– Dette er dramatisk for en aktør som Widerøe, som er avhengig av stabile rammevilkår for å opprettholde det finmaskede rutetilbudet de tilbyr, sier regiondirektør i NHO Nordland, Hans Christian Hansson.
– Flytilbudet i distriktene er helt avgjørende for både næringsliv og befolkning. Hvis avgiftsøkningene blir alvor kan vi stå overfor kutt i viktige ruter, fremfor alt de kommersielle. Mange steder er passasjergrunnlaget tynt, og selv beskjedne økninger i avgiftene kan få store følger, fortsetter han.
- En livsnerve i nord
Lederen i NHO Nordland får støtte av sin kollega fra Troms, Finnmark og Svalbard.
– Det er få steder flytilbudet er så viktig som i nord – det er selve livsnerven for mange av lokalsamfunnene våre, og dermed for hundrevis av små og mellomstore bedrifter. Hvis Widerøe tvinges til å redusere kapasiteten eller kutte ruter fordi de ikke blir lønnsømme, vil det gå utover både arbeidsplasser, tilgang til nødvendige tjenester og næringslivets muligheter til å vokse, påpeker Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør i NHO Arktis.
Hun viser til at FOT-rutene har vært en av de sakene som har hatt høyest prioritert fra NHO i nord.
- Det er helt avgjørende å ha et mest mulig helhetlig tilbud, understreker hun.
- Widerøe har en helt spesiell rolle
NHO Nordland og NHO Arktis holder felles styremøte i Bodø denne uken. Regiondirektørene besøkte medlemsbedriften Widerøes hovedkontor sammen med NHO-toppsjef Ole Erik Almlid og NHO Luftfart-direktør Erik Lahnstein for å diskutere situasjonen i norsk luftfart.
Widerøe, som feirer 90-årsjubileum i år og er en sentral aktør for transport i nord, står overfor store utfordringer på grunn av regjeringens forslag om avgiftsøkninger i statsbudsjettet for 2025.
– Widerøe er en vital jubilant som har en helt spesiell rolle både i norsk luftfart og i bedriftsfellesskapet vårt, sier regiondirektør Hansson.
På møtet uttrykte NHO-ledelsen alvorlig bekymring for de langsiktige konsekvensene de varslede avgiftsøkningene kan få.
Ruter i fare
Widerøes administrerende direktør Tore Jenssen redegjorde for pressemeldingen selskapet nylig sendte ut.
- Flere ruter vil bli revurdert dersom de planlagte avgiftsøkningene fra Avinor blir gjennomført, sa han.
Selskapet har jobbet med å styrke det samlede tilbudet, blant annet med nye direkteruter mellom Lofoten og Tromsø, samt Brønnøysund og Oslo. Disse planene er nå satt på vent.
Jenssen uttalte i meldingen at selskapet «vi må tilbake til tegnebrettet» dersom avgiftene dyttes på luftfarten. Flyselskapet har allerede sett på muligheten for å kutte kommersielle ruter for å kunne avlaste anbudsrutene, men økte avgifter vil gjøre denne strategien vanskelig.
Bakgrunnen for regjeringens forslag er de økonomiske utfordringene Avinor står fast i. Selskapet, som driver 43 av landets flyplasser, har et underskudd på over to milliarder kroner, blant annet grunnet færre reisende etter pandemien, lavere inntekter fra kommersielle aktiviteter på flyplassene og et etterslep på investeringer.
I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen at Avinor får dekke inn 600 millioner kroner gjennom redusert flypassasjeravgift på korte reiser, men dette dekker langt fra hele regningen. Regjeringen har derfor gitt Avinor tillatelse til å øke sine avgifter utover prisstigningen de neste fem årene, noe som kan føre til betydelige kostnadsøkninger for flyselskapene.
NHO-direktøren: - Uholdbart
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, er kritisk til at regjeringen velger å legge en del av regningen på flyselskapene og passasjerene:
– Flyselskapene og passasjerene skal ikke måtte bære ansvaret for Avinors økonomiske problemer. Hvis ikke dette håndteres på en bedre måte, risikerer vi økte billettpriser og et redusert flytilbud, og hos Widerøe her i Bodø hører vi med all tydelighet hvor hardt det kan ramme spesielt i distriktene, sier Almlid.
Erik Lahnstein, administrerende direktør i NHO Luftfart, peker på at Avinor har hatt økonomiske utfordringer i flere år uten at det er tatt nødvendige grep.
– Avinor har samfunnspålagte oppgaver som de ikke får dekket av staten, blant annet forsvarets og helsevesenets bruk av infrastrukturen. Staten må ta større ansvar og samtidig stille strengere krav til Avinor om effektivisering. Vi kan ikke bare lempe dette over på flyselskapene og de reisende, sier Lahnstein.