NHOs medlemsundersøkelse denne uka viser at lavere etterspørsel, reiserestriksjoner og stadig skiftende regler er de største utfordringene for bedriftene i nord. I tillegg oppleves ikke støttetiltakene som gode nok.
Regjeringens siste forslag til tiltakspakke hjelper mange, men treffer dessverre ikke godt nok for mange bedrifter og arbeidsplasser i nord. Det mener NHO i Nord-Norge som har gitt konkrete forslag til de nordnorske stortingspolitikerne om nødvendige endringer.
Innstrammingene og nedstengningen som næringslivet har opplevd det siste året, har rammet mange bedrifter i nord. For NHO er det viktig å sørge for at sunne bedrifter overlever krisen, slik at ikke flere mister jobbene sine.
NHOs medlemsundersøkelse denne uka viser at bedriftene i nord fortsatt står midt i krisen som følge av koronatiltak. Undersøkelsen viser at lavere etterspørsel, reiserestriksjoner og stadig skiftende regler har gitt størst utfordringer. I tillegg oppleves ikke støttetiltakene som gode nok.
Mangel på utenlandsk kompetanse og arbeidskraft har etter nyttår også blitt en stor utfordring for bedrifter som er avhengige av det. En utfordring som blir stadig større for hver dag grensene er stengt.
Det er likevel færre bedrifter i begge fylker som melder om planer om oppsigelse og som mangler penger til å betale regninger. Fortsatt frykter likevel 2 av 10 bedrifter i Troms og Finnmark, og 1 av 10 i Nordland å gå konkurs som følge av at det ikke er mulig å drive som normalt. Situasjonen for flere bedrifter i nord ser dermed fortsatt svært alvorlig ut, og behovet for gode støttetiltak og kompensasjonsordninger er prekært.
NHO Nordland og NHO Arktis har derfor, på vegne av medlemsbedriftene i Nord-Norge og Svalbard, spilt inn til Nord-Norgebenken på Stortinget noen nødvendige endringer.
I dag faller vekst- og gründerbedrifter utenfor kompensasjonsordningen, og regjeringens forslag om kommunal ventilordning er ikke godt nok.
-Vi mener at det er hvor hardt en bedrift er rammet som bør være avgjørende for om den omfattes av en kompensasjonsordning og hvor mye den får kompensert, ikke hvor i landet den ligger eller hvilken næring den tilhører. Kompensasjonsordninger bør som hovedregel være brede, nasjonale og med klare kriterier, sier Daniel Bjarmann-Simonsen.
- Vårt forslag er å inkludere vekst- og gründerbedrifter i den ordinære kompensasjonsordningen, og ikke i en kommunal ordning. Også disse bedriftene trenger en god, forutsigbar og treffsikker ordning, sier regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik.
Kommunene må gjerne administrere en egen ordning for å kunne stimulere lokalt næringsliv litt ekstra, men den beste løsningen for vekst- og oppstartsbedriftene er om de inntas i den generelle kompensasjonsordningen. Da med noen ekstra dokumentasjonskrav, som gjør ordningen vanskelig å misbruke. Det bør være mulig så langt ut i krisen, sier regiondirektør i NHO Nordland, Daniel Bjarmann-Simonsen.
-En god løsning for reisegarantifondet må på plass. Dette er et tiltak som NHO i nord har kjempet for i flere måneder og som er helt avgjørende, fastslår NHO Arktis’ Målfrid Baik.
For å selge pakkereiser må en bedrift stille økonomiske garantier ovenfor reisegarantifondet. Hvis man ikke kan stille disse, kan man heller ikke selge reiser. Siden reiselivet er hardt svekket av koronaepidemien, har ikke bankene og forsikringsselskapene den samme viljen til å stille sikkerhet.
-Det er svært krevende, om ikke umulig for bedriftene å stille garantiene selv, sier NHO Nordlands Daniel Bjarmann-Simonsen.
Pakkereiseleverandørene en viktig del av verdikjeden, fra flyselskap, til hotell og opplevelsesleverandørene. Det er 722 medlemmer i Reisegarantifondet, og disse er spredd over hele landet, inkludert Svalbard. Svært mange holder til distriktene, og pakkereiseleverandørene skaper store lokale ringvirkninger.
-Vi vil også sterkt poengtere at denne saken har et omfang som langt overstiger de bedriftene som selger pakkereiser. De har mange underleverandører, så utfordringene til pakkereiseselskapene vil raskt sette i gang en kjedereaksjon. For eksempel har et av Reisegarantifondets medlemmer i Alta 78 underleverandører i sin produktportefølje, forklarer regiondirektør i Arktis, Målfrid Baik.
På linje med næringslivet på fastlandet er også bedrifter og arbeidsplasser i Longyearbyen rammet av pandemien. Særlig reiselivet er kraftig berørt. Gjestedøgnstatistikk for 2020 viser at Svalbard ble rammet med et fall på -60%, mot Nord-Norge på -28%.
-Til forskjell fra fastlandet er flere av de nasjonale krisepakkene og tiltakene utilgjengelige for Svalbard eller så treffer de ikke godt nok. Dette er dramatisk og situasjonen har forverret seg inn i 2021. Svalbard går nå inn i høysesongen, men det er stor fare for at også den går tapt, sier regiondirektøren i NHO Arktis, Målfrid Baik.
Kort oppsummert er det krise, og bedriftene har levd på lånt tid lenge. En krisepakke må derfor på plass, og ut fra vår vurdering må den være på rundt 50 millioner kroner, avslutter regiondirektøren i NHO.