MÅNEDENS BEDRIFT MAI: Her er noen av nøkkelpersonene i Nikkelverkets dysleksiprosjekt: Erlend Fillerye Havnås (til venstre), Nils Gjelsten, Lene Gjødestøl, Aleksander Andersen og Harald Eik.
Glencore Nikkelverk i Kristiansand viser vei for norsk arbeidsliv: Nå vil blant andre Norsk Industri og fagforbundet Industri Energi bruke bedriftens erfaringer når de ruller i gang prosjektet "Dysleksivennlig arbeidsplass".
Det var langt på vei en tilfeldighet som førte til at Nikkelverket i Kristiansand begynte å jobbe målrettet med å møte behovene til medarbeidere som har dysleksi eller andre praktiske utfordringer som kan være et hinder i jobbsammenheng.
- Det aller viktigste for oss er at folk kommer trygt hjem etter jobb. Helse, miljø og sikkerhet skal preget alt vi gjør, forteller HMS-direktør Harald Eik.
For å sikre at det er trygt på arbeidsplassen for alle, må prosedyrer dokumenteres og det utarbeides omfattende sjekklister som de ansatte må forholde seg til. – Vi har jo manualer som kan være opp mot 40 sider lange, sier Eik.
At så omfattende skriftlig dokumentasjon kan være en utfordring for mange, var ikke noe han i utgangspunktet vektla noe særlig. – Slik jeg oppfattet det, så var det en liten gjeng blant ansatte som ikke brydde seg. Så vi var stadig i diskusjoner og kunne havne i klinsj med hverandre omkring disse rutinene. I utgangspunktet tenkte jeg at det alltid vil være slik at det er noen som ikke vil følge retningslinjene, utdyper han.
Innføringen av en ny prosedyre var det som utløste oppstarten av dysleksiprosjektet ved bedriften.
- Det som skjedde var at en av våre medarbeidere kom fortvilet hjem fra jobb. Han var sikker på at han kom til å miste jobben, fordi vi hadde laget en ny, omfattende skriftlig instruks som han visste at han ikke ville klare å lese. Fortvilelsen ble et tema rundt middagsbordet den dagen. Det forløsende øyeblikket var da datteren hans plutselig sa: "Vet sjefen din at du har dysleksi?"
Den medarbeideren som opplevde dette var Roald Sandal – og hun som stilte det forløsende, men enkle spørsmålet, var datteren Hanne. Og det var altså her hele prosjektet "dysleksivennlig arbeidsplass" startet. Derfor var det også helt naturlig at "Hanne" ble navnet på prosjektet da det ble startet.
Gjennom et svært godt samarbeid mellom fagforeningen, ansatte og ledelsen, har de sammen bidratt til å møte mange av utfordringene medarbeidere med dysleksi, dyskalkuli eller andre læreutfordringer kan ha. I denne prosessen har hele bedriften blitt mer bevisst på verdien av mangfold – og det har blitt enklere å snakke om utfordringer den enkelte måtte ha i sin hverdag.
- Jeg er helt sikker på at dette prosjektet har bidratt til at vi har blitt en mer attraktiv og inkluderende arbeidsplass, sier hovedtillitsvalgt Aleksander Andersen. Han mener dysleksiprosjektet har bidratt til en kulturendring på arbeidsplassen. Det er blitt større rom for å være annerledes og økt toleranse for mangfold. – Derfor kan vi inkludere flere og i enda større grad tiltrekke oss de flinke folkene vi trenger for å utvikle bedriften, sier Aleksander Andersen.
Direktør Nils Gjelsten er også veldig stolt over det bedriften har fått til gjennom dysleksi-prosjektet.
- Det aller fineste er kanskje at så mange har våget å "komme ut av skapet". Det er blitt mye enklere å snakke om dysleksi og andre utfordringer den enkelte kan føle på, sier Gjelsten.
For hele organisasjonen har det også vært en nyttig påminnelse om at kommunikasjon ikke handler om hva du sier, men hva som blir forstått. Derfor er omstendelige og detaljerte skriftlige prosedyrer forenklet. Der det er mulig å bruke symboler fremfor kompliserte forklaringer, så gjør man det. Og om noen er i tvil om hva som er riktig fremgangsmåte, så spør man en kollega eller leder – uten å være engstelig for å bli bebreidet fordi man ikke har forstått alt på egenhånd.
- Vi må tiltrekke oss de beste hodene og hendene i fremtiden. Noen av dem har dysleksi eller andre utfordringer. Men det kan også være en fordel for oss som bedrift, fordi de representerer noe annerledes og kan løse problemer på en alternativ måte. Derfor er dette med på å styrke oss som bedrift og arbeidsplass, mener Harald Eik.
Både ansatte og ledelsen er enige om at det er to personer som fortjener spesiell honnør for å ha bidratt til å skape åpenhet og engasjement rundt problematikken. – Roald Sandal og Arild Magnussen har vært veldig viktige for dysleksiprosjektet. De har våget å gå foran og snakke om utfordringene, mener Nils Gjelsten.
"Dysleksivennlig arbeidsplass" er over som prosjekt for Nikkelverkets del. Nå er det en integrert del av måten de jobber. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som har ansvaret for kontinuerlig oppfølging og forbedringer.
To av dem som er med i denne arbeidsgruppen er prosessoperatør Lene Gjødestøl og lean coach Erlend Fillerye Havnås. Begge har selv erfaringer med hvilke utfordringer dysleksi kan medføre, og de er veldig fornøyde med hvordan Nikkelverket har tatt tak i problemet.
- Økt åpenhet på arbeidsplassen gjør det også enklere for ledere å tilrettelegge for medarbeiderne, konstaterer Havnås.
- Det aller viktigste er likevel at man ikke lenger føler på skam om man må be om hjelp, sier Lene Gjødestøl.
- Vi må tiltrekke oss de beste hodene og hendene i fremtiden. Noen av dem har dysleksi eller andre utfordringer. Men det kan også være en fordel for oss som bedrift, fordi de representerer noe annerledes og kan løse problemer på en alternativ måte.
Harald Eik, HMS-direktør
