Et budsjett som burde vært bedre for næringslivet

NHO mener at de siste årenes dobling av norsk eierbeskatning og uforutsigbare skatteendringer har gjort det mer utfordrende å drive bedrifter.

- Våre små og store medlemsbedrifter gir klare signaler om at det totale skattenivået er blitt for høyt. Norge står foran store omstillinger med tanke på klima, digitalisering og en aldrende befolkning. Det er bedriftene som sørger for at vi har penger til fordeling i Norge, de skaper liv i by og bygd og er en del av løsningen på utfordringene vi står overfor. Med nesten 30 milliarder mer i oljepengebruk, hadde vi håpet på en håndsrekning til bedriftene, sier Simonsen.

- At de skal fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850 000 kroner fra nyttår er i og for seg positivt, men denne avgiften skulle aldri vært innført til å begynne med. Det bør ikke være slik at næringslivet får slike ekstraregninger i fanget over natta. Det skaper kun uforutsigbarhet og truer norsk verdiskaping, legger regiondirektøren til. 

Trenger mer til fylkesveiene
Regjeringa foreslår å økte bevilgningene til drift og vedlikehold av riksvegnettet i 2025 med 1,1 milliarder kroner sammenlignet med statsbudsjettet for 2024. Samtidig foreslår den 480,5 millioner kroner mer til fylkesveier enn i 2024, en økning på 11,4 prosent fra 2024-budsjettet. Av denne økningen går 17 millioner til Finnmark og 49,5 millioner kroner til Troms til veivedlikehold.

- Det er bra at regjeringen følger opp flere viktige veistrekninger som ligger i Nasjonal Transportplan, blant annet E45 Kløfta i Alta, som er en flaskehals for tungtrafikken. Når det gjelder fylkesveiene er det bra med ei økning, men dessverre langt fra nok. Tallene viser et vedlikeholdsbehov på 12 milliarder kroner for Finnmark og Troms. Folk, bedrifter og Forsvaret er avhengig av trygge og gode veier. For sjømateksporten er fylkesveinettet altfor ofte en utfordring. Skal vi nå målene om å produsere mer sjømat, så trenger vi å satse på veiene.

- At regjeringen følger opp sin del av avtalen med å prioritere 209 millioner kroner til byvektsavtalen for Tromsø er positivt, sier Simonsen.

Hun skulle likevel ønske at fylkesveiene fortsatt hadde samme status i budsjettet.

- Staten har i flere år øremerket midler til fylkesveiene. Nå har de tatt vekk øremerkingen. Da kan pengene brukes til andre ting av fylkespolitikerne. Vi hadde foretrukket at pengene fortsatt var tydelig øremerket til fylkesveiene, sier Simonsen.

Forsvarssatsingen må gi ringvirkninger
Regjeringen foreslår å bruke 110 milliarder kroner på Forsvaret i 2025.

- Hele satsningen på Forsvaret vil bety mye for Nord-Norge. Vi håper regjeringen vil bidra slik at nordnorske bedrifter kan være med og vinne kontrakter. Samtidig må vi ha et øye på at satsingen på Forsvaret ikke spiser opp all kapasitet og kompetanse som også det øvrige private næringslivet trenger, sier Simonsen og legger til:

- Her er det avgjørende viktig at Forsvaret og Stortinget legger til rette for et godt offentlig-privat samarbeid på alle områder der det er mulig. Det må jobbes aktivt for at bedriftenes lokalkunnskap og kapasiteter blir en vesentlig del av Norges totalberedskap fremover, i tråd med anbefalingene fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen.

Frykter for Svalbard-bedriftene
I Svalbard-budsjettet setter regjeringen av nærmere 100 millioner kroner til reduserte energipriser. 

- Energisituasjonen på Svalbard er presset, og det er derfor bra at det settes av midler til energistøtte også for 2025. Vi er likevel bekymret for at beløpet ikke er tilstrekkelig til å dekke opp for de reelle økningene, og at bedriftene vil måtte ta store deler av regninga, avslutter Simonsen.

Hva betyr Statsbudsjettet 2025 for bedriftene? Meld deg på HER. 8. oktober kl 14.30-15.15