NHO Arktis høringsinnspill til nasjonal transportplan 2022-2033

Næringslivets konkurranseforhold må legges til grunn for samferdselsinvesteringer i nord 

Norsk næringslivs konkurranseevne påvirkes av rammebetingelsene. For næringslivet i nord kommer bedre samferdselsløsninger øverst på ønskelisten over rammevilkår som bør bedres. NHOs medlemsbedrifter møter stadig tøffere internasjonal konkurranse og god samferdselsinfrastruktur er en viktig forutsetting for et konkurransedyktig næringsliv.

 Bedrifter i Troms og Finnmark eksporterer varer og tjenester for mellom 18 og 19 mrd. Eksportrettet næring har betydelig reisevei til det europeiske markedet og mengder av ferske råvarer skal nås kvalitetsbevisste kunder i inn- og utland raskt. Arbeidstakere skal også ferdes trygt og effektivt til og fra sitt arbeidssted eller i sin jobb.

 Transportbehovet i årene som kommer vil øke, og det er særlig godstrafikk på veg som er ventet å øke mest. Dette fordi verdiskapingen i vår region øker. Oppdrettsnæringen kan om mulig femdoble sin produksjon, reiselivsnæringen er i sterk vekst, mineralnæringen kan bli en betydelig næring. Flere vekstnæringers økt behov for person- og godstransport vil kreve bedre infrastruktur skal vi realisere disse vekstmålene og skape flere arbeidsplasser.

 Avstandskostnaden for nordnorsk næringsliv er betydelig med lang vei til markedet samt tidkrevende transport. Fremkommelighetsproblemene for transport av varer, gods og personer er i dag betydelig i Troms og Finnmark, særlig vinterstid med stengte fjelloverganger og dårlige kjøreforhold.  Problemer med framkommelighet og punktlighet for godstransport er i hovedsak knyttet til smale tunneler og dårlig vegstandard. Flere sentrale strekninger utgjør betydelige flaskehalser for tunge kjøretøy grunnet kombinasjon av smal veg, krappe kurver og betydelig stigning.

Ulik standard på fylkesveg, riksveg og europaveg skaper også utfordringer for transporten. Det er ikke en helhetlig standard på vegnettet transporten benytter noe som fordyrer transporten. I dag er det ønskelig å benytte modulvogntog, men det er få strekninger i nord der det er tillatt. NHO Arktis mener E6, E8, Rv 94, E45 må være tilgjengelig for modulvogntog. Dette kommer vi tilbake under prioriterte prosjekter.  

 Det er stort vedlikeholdsetterslep på eksisterende infrastruktur - fylkesvegene i særdeleshet. NHO Arktis mener det må etterstrebes en mer helhetlig utbedring av viktige næringstransportkorridorer der det er en gjennomgående standard uavhengig av om det er fylkesveg, riksveg eller europaveg. Dette vil vi omtale nærmere under punktet næringsveger.

 Fra kyst til marked

De tre nordligste fylkene ble i 2014 enig om en felles strategi for samferdselsprioriteringene; Fra kyst til marked. Denne strategien har vært retningsgivende for hvilke veier fylkene skulle satse på. Gjennom godsstrømsanalyser kartla man viktige næringsveger der store volum, og særlig sjømat, blir fraktet fra kysten og ut i markedet. NHO Arktis støtter strategien og mener det er viktig å fastholde på denne i videre arbeid.

Nord-Norge er en viktig region for sjømatproduksjonen i Norge og sjømateksporten har en sentral rolle i verdiskapningen. Den står også for en betydelig andel av vegtransporten til og fra landsdelen og videre til eksportmarkedene. I tillegg er det over lang tid utviklet en betydelig transport med jernbane ut av landsdelen, med Narvik og Kiruna i Sverige som knutepunkt.

Det gjøres forbedringer på stamvegnettet i Nord-Norge, men det er fortsatt mange betydningsfulle flaskehalser som må utbedres om transporten skal bli mer effektiv. Det gjelder opprustning av vegstandard, regularitet for jernbane, åpningstider på grensestasjoner, bedre vintervedlikehold og kolonnekjøring og/eller stengte veier vinterstid.

I 2018 ble det landet 1 546 000 tonn sjømat (havbruk og fiskeri) i Nord-Norge. I Nordland utgjorde det ilandførte volumet 40 prosent, i Troms 35 prosent og i Finnmark 29 prosent. Målt i verdi var Troms det største fylket (40 prosent) etterfulgt av Finnmark (33 prosent) og Nordland (28 prosent).  Dette er betydelige verdier som skaper arbeidsplasser i vår region. Sjømatnæringen planlegger for videre vekst, særlig nordover. Da må ikke infrastrukturen bli en brems for verdiskapningen.

Prioriterte prosjekter:

NHO Arktis vil fremme de mest sentrale investeringsprosjekter som bør realiseres i NTP. Dette er prosjekter som har vært med i flere NTP runder og som er overmoden for realisering. NHO Arktis forventer derfor at disse prosjektene prioriteres raskest i den første NTP perioden. Transporten på disse strekningene øker, og dette er noen av de mest trafikkerte strekningene i Troms og Finnmark legger man godsstrømsanalyser til grunn. NHO Arktis har følgende prioriterte, ikke rangerte, prosjekter som må gjennomføres i første halvdel av neste NTP periode:

E45 Kløfta

Strekningen er den viktigste langtransportruta til Finnmark og en viktig transportkorridor i aksen Hammerfest-Alta-finskegrensen. På denne strekningen fraktes det sjømat for millioner ut av Norge til kontinentet. På denne strekningen er det den eneste døgnåpne tollstasjonen og benyttes derfor i stor grad av transportører som frakter varer ut og inn av Finnmark. Derfor må veistrekningen tilrettelegges for modulvogntog til Vest-Finnmark, noe som vil styrke konkurransekraften til transport- og eksportnæringen og samtidig være fordelaktig miljømessig. E45 Kløfta er svært rasutsatt og mener det må skje en fortgang i arbeidet med rassikring.

Målsetningen med prosjektet er å bygge ny veg på grunn av den høye skredfaren og den dårlige vegstandarden på strekningen. Vegen er sikkerhetsmessig utfordrende, og stigningsforholdene er krevende for fremkommeligheten vinterstid.

RV94 Hammerfest - Skaidi

RV 94 er i likhet med E45 Kløfa en viktig sjømatkorridor i Finnmark. I tillegg fraktes flytene naturgass (LNG) ut av Hammerfest via RV94. Hammerfest er også et viktig logistikknutepunkt som generer et stort transportbehov. Om lag 50 vogntog frekventerer RV94, hver dag. Det er også den eneste vegen inn og ut av Hammerfest. Hammerfest vil styrke sin posisjon opp mot olje og gass industrien, samtidig som det satses på sjømat. Men en stor flaskehals er RV94.

Vegen er ikke dimensjonert for store vogntog og NHO Arktis mener det er kritisk at parsellen Jansvannet-Akkarfjord igangsettes i tidlig fase og resten av strekningen oppgraderes for å bedre standarden.

Målet med prosjektet er å etablere en sikker innfartsveg til Hammerfest med god fremkommelighet for næringstransporter, samt bedre bomiljø og trafikksikkerhet i Hammerfest.

E8 Skibotn - Kilpisjãvri (siste parsell)

E8 fra Skiboten – Kilpisjãvri er en viktig del av flere transportkorridorer. Strekningen benyttes av næringsliv i Nord-Troms og til dels i Finnmark og Tromsø-regionen. Det er en av de mest benyttete veistrekningene ut av landsdelen og til markedet. På denne strekningen er det mye fersk fisk som fraktes, og tid er en vesentlig faktor for denne type transport.  Strekningen er en del av ITS satsningen Statens vegvesen og det er viktig at man fullfører dette arbeidet, samt utbedrer veistandarden for å sikre bedre fremkommelighet for tungtransporten.

Målsetningen med prosjektet er å øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten spesielt for tungtransport. Hovedtiltak er utbedring ved omlegging av veg/ny veg, eller kurveutretting og breddeutvidelse av eksisterende veg.

Riksveg 862 Tverrforbindelsen Tromsø

Prosjektet ligger inne i byvekstavtalen Tromsø kommune forhandler med staten om. Vi støtter en byvekstavtale, samtidig som vi ønsker å fremheve dette viktige prosjektet for en bedre infrastruktur på Tromsøya. Dagens tverrforbindelse er høyt trafikkert og er en utfordring for tungtransporten pga stigning og svingete. Knutepunktene; Breivika og Giæverbukta er i dag to flaskehalser, og vi ser at en ny tunnel og ny veg ut til flyplassen vil løse opp i noe av dette. Dette betyr mindre kø for næringstransport, som i dag har betydelige kostnader ved mye køståing.

Prosjektet omfatter bygging av ny Tverrforbindelse i toløps fjelltunnel samt nødvendige kryssløsninger i begge ender av tunnelen. I tillegg må det bygges en ny veg fra tunnelen og ut mot flyplassen.

E6 Nordkjosbotn-Hatteng

Strekningen må ses i sammenheng med videre transportkorridor ut av landet via E8 til Finland. Mye sjømat som kommer fra Midt-Troms og Tromsø, samt annen næringstransport som skal nordover kjører denne strekningen. Strekningen har en utfordrende kurvatur og holder ikke mål etter dagens standarder.

Eksisterende veg tilfredsstiller ikke dagens krav til standard og trafikksikkerhet. Utbedring av vegstandard, rassikringstiltak mm.

E10 Bjørnfjell og E6 Sennalandet

E10 vinteråpne veier. E10 Bjørnfjell er en av de strekningene der det transporteres mest sjømat. Strekningen er smal og meget svingete, i tillegg gjør snø og fokk det utfordrende for kjørende. Kolonnekjøring eller stengte veger skjer for ofte, som skaper store utfordringer og kostnader for næringstransporten.

Fjellovergangen er værhard og ofte vinterstengt. Kolonnekjøring forekommer også forholdsvis ofte vinterstid. Dette skaper utfordringer og betydelige forsinkelser. Mye av transporten som skal over grensestasjonen Kivilompolo på E45 går over Sennalandet og er en sentral transportstrekning for næringstransport.

Flere fjelloverganger i nord har dårlig regularitet om vinteren på grunn av snøfokk. E6 over Sennalandet og E10 over Bjørnfjell er blant strekninger med dårligst regularitet. Målet med høyfjellsprosjektet er å bedre regulariteten på disse fjellovergangene.

E6 Olderdalen - Langslett

Dette er en viktig del av sjømatkorridoren som starter på fylkesveg 866 fra Skjervøy/Arnøya og videre på E6 til Langslett før sjømaten fraktes videre sørover via E6 eller via E8 ut av landet. Strekningen er en stor flaskehals for næringstransporten. Strekningen er meget smal som gjør det utfordrende for tungtransporten å passere hverandre. Med en betydelig andel vogntog som daglig kjører denne strekningen er ikke vegstandarden holdbar. Det er en lang strekning med nedsatt fartsgrense som er en tydelig indikator på at dette ikke er riksvegstandard modulvogntog kan gjøre trygt og effektivt på.

Strekningen har smal bredde og dårlig geometri, flere flaskehalser for tungtransport og delvis manglende gul midtlinje. Det er lange strekninger med nedsatt fartsgrense. Målsettingen er bedre framkommelighet for tungtransport.

Byvekstavtale, bypakker og småbyprogram

Byvekstavtaler er et virkemiddel for å redusere personbiltrafikk og økt andelen som velger kollektiv, sykkel og gange i de største byområdene. Her skal areal- og transportpolitikken samordnes med hensikt å nå nullvekstmålet for å unngå økt miljøbelastning og dårlig fremkommelighet. Når det gjelder mindre byområder er det ordinære bypakker med bompengefinansiering som er aktuelle virkemidler for å finansiere transporttiltak.

NHO Arktis erkjenner at handlingsrommet i de fremtidige budsjettene er mindre. Derfor vil brukerbetaling være et nødvendig onde for å realisere noen av våre viktigste infrastrukturprosjekter. Men pengene som tas inn fra brukerne må gå uavkortet til dens formål og minst mulig til administrasjon.

NHO Arktis støtter inngåelse av byvekstavtale i Tromsø og bypakke i Hammerfest og videreføring av bypakke i Harstad, men det forutsetter at:

• Byvekstavtale/bypakker må sikre god fremkommelighet og danne grunnlag for en aktiv utvikling av bo– og arbeidsmarkedsregioner
• Tiltak må bedre fremkommelighet for arbeidspendling, næringsdrivende og vare- og næringstransport
• Avtalene må være nøktern og ikke inkludere prosjekter som strengt tatt er byutviklingsprosjekter
• En fremtidsrettet og innovativ innkrevingsordning med lave driftsutgifter må utarbeides
• Lik betalingssats for alle typer personbiler og næringskjøretøy
• Nullutslippsmål settes for personbiltrafikk
• Sikre finansiering for viktige næringsveger

Småbyprogram

NHO Arktis støtter Statens vegvesen forslag om at det må avsettes en egen pott i Nasjonal transportplan til tiltak som kan bidra til bærekraftig, urban mobilitet i småbyene; Finnsnes, Kirkenes og Vadsø. Småby i Nord prosjektet har som mål at småbyer skal nå målet om å bli mer attraktive, miljøvennlige, trafikksikre og gi god mobilitet for alle. NHO Arktis støtter formålet og mener det er hensiktsmessig at man ser på en samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging, redusere transportbehov og fremme bærekraftige transportalternativer også for småbyene. NHO Arktis legger til grunn de samme forutsetningene for inngåelse av småbyprogram, slik man gjør for byvekstavtale og bypakker.