Les rapporten: Kraftløftet Nord-Norge
Rapporten viser at Nord-Norge har store muligheter for å bidra i det grønne skiftet, og til ny jobb- og verdiskaping. Men uten en balansert utvikling i nettutbygging, produksjon og forbruk vil kraftoverskudd, konkurransefortrinn og industrielle muligheter i Nord-Norge forsvinne.
– Rapporten viser at også Nord-Norge står ved et veiskille. Vi har i dag et betydelig kraftoverskudd og lavere strømpriser enn andre regioner. I løpet av kort tid vil vi få et mer presset kraftsystem. Det er en alvorlig situasjon for arbeidsplasser, ny industri og omstilling dersom konkurransefortrinnene blir borte. Rapporten vi lanserer i dag viser at vi må ta grep nå for å bevare de unike mulighetene vi enda har i nord, sier regionleder Geir Myrflott i LO Nordland.
NHO og LOs Kraftløftet kommer kun dager etter at SpareBank 1 Nord-Norges Kunnskapsbanken lanserte rapporten Kraft i Nord.
– Det er etter hvert et tydelig og samstemt kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for det krafttaket som trengs i Nord-Norge. Nå har vi et godt grunnlag for de vanskelige og viktige løsningene som samfunnet i Nord-Norge fremover må finne sammen om, sier regiondirektør Sigrid Ina Simonsen i NHO Arktis.
- Alle vil ha kraft, men alt for få tar initativ til å lage den
Nord-Norge har i dag et kraftoverskudd på om lag 8,8 TWh. Etterspørselen etter nytt forbruk i landsdelen øker eksplosivt, med hydrogenprosjekter og elektrifisering av eksisterende industri som de to største kategoriene. I Nordland tilsvarer etterspørselen en økning på 228 prosent av dagens leverte effekt. I Troms og Finnmark er det en økning på 139 prosent av dagens leverte effekt. Dette tilsvarer en økning i årlig forbruk på 27-38 TWh – opptil en tredobling av dagens forbruk, og fire ganger mer enn dagens kraftoverskudd.
NHO og LOs rapport viser at det er interesse for å bygge ut ny kraftproduksjon i Nord-Norge, men at den er alt for liten for å møte den økte etterspørselen etter kraft. I Troms og Finnmark er det forespørsler om tilknytning av ny produksjon som tilsvarer halvparten av dagens kraftproduksjon. I Nordland er det foreløpig bare noen få nye vannkraftprosjekter som tilsvarer 6 prosent av dagens produksjonskapasitet.
– Kraftkrevende industri i Nord-Norge ble etablert hovedsakelig på grunn av rikelig tilgang på kraft til konkurransedyktige priser. Rapporten Kraftløftet Nord-Norge viser med all tydelighet at vi må ha mer energieffektivisering, mer fornybar energi og mer nettutbygging, Et eksempel på hva vi trenger mer av ser vi nå i Øst-Finnmark, som endelig har fått garantier for at den nye 420 kV-linja over til Øst-Finnmark blir bygget. Denne linja blir utrolig viktig for å utvikle nye grønne industriarbeidsplasser, sier regionleder Bjørn Johansen i LO Troms og Finnmark.
– For å bevare fortrinnene som lave strømpriser og kraftoverskudd gir, må det være en balansert utvikling i kraftproduksjon, kraftforbruk og nettutbygging. Det er begrensninger i overføringskapasitet i nettet og vi ser allerede at gode nye prosjekter ikke får tilgang til kraft, sier Sigrid Ina Simonsen i NHO Arktis.
– Hele samfunnet i Nord-Norge etterspør mer fornybar kraft, men vi ser alt for få initiativer til å finne ut hvordan og ikke minst hvor den kan produseres. Vi vil utfordre alle politiske nivåer i landsdelen til å ta grep nå for å bidra til Nord-Norges fremtid som må tuftes på omstilling og fornybar energi. Da kommer vi ikke unna mer kraftproduksjon, sier regionleder Geir Myrflott i LO Nordland.
Tiltakene som må på plass
For å lykkes med energiomstillingen og samtidig beholde og utvikle flere arbeidsplasser trengs en kombinasjon av ulike tiltak og at man tar i bruk hele verktøykassen.
– Rapporten gir oss et helt tydelig utfordringsbilde, og vi peker en rekke tiltak som vi kan sette i gang med nå. Det er både energieffektivisering i privat og offentlig sektor. Det må bygges ut langt mer fornybar kraft, og nettkapasiteten må økes, sier regiondirektør Sigrid Ina Simonsen i NHO Arktis.
– Dette er kompliserte areal- og konsesjonsprosesser som tar tid og som krever dialog og involvering, ikke minst også fra samiske interesser. Det er avgjørende at nettselskaper, kommuner, bedrifter, myndigheter og andre berørte jobber sammen, sier regionleder Bjørn Johansen i LO Troms og Finnmark.
– Begrenset kapasitet i kraftnettet, og lange ledetider for bygging av nytt nett, gjør at vi stadig vender tilbake til ny kraftproduksjon som en viktig og helt nødvendig del av løsningen. Lokal kraftproduksjon vil redusere belastningen på kraftnettet. Ingen kommuner eller regioner kan i prinsippet basere seg på at andre i fremtiden skal stille opp med kraften som trengs. Her må alle finne ut hvordan man kan bidra til kraftløftet, sier regionleder Geir Myrflott i LO Nordland.
Neste steg i trepartssamarbeidet Kraftløftet er at partene legger frem politikkanbefalinger og tiltak for det nasjonale nivået.
– Nord-Norge står overfor utfordringer, men også en enestående mulighet til å lede an i den grønne omstillingen. En del av løsningen er nasjonal politikk, for eksempel at vi må ha en mer ambisiøs satsing på havvind også i Nord-Norge. Men først må vi konsentrere oss om hva hver bedrift, hver kommune og hver region kan gjøre nå, sier regiondirektør Hans Christian Hansson i NHO Nordland.
Les hele kunnskapsgrunnlaget: Rapport - Kraftløftet Nord-Norge
