Fylket som rangeres på topp i NHOs Kommune NM er Oslo. Troms og Finnmark havner på 10. plass på fylkeslisten. Det er særlig befolkningsnedgang, ensidig næringsliv og lav privat sysselsetting som plasserer oss nest nederst. Men Alta er et lyspunkt.
Kommune-NM arrangeres av NHO og måler kommunenes økonomiske bærekraft og næringslivets lokale vekstkraft – så en kan si at kåringen også måler attraktivitet for næringslivet. I rangeringen dekkes fem temaområder: Næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi.
Plasseringen til Troms og Finnmark skyldes at fylket rangeres nederst innen næringsliv og demografi. For kompetanse og kommuneøkonomi er fylket på en 10. plass og 7. plass på arbeidsmarked.
Regiondirektør i NHO Arktis Målfrid Baik ønsker likevel å understreke at selv om fylket scorer svakt på næringsliv og kompetanse, har det vært en positiv utvikling på disse områdene de siste syv årene sammenlignet med landet ellers. Imidlertid er det særlig demografiutviklinga som bekymrer regiondirektøren mest. Her har utviklingen gått motsatt vei, med befolkningsnedgang og netto utflytting.
-Når ikke en gang landsdelens største by og motor klarer å vokse, men snarere opplever befolkningsnedgang er det grunn til å etterlyse sterkere grep som bidrar til å øke attraktiviteten til Tromsø og landsdelen, sier Baik og maner til videre og større samarbeid på tvers av kommuner og sektorer.
Kommunene i Troms og Finnmark preges av fraflytning og aldring. Mange små kommuner har i tillegg ensidig næringsliv og sliter med utfordrende kommuneøkonomi. Også i år er det Tromsø som skårer best i fylket med en 17. plass nasjonalt. Tromsø har en svært ung befolkning, bare to byer kommer foran Tromsø på befolkningssammensetning. I tillegg har innbyggerne høy kompetanse, og ligger på en 4 plass for antall sysselsatte med minst 4 års utdanning.
-Nord-Norges lokomotiv vise svakheter, der særlig negativ befolkningsvekst er alarmerende. Fortsetter denne negative trenden puster Alta den arktiske hovedstaden i nakken. For å holde trykket oppe bør man ha en ambisjon om flere bedriftsetableringer og øke aktiviteten i næringsliv dersom kommunens egne mål om å skape 2000 nye bedriftsjobber, sier regiondirektør Målfrid Baik.
I årets kommune NM er det Alta og Tromsø som er inne blant de 100 høyest rangerte.
-Selv om Troms er den solide motoren i nord vil jeg anbefale Tromsø å skjene vestover mot Alta. Det bør ses på som et vennlig råd til Tromsø kommune, sier regiondirektøren. Ved å se litt nærmere gjør Alta det forholdsvis mye bedre på mange områder. Særlig når det gjelder befolkningsutvikling og næringsliv.
Alta er på en god 38. plass. Kommunen har utviklet seg positivt over flere år, og i løpet av de siste syv årene har de klatret 23. plasser i Kommune NM. Med en befolkningsvekst skiller kommunen seg positivt ut i et ellers dystert demografilandskap i nord. En sammenligning av plasseringer mellom Alta og Tromsø innenfor demografi gir et godt bilde. Alta klatret fra 102.plass til 57. plass på befolkningsvekst, Tromsø sank fra 66 til 104 plass. For netto innflytting gikk Alta fra 235. til 105.plass, Tromsø falt fra 234. Til 258 plass. Alta preges også av næringsmangfold og høy andel private sysselsatte. For næringslivsdimensjonen er de nasjonalt på 35. plass. Til sammenlikning finner vi Tromsø på 72. plass.
-Det meste tyder på at Alta fremstår som fremtidens vekstkommune i nord og bør ha som ambisjon å være blant landets 20 beste i Kommune NM. En viktig forutsetning vil være at kommunen klarer å snu den årelange trenden med alt for høyt sykefravær», sier Målfrid Baik.
Av kommunene i Troms og Finnmark som har hatt den beste utviklingen siden 2015 finner vi Porsanger. Kommunen kan vise til en jevn bedring og positiv trend på de fleste parameterne innen næringsliv, kompetanse, demografi og arbeidsmarked. Det som derimot er blitt forverret over årenes løp er kommuneøkonomien.
-Det blir spennende å følge Porsanger videre og se hvordan de klarer å utnytte oppbygginga av forsvaret i samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Det kan styrke kommunens vekstkraft på sikt, mener Baik.
Det er Tana kommune som gjør det største bykset i fylket fra fjorårets Kommune NM til årets kåring. De stiger med 23 plasser og lander på 232. plass. Kommunen kan også vise til en positiv utvikling de siste syv årene. Deres styrke er et godt og variert næringsliv samtidig som de har klart å redusere antall arbeidsledige og uføre over tid. Den største trusselen som de dessverre deler med resten av fylket er den negative befolkningsutviklingen.
-Det er imponerende å se hvordan Tana, som en liten kommune, klarer å tilrettelegge for et næringsmangfold og gode bedrifter. Her tror jeg mange småkommuner kan hente inspirasjon, sier Baik.
Nederst på årets Kommune NM har Lavangen kommune havnet på 356. plass. Kommunen skiller seg ikke spesielt ut og kan ses på som en gjennomsnittlig småkommune i Troms og Finnmark som sliter spesielt med fraflytting, voksende andel av eldre og begrenset næringsvariasjon og private arbeidsplasser samt krevende kommuneøkonomi.
-Kommunen har slitt med de negative trendene i flere år. Å snu skuta vil være krevende. Det forutsetter et langsiktig strategisk og systematisk arbeid i sammen med både private og offentlige aktører, mener Baik
-Hvorfor nettopp Lavangen havnet på jumboplass i år er ikke enkelt å forklare, dessuten er det viktig å være klar over at små endringer i kommuner med lavt innbyggertall vil kunne gjøre større statistiske utslag. Derfor håper jeg at Kommune NM bidrar til innsikt om trender og gode debatter om hvilke utfordringer som må prioritere å løse og hvilke grep som bør gjøres, snarere enn å fokusere på den enkeltes plassering, mener Baik og avslutter med at for en kommune eller et fylke som kommer dårligere ut i rangeringen, betyr ikke nødvendigvis at utviklingen innenfor kommunen eller fylket har vært negativ. Det kan derimot komme av at andre har hatt mer positiv utvikling over tid.
