å utdanne flere. Der det er flere søkere enn skoleplasser må det gis skoletilbud, fordi det er mange ledige læreplasser.
Vg1 Teknologi- og industrifag
Vg2 Industriteknologi, Vg2 Transport og logistikk, Vg2 Kjøretøy, Vg2 Kjemiprosess- og lab.f. Vg2.Arb. maskiner, Vg2 Bilskade, lakk og karosseri, Vg2 Maritime fag.
Behovet for lærlinger og fagarbeidere i bransjen er fortsatt stort, og det er tømrer og anleggsmaskinfører det er størst behov for. Bransjen jobber iherdig med rekruttering. Da må det gis studieplass til alle som søker. Studieplasser kan ikke bli en begrensende faktor. Vi er glade for at TFFK imøtekommer innmeldt behov fra næringslivet og oppretter tilbud innen vg2 Anleggsteknikk, vg2 klima, energi og miljø og vg2 Anleggsgartner.
Vg1 Bygg- og anleggsteknikk,
Vg2: Klima, Energi og Miljø, Vg2 Anleggsteknikk og Vg2 Anleggsgartner
Vg2 Tømrer, veksl.m, Kvaløya vgs.
Behovet for personer med fagbrev er økende i hele næring- og arbeidsliv. Flere bedrifter, i alle næringer, rekrutterer personer med elektro og/eller datateknologiutdannelse. Behovet i arbeidsmarkedet er større enn det som utdannes i dag, og det er nødvendig å øke utdanningskapasiteten i programfagene på alle nivå. Bedriftene melder tilbake at de kan ta imot flere lærlinger.
YON stiller seg undrende til påstanden om at det er forsinkelser i formidlingen. Bedriftene strekker seg langt for å ta inn nye lærlinger på høsten, selv om lærlinger som er i slutten av læretiden ikke skal gå opp til fagprøve før januar-mars året etter. Lærlingtiden er 2,5 år, da må formidlingen skje med det som utgangspunkt. Inntak til vg3 maritime elektrikerfaget må gjøres tidligere enn gjeldende praksis i dag.
Vg1 Elektro og datateknologi
Automasjon/automatisering
Innfor fagområdet vg2 Automatisering ser vi et stort behov fra flere bransjer. Det er behov for å gjøre en større behovsanalyse av utdanningsbehovet for å kartlegge nærmere det faktiske behovet. Dette vil fremlegges TFFK etter hvert.
Vg2 Elenergi og ekom, vg2 datateknologi og elektronikk
Vg3 Maritime elektriker
YON støtter Nordkapp vgs. om opprettelsen av Maritim elektrikerfaget.
Bransjen opplever økende interesse for de blå utdanningstilbudene, noe også søkertallene viser. Bedrifter innen akvakultur melder om et økende behov for folk og har behov for flere utdannende kandidater. Det er høy havbruksvirksomhet i Sør-Troms, med mange ungdommer med god kjennskap til næringen, og derav høy interesse for faget. Men lang skoleveg til Senja gjør at elever velger andre studieretninger som tilbys nærmere deres hjemsted. Det er derfor ønskelig med et utdanningstilbud i Sør-Troms. Bedriftene er utfordret på å gi en garanti for læreplasser. Videre dialog mellom TFFK og bedrifter er ønskelig for å se på mulig utdanningstilbud.
Yrkesopplæringsnemnda mener næringslivet i Alta, bransjeorganisasjoner og Alta vgs ønske om å opprette vg1 IT og Medieproduksjon må imøtekommes. Alta har flere store mediehus, samt et stort IT miljø som etterspør kompetanse og har utfordringer knyttet til rekruttering. Dette har vært et behov over flere år, og flere bedrifter står klare med læreplasser og plasser for praktisk opplæring. Utdanningstilbudet er ikke søkbart i Vest-Finnmark, noe som må gjøres noe med.
Behovet for kokk, servitør og matfaglig kunnskap er stort. Mange bedrifter mistet kompetent arbeidskraft under koronapandemien og rekrutteringsutfordringen ble enda større. Antall ledige læreplasser ligger på et jevnt høyt nivå innen kokk, servitør, baker og matproduksjon. Tromsø har flere store bakeri, Harstad også og Hammerfest ett bakeri som sliter med rekruttering pga manglende utdannende fagfolk. Restaurantbransjen, i hele fylket, mangler både kokk og servitører, og flere større institusjoner melder om behov for kokk, kostvert og matprodusenter.
Vg1 Restaurant- og matfag
Vg2 Baker og Konditor, Vg2 Kokk -og servitørfag og Vg2 Matproduksjon
Reiselivsnæringen opplever igjen vekst, optimisme, og bedrifter som melder om svært gode besøkstall. Denne utviklingen forventer vi vil fortsette fremover. Utfordringen er igjen, mangel på kompetente fagfolk. Utdanningsbehovet er stort, og bedriftene er klare for å rekruttere og ta imot lærlinger.
Vg1 salg, service og reiseliv
Det meldes om stort behov for helsefagarbeider og mulighet for å formidle enda flere til læreplass. En del elever går over til påbygg, og derfor ønskelig at det tas inn noen flere for å sikre flere fullfører sitt fagbrev. Gjelder Alta vgs., Vadsø vgs. og vg2 ved Bardufoss vgs.
- Redusere til én klasse på vg1 ved Breivang vgs.
Kapasiteten på studieforberedende fag i Troms og Finnmark er høy. I Finnmark tilbys det 12,5 klasser og i Troms 23 klasser. Elevtallet i hver klasse er mellom 10-30 stykk. Derav legges det opp til et sted mellom 355 og 1065 utdanningsplasser på vg1. I Finnmark er det 833 avgangselever og i Troms er det 1759 avgangselever i 2023. Andelen som da gis tilbud om e studieforberedende utdanningsløp blir høy.
I Troms tas det ned to klasser på vg1. Det er bra for en bedre dimensjonering av det totale utdanningstilbudet. YON støtter forslaget i tillegg til:
I Finnmark ligger det en økning på 0,5 klasser. Det er ikke i hht. behovet i arbeidslivet.
Utdanningsforbundet Troms og Finnmark støtter ikke Yrkesopplæringsnemnda sitt syn på dimensjonering av studieforberedende tilbud. Utdanningsforbundet er opptatt av at elever velger yrkesfag, men vi ser også at det er behov for å kvalifisere ungdom til høyere utdanning. Det vi mangler er ungdom, med kompetanse innen både yrkesfag, samt høgskole- og universitet. Vi støtter derfor ikke forslagene om reduksjoner i studieforberedende programmer, og ønsker å avvente til etter justeringssaken.
Det er positivt at TFFK ser på videregående opplæring i et helhetlig perspektiv og inkluderer voksnes rett til opplæring som en del av høringen. Det er viktig å gi søkere med voksenrett et godt opplæringstilbud slik at flere får fullført sin formelle utdanning og kvalifiserer seg til en jobb. Det er bra det legges opp til et fleksibelt og tilpasset opplæringsløp, der noe er nettbasert, kveldskurs og/eller stedlig samlingsbasert. Samtidig som det skal være et kvalitativt godt opplæringsløp, må det utvises skjønn og smidighet mht. hvordan tidligere arbeidserfaring, eventuelt nåværende jobb eller annen erfaring skal inkluderes i opplæringsløpet.
Yrkesopplæringsnemnda mener Fagbrev på jobb er en treffsikker ordning som imøtekommer mange av de behovene arbeidsmarkedet har. Nord-Norge har både mange ufaglærte og et stort kompetansegap, og vi anser denne ordningen som en av flere gode tiltak som svarer ut den utfordringen. YON mener ordningen bør prioriteres i kommende budsjett, eventuelt sikre ekstern/statlig finansiering for å sikre flere fagbrev på jobb kontrakter kan tilbys.
Fagbrev til jobb kontrakter bør gis til alle kvalifiserte kandidater, der bedriften kan dokumentere at de kan gi faglig opplæring i bedriften med en faglig leder/ansvarlig.
Med vennlig hilsen
Yrkesopplæringsnemnda (NHO, LO, KS, Utdanningsforbundet, YS, Spekter, Virke, NAV, Elevorganisasjonen, Opplæringskontorene i Troms og Finnmark og Skoleledelsen i TFFK)
