Service- og handelsnæringen kan bidra til mer inkludering
Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør NHO Service og Handel (t.h.) og Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør NHO Arktis. Foto: Moment studio
Bedriftene er en del av løsningen.
Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør NHO Service og Handel (t.h.) og Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør NHO Arktis. Foto: Moment studio
Bedriftene er en del av løsningen.
Regjeringen vil ha færre på trygd og flere i arbeid.
Likevel står 111 000 unge uten jobb, mens mange stillinger står ledige, særlig innen handel og service.
Hvordan kan service- og handelsbedriftene bli en del av løsningen slik at flere får jobb?
Flest ledige uten yrkeserfaring
Ved utgangen av september var 2 043 personer uten arbeid i Troms og Finnmark (NAV), med 911 i Finnmark og 1 132 i Troms. Den største økningen er blant dem uten yrkeserfaring.
I samme periode ble det utlyst 559 ledige stillinger i Finnmark og 1 840 i Troms, hvorav 60 i Finnmark og 186 i Troms var innen butikk- og salgsarbeid.
Bak tallene er det historier vi skal ha respekt for, men også mennesker som vil og kan jobbe. Vi trenger satsning for flest mulig.
Arbeidslivet utvikler mennesker
Service- og handelsnæringen er mange sitt første møte med arbeidslivet. Jobben bidrar til personlig vekst, økonomisk selvstendighet og sosial integrering.
Bedriftene har mange jobber å tilby, men disse yrkene mangler ofte anerkjennelse. Allerede fra barnsben av lærer vi at noen yrker er mer prestisjefylte enn andre. Men felles for alle er ønsket om å føle seg nyttige på en arbeidsplass.
Bedrifter innen service- og handelsnæringen jobber hardt for å skape langsiktige arbeidsforhold, tilhørighet, fellesskap og mangfold. En rapport fra Oxford Research (2023) viser at norske bedrifter bruker 11,5 milliarder kroner på intern opplæring, inkludert kurs, sertifiseringer og fagbrev. Dette sikrer ansatte både opplæring og karrieremuligheter, noe som fortjener ros.
Bruk hele næringen
NHO Service og Handel og NHO Arktis roser regjeringen for konkrete tiltak for å få flere unge i arbeid. Arbeidsminister Tonje Brenna anerkjenner at heltid ikke er for alle, og at deltid kan være et godt alternativ. Deltid er bedre enn ingen jobb, og service- og handelsbedriftene tilbyr jobber i alle stillingsprosenter. Dette kan senke terskelen for å komme tilbake i arbeidslivet.
Bemanningsbransjen spiller også en viktig rolle som inngangsport til arbeidsmarkedet. Årlig ansetter den rundt 70 000 mennesker, hvorav 61 prosent er under 34 år. Mange av disse får fast jobb hos kunden etterpå.
Dette viser at nettverk og erfaring er viktige faktorer for å komme inn på arbeidsmarkedet. Derfor synes vi det er beklagelig at regjeringen har stengt dørene for bruk av midlertidige stillinger for bemanningsbedriftene. Virkeligheten blir da at jobbsøkere ofte tar midlertidige jobber og står helt alene etter at oppdraget er over.
Vi mener derfor at eksisterende innleieforbud bør reverseres.
Inkluder bredt
Rema 1000 er blant flere som har jobbet bevisst med inkludering, og i fjor vant Rema 1000 i Alta Aksis sin Jobbhjertepris. Vi synes butikksjef Kjetil Haugsnes sa det fint: “Det skjer ting i livet som gjør at man kan havne utenfor. Vi liker å gi folk en sjanse til å vise at de kan bidra med noe i samfunnet.”
Arbeid er veien til både enkeltindividers livskvalitet og samfunnets bærekraft. Myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn må samarbeide for å sikre at jobber og jobbsøkere finner hverandre, og at alle yrker og næringer får den anerkjennelsen de fortjener.
Service- og handelsnæringen ønsker å ansette unge og de som står utenfor, og har lang erfaring med å få det til. En jobb der du får være til nytte, er en god jobb.