Tromsø trenger en plan for vekst

Av Vibeke Tannvik, seniorrådgiver i NHO Arktis og administrerende direktør Sigrid Mogård-Jansen i Næringsforeningen i Tromsøregionen

Administrasjon i Tromsø kommune har lagt fram kommuneplanens arealdel (KPA) for 2025–2036, og 8. mai skal KOBY-utvalget beslutte hvorvidt den skal ut på høring. Det er en plan som skal legge rammeverket for hvordan byen og regionen vår utvikler seg i årene som kommer.

Derfor er det bekymringsfullt at planen i så liten grad tar høyde for utvikling av næringslivet. Det er ikke nok med gode intensjoner og høye klimaambisjoner – et bærekraftig samfunn må også være økonomisk og sosialt bærekraftig. Da må man ha en ambisjon for næringsaktivitet og nye arbeidsplasser.

Det private næringslivet i Tromsø spiller en helt avgjørende rolle for byens utvikling. Bedriftene skaper arbeidsplasser, skatteinntekter og aktivitet som gir ringvirkninger i hele samfunnet – fra håndverkerbedrifter og transportselskaper, til forskningsmiljøer og opplevelsesnæringer.

Næringslivet bidrar til at folk kan bli boende, flytte hit og skape liv i hele kommunen. Tromsø har et unikt næringsgrunnlag, med naturgitte fortrinn innen hav, reiseliv og kunnskapsbasert næring. Dette samsvarer med kommunens egen strategiske næringsplan. Likevel gjenspeiles ikke dette i arealplanen.

KPA-en slik den nå foreligger, har et for svakt kunnskapsgrunnlag på næringsarealer. Planen er vag når det gjelder hva som faktisk skal til for å sikre at ulike næringer har tilgang til arealer de trenger – både i dag og i fremtida. Ulike typer næringsvirksomhet har ulike behov, enten det handler om industri, logistikk, kontorarbeidsplasser, handel, reiseliv eller teknisk infrastruktur. For at kommunen skal kunne møte disse behovene på en god måte, må planarbeidet være kunnskapsbasert.

Vi etterlyser et kunnskapsgrunnlag over hvilke utviklingstrekk og utfordringer som preger næringslivet i Tromsø i dag, oversikt over hva slags arealreserver som finnes, hvor det er faktiske arealbehov, hvilke målkonflikter som må håndteres – og hva kommunen anbefaler som løsning. Dette må inn i selve planverket, som en integrert del av helheten.

Tromsø kommune har store muligheter. Det finnes for eksempel et betydelig vekstpotensial innen marin og maritim næringsvirksomhet, særlig med tanke på utviklingen rundt Grøtsund. Samtidig planlegger Statnett et nytt sentralnettpunkt i kommunen. Dette gir en unik mulighet til å planlegge for industriell vekst og lokale ringvirkninger – dersom kommunen i forkant er offensive og foreslår lokalisering.

Også reiselivet, som står for rundt ti prosent av arbeidsplassene i Tromsø, trenger bedre rammebetingelser. Det handler om mer enn å regulere turiststrømmer – det handler om hvordan vi legger til rette for verdiskaping som både innbyggere og tilreisende har glede av. Gode rammer for besøksforvaltning og reiseliv må innarbeides i KPA, sammen med de nylige endringer i motorferdselsloven og tidligere høringsinnspill fra næringen.

Tromsø trenger også attraktive områder for boligbygging. Forslaget til KPA stopper boligbygging i distriktene, og er tilbakeholden og uklar når det gjelder boligbygging i lokalsentrene i distriktene. I forslag til KPA ønsker man å hindre byspredning, men juridisk bindende plan for nye nabolagssentrene på Tromsøya finnes ikke i KPA-en.

Utbygging på Kvaløya og håndtering av kapasitet på Sandnessundbrua vil hindre utbygging der inntil videre. De tre foreslåtte bydelssentrene, Tromsdalen, Kvaløysletta og Kroken, må følges opp med områdeplaner, men vi er bekymret for fremdriften for disse.

Vi ber om at nye boligområder må avsettes der folk vil bo, og kommunen må følge opp med effektiv saksbehandling og et tettere samarbeid med utbyggerne. Men boligvekst alene er ikke nok – det må skje i samspill med hvor folk jobber og hvilke tjenester de trenger. Derfor må vi planlegge helhetlig, og sikre at det er sammenheng mellom arbeidsplasser, boliger og infrastruktur.

Vi ønsker at Tromsø skal være en kommune der folk kan bo, jobbe og investere. Da må vi legge til rette for næringslivet. KPA-en slik den er i dag, er ikke et verktøy for vekst. Den må styrkes, slik at den kan bidra til en bærekraftig utvikling i hele Tromsø – for både mennesker, miljø og næringsliv.