En av de største utfordringene arbeidslivet står overfor, er mangelen på kompetent arbeidskraft. Foto: iStock.
NHO Arktis og LO i Troms og Finnmark stiller seg undrende til prioriteringene for skoletilbudet for skoleår 2022/2023. Fylkesråden for utdanning, Bjarne Rohde utrykker at de arbeider kontinuerlig med å tilpasse tilbud til behov etter arbeid- og næringsliv.
Som parter i arbeidslivet og medlemsorganisasjoner for arbeidsgiver og arbeidstakere er utdanning et veldig viktig område for oss, og helt avgjørende for våre medlemmer at de får tak i den kompetansen de trenger. Derfor er skoletilbud og tilpassing av skoleklasser på de ulike fagområdene noe vi følger nøye.
Det er gledelig at fylkesråden mener at arbeidslivet er det førende prinsippet når de bestemmer hvordan skoletilbudet for neste år skal se ut. Problemet er at det ikke alltid skjer i praksis og man i stor grad har sett bort fra innspill fra arbeidslivet.
Vi opplever at i alt for stor grad at skoletilbudet er basert på søkernes egne ønsker, fordeling mellom skolesteder og økonomi som er det som vektlegges i realiteten. Disse er også viktige føringer, men bør ikke prioriteres foran behovet i arbeidslivet. Arbeidslivets behov blir først relevant når en avgjørelse som oppleves negativt i befolkningen skal forsvares. For utdanning er forberedelse til en jobb – ikke et mål i seg selv.
En av de største utfordringene arbeidslivet står overfor, er mangelen på kompetent arbeidskraft. Når skal vi begynne å ta dette på alvor og faktisk gjøre noe med det? Det holder ikke lenger at fylkesråden bare lytter. Han må vise i handling at skoletilbudene tilpasses arbeidslivets behov.
Ifølge NHOs Kompetansebarometer for 2021 oppgir 2 av 3 NHO-bedrifter å ha et udekket kompetansebehov. Dette bildet forsterkes ytterligere av forventningsbarometeret til Sparebank1 Nord-Norge. Her sier 66 prosent av bedriftene som svarer at tilgangen på arbeidskraft oppleves som «vanskelig» eller «svært vanskelig». I tillegg er elevkullene synkende. Hvilke utdanninger vi gir våre ungdommer har derfor avgjørende betydning for om bedriftene får tak i de folkene de trenger for å levere sine varer og tjenester.
Konsekvensene av udekket kompetansebehov og mangel på arbeidskraft er alvorlige for den enkelte bedrift og for den lokale verdiskapingen. Bedriftene må redusere aktiviteten sin og taper kunder eller markedsandeler. Kommunene får et dårligere tilbud og færre arbeidsplasser. I møte med demografiske endringer, ny teknologi og overgangen til lavutslippssamfunnet må vi satse på kompetanse for å skape et arbeidsliv hvor folk og bedrifter lykkes.
Hvis fylkesråden mener at arbeidslivets behov er det førende prinsippet for tilpassing av skoletilbud er vi klare for et enda bedre samarbeid og tettere dialog. Men da må fylkesråden være forberedt på at utdanningstilbudet vil kunne se annerledes ut.
**
Charlotte Lindquister, NHO Arktis, leder av yrkesopplæringsnemnda i Troms og Finnmark
Stein Kristiansen, LO Troms og Finnmark, nestleder av yrkesopplæringsnemnda i Troms og Finnmark
