Ikke fornøyd med å følge med strømmen

Publisert

#205

Konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi mottok beviset på at konsernet er månedens bedrift november 2018 i NHO Agder.

Agder Energi vil mer enn bare å følge med strømmen: derfor vinner konsernet internasjonale priser og derfor har de etablert et innovasjonspartnerskap med Microsoft som bidrar til å sette det regionale energiselskapet på verdenskartet.

Tidligere i høst mottok Agder Energi og Microsoft sammen den internasjonale prisen "Innovative Star of Energy Efficiency" for arbeidet med å utvikle fremtidens strømnett.

– Vi er stolte over den anerkjennelsen for vårt innovasjonsarbeid prisen innebærer. Energimarkedene og måten kundene bruker strøm på endres raskt, og vi har som mål å ligge helt i forkant av endringsprosessene. Sammen med vår partner Microsoft har vi vist hvordan ny teknologi kan bidra til et mer effektivt strømnett. Derfor satser vi tungt på innovasjon, samarbeid og utvikling av nye løsninger, sier konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi.

Ny teknologi som el-biler og induksjonskomfyrer krever mer effekt ut av strømnettet enn det dagens nett er bygd for. Dette var også utgangspunktet for prosjektet Agder Energi og Microsoft startet i 2015. Det konkrete problemet de stod overfor var trafostasjonen på Engene mellom Arendal og Grimstad. Kapasiteten var nær ved å bli sprengt og en oppgradering ville kostet rundt 50 millioner kroner. Det ville i neste instans bety høyere nettleie for kundene. Derfor begynte Agder Energi å se etter alternative løsninger. Enkelt forklart har selskapene sammen utviklet verktøy som gjør det mulig å styre strømforbruket vesentlig bedre.  Med Microsoft sin it-kunnskap og Agder Energi sin bransjekunnskap har de funnet nye, innovative metoder for å bruke strømnettet på en smartere måte. Engene transformatorstasjon var det perfektet testobjektet for å prøve ut de nye løsningene.

Det nyutviklede, smarte strømstyringssystemet er bygget på Microsofts skyløsning Azure, sammen med innovative metoder for bruk av maskinlæring og AI (kunstig intelligens).

- Strømstyringssytemet er kommet på plass takket være de ansatte i Agder Energi, som har vist stor endringsevne og tar innover seg ny teknologi for å løse fremtidens oppgave, sier Nysted. 

Kunder med et fleksibelt forbruk kan gjennom løsningen endre både når de bruker strøm, hvor mye de bruker, og samtidig redusere de totale strømutgiftene sine. Samtidig kan man også koble mindre produsenter av fornybar energi med sluttkunder og markeder. Reslutatet blir mer effektiv utnyttelse av strømnettet – og dermed også sparte kostnader.

Men det prisbelønnede prosjektet er bare ett av flere innovasjonsgjennombrudd Agder Energi har stått bak den siste tiden. Nå jobber konsernet også med å ta i bruk kunstig intelligens for å kunne styre vannkraftproduksjonen enda mer effektivt. Det kan bety milliardbeløp i ekstra inntekter for kraftprodusentene. Nylig inviterte de forskningsminister Iselin Nybø til kraftstasjonen ved Hunsfoss i Vennesla der Agder Energi presenterte sitt nyeste prosjekt hvor de har jobbet svært tett med Universitetet i Agder. Og nettopp samarbeidet mellom næringsliv og akademia var blant det som imponerte statsråden aller mest.

På Hunsfos har Agder Energi to kraftverk stående som til sammen sluker unna 200 kubikkmeter vann i sekundet. Når vannføringen er på sitt mest intense, klarer ikke anlegget å ta unna alt vannet. Dermed går mye vann – som i denne sammenhengen er penger -  rett i havet uten å komme til nytte for kraftprodusenten. Ved å ta i bruk ny teknologi bygget på kunstig intelligens, peker mye i retning av at Agder Energi kan optimalisere forvaltningen av vannkraften betydelig i fremtiden. Det betyr økt verdiskaping for regionen.

Gjennom å legge inn milliarder av ulike scenarier i modellene, utvikles et nytt styringssystem som bidrar til bedre disponering av vannet fra øverst i Setesdal og helt til det siste kraftverket før havet.

Dersom prosjektet lykkes, mener både UiA og Agder Energi at man har utviklet teknologiske løsninger som kan bli en global eksportvare. I et marked som bare i Norge produserer verdier for 40 milliarder kroner årlig, så vil selv små forbedringer ha betydelig økonomisk verdi, i tillegg til at det naturligvis er viktig for både miljø og klima at grønne og fornybare energiressurser utnyttes mest mulig effektivt.