De viktigste rammebetingelsene, som skatt og lovgivning, avgjøres av sentrale myndigheter. NHO Agder arbeider med å løfte frem saker som er særlig viktig for bransjer og medlemsbedrifter i vår region, samtidig som vi også arbeider tett med NHO nasjonalt for å sikre forankring og forståelse for næringslivets prioriteringer blant politikere i vår region.
Innenfor saker som berører temaer der lokale og regionale politikere har stor innflytelse, er det særlig samferdsel og utdanningspolitikk som krever mest oppmerksomhet.
Sørlandets samferdselsløft
NHO Agder har vært den drivende kraften bak den regionale mobiliseringen for et samferdselsløft på Sørlandet. Her har vi også inngått en allianse med en rekke andre næringsaktører i regionen for å samle hele regionens næringsliv bak NHOs hovedprioriteringer. Dette har gitt meget god uttelling.
Nå er det i prinsippet vedtatt å bygge firefelts motorvei gjennom hele regionen, i tillegg til at det er lagt et grunnlag for at Kristiansand kommune kan inngå en byvekstavtale med Staten som vil tilføre regionen ekstra statlige investeringer.
Det viktigste arbeidet som gjenstår på dette området er å bidra til at planprosessene regionalt blir effektive og at samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir prioritert også av kommunene i reguleringsarbeidet. Dette vil gi mer vei for pengene og raskere utbygging.
Andre samferdselssaker:
- Utvikling av lufthavntilbudet i regionen og styrke trafikkgrunnlaget på Kjevik, blant annet gjennom ny vei til Kjevik
- "Gul stripe" til Hovden
- En samordning av havnetilbudet i regionen som møter næringslivets behov
- Sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen
- En felles areal- og transportpolitikk som tar utgangspunkt i etablerte bo- og arbeidsmarkeder – ikke kommunegrenser.
Kompetanse og utdanning
Tilgang på riktig kompetanse er svært viktig for bedriftenes utviklingsmuligheter. Derfor har NHO et bredt engasjement knyttet til både fagopplæring og Universitetet i Agder. NHO er representert i Yrkesopplæringsnemnda i Agder, sitter i styret for Fagskolen i Agder og har gode relasjoner til UiA på ulike nivåer.
Agder-fylkene har et relativt godt utgangspunkt for å videreutvikle fagopplæringen sammenlignet med mange andre regioner. Det er relativt god dekning av lærlingplasser og opplæringstilbudet er stort sett rimelig godt avstemt mot etterspørselen etter arbeidskraft. Innen noen bransjer er det mangel på gode lærekandidater og det vil være bra for næringslivet om konkurransen om skoleplassene innenfor flere fagområder blir sterkere. Derfor arbeider vi også for at flere skal søke seg til de ulike yrkesfagutdanningene.
NHO og flere av de største næringsforeningene i regionen har etablert "Felles løft" sammen med UiA. Formålet med dette er i all hovedsak å bidra til at utdanningsløpene ved UiA er tettere knyttet til arbeidslivet i regionen, blant annet gjennom skreddersydde etter- og videreutdanningsløp og å gjøre praksisperioder i arbeidslivet til en integrert del av alle utdanningsløp.
Agder som region har fortsatt lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Forsterket innsats på utdanningsfeltet vil også være viktig for å løse noen av de sentrale levekårsutfordringene i regionen. Det er solid forskningsmessig belegg for å fastslå at minimum fullført fagbrev er det beste tiltaket for å hindre at personer faller ut av arbeidslivet. Å lykkes med å få flere gjennom utdanningsløpet, vil altså styrke yrkesdeltakelsen og dermed verdiskapningen i regionen. Selv om det er oppnådd bedre resultater de siste årene knyttet til frafall i videregående skole, er dette fortsatt et område som trenger betydelig innsats.
For å styrke rekrutteringsgrunnlaget i næringslivet, har NHO Agder også vært opptatt av å få flere jenter til å søke realfagsutdanninger. Prosjektet "Jenter og teknologi" er etablert i vår region og har oppnådd så gode resultater at dette nå er et landsomfattende prosjekt som finansieres over statsbudsjettet.
Flere arbeidsplasser
Den overordnede politiske prioriteringen for Agder de kommende årene vil være innsatsen for å skape nye arbeidsplasser, primært i privat sektor. Flere arbeidsplasser bidrar til økonomisk vekst, vi kan redusere antallet mennesker utenfor arbeidslivet og ringvirkningene skaper nye muligheter, både for regionen, for bedriftene og for enkeltmenneskene.
Lokale og regionale politikere kan tilrettelegge for dette gjennom en politikk som aktivt legger til rette for virksomheter som vil satse og utvikle ny aktivitet. Ett av de viktigste virkemidlene lokale myndigheter besitter i denne sammenhengen er reguleringsmyndigheten i plan- og byggesaker. Enklere og raskere saksbehandling er viktig for bedriftene. Det samme er en forutsigbar politikk, slik at man unngår å iverksette omfattende planprosesser som politikerne til slutt sier nei til.
Vi vil også arbeide for at kommuner og fylkeskommunen gjør det enklere å etablere og utvikle virksomhet, gjennom konstruktivt samspill med gründere og andre som vil satse.
Flere som jobber
Økt yrkesdeltakelse er sentralt for å sikre norsk verdiskaping i fremtiden. Dette handler i hovedsak om følgende grep, spesielt i vår region:
- Flere kvinner i arbeidslivet, blant annet gjennom færre deltidsstillinger
- Bedre integrering av innvandrere
- Færre på uføretrygd
- Lavere sykefravær
På alle disse områdene scorer Agder svakere enn landsgjennomsnittet. Derfor må regionen arbeide mer med disse problemene. Det er bare gjennom et lønnsomt næringsliv i utvikling at man kan lykkes med å rette opp disse ubalansene i arbeidslivet.
Tilgang til markeder
Agder er en region med høy eksportandel i næringslivet. Bedriftene i denne regionen er derfor svært avhengig av internasjonal handel. Internasjonale utviklingstrekk de siste årene er derfor bekymringsfulle. Dersom vi får en internasjonal handelskrig med nye handelshindre og høyere tollmurer, vil dette skade næringslivet på Sørlandet.
Næringslivet i denne landsdelen er også svært avhengig av EØS-avtalen. Avtalen sikrer bedriftene i vår region tilgang til et stort hjemmemarked der norske bedrifter kan konkurrere på lik linje med EU-bedrifter. Dersom EØS-avtalen svekkes, vil det svekke norsk konkurranseevne og dermed norske bedrifter.