Derfor er vi nødt til å gjøre mer for at arbeidslivet skal kunne rekruttere de medarbeiderne som trengs for å skape varer og tjenester vi alle er avhengige av. Eller sagt på en annen måte: vi må sørge for at flere velger utdanning som samfunnet og bedriftene trenger. Da vil også færre faller utenfor. Det er kanskje verdens mest lønnsomme vinn-vinn-oppskrift.
Kompetansegapet øker
Ifølge NHOs kompetansebarometer har seks av ti bedrifter utfordringer med å få tak i de medarbeiderne de trenger. Riktignok får de fleste av bedriftene mange søkere når de lyser ut jobber, men altfor ofte mangler søkere som har den utdanning, bakgrunn og erfaring som bedriften har behov for.
Samtidig vet vi at det er altfor mange som står utenfor arbeidslivet. Og det bør jo ikke være slik at mange bedrifter mangler arbeidskraft, samtidig som mange ikke klarer å etablere seg i arbeidslivet. Årsaken er i stor grad det vi kaller "kompetansegapet" – altså avstanden mellom hva bedriftene trenger og hva som finnes av mulige medarbeidere som har kompetansen bedriftene mangler.
Skal vi tette kompetansegapet, må flere velge utdanning som er etterspurt i arbeidslivet. Bestillingen fra bedriftene i Agder er klar: De trenger først og fremst flere med fagbrev – og de trenger flere av dem som velger studieforberedende med realfag-kompetanse. Unge med utdanning innenfor teknologi, digitalisering og bærekraft står høyt på mange arbeidsgiveres ønskeliste.
Yrkesfag er mer etterspurt enn høyere akademisk utdanning
Bedriftene i Agder etterspør tradisjonelle håndverksfag som for eksempel automatiker, elektriker, blikkenslager, betongfagarbeider, tømrer, maler, industrimekaniker, produksjonsteknikker, CNC-maskineringsfaget, snekkerfaget, bilmekaniker, sveiser, laboratoriefag, frisør, kokk og servitør. De som skaffer seg fagbrev innen salg- og servicenæringen har også gode muligheter for å få jobb i vår region.
NHOs medlemsbedrifter er også tydelige på at de trenger spisskompetanse på alle nivåer innenfor fagområdene bygg, elektro, mekanisk og data. En av to bedrifter oppgir at de mangler IT-kompetanse, og etterspørselen etter IT-utviklere er særlig stor og økende.
Ungdom som er usikre på hvilket yrke de skal velge bør ikke velge utdanninger som studiespesialisering, idrett og medier og kommunikasjon bare fordi det virker "greit". Dette kan være gode utdanningsvalg for den som har en klar plan for et videre utdanningsløp, men det er sjelden disse utdanningsløpene kvalifiserer til jobb. De som velger disse utdanningsløpene, må derfor legge til grunn at de vil ta lengre utdanning etter fullført videregående skole.
For å få en fot inn i arbeidslivet er det mye smartere å velge yrkesfag. Det øker jobbmuligheten, samtidig som ungdommene beholder mulighetene for å skaffe seg studiekompetanse senere, eller man kan bruke fagbrevet som utgangspunkt for senere utdanning innenfor blant annet tekniske fag. Mange arbeidsgivere foretrekker ingeniørutdannede som også har fagbrevkompetanse.
Lærlinger får jobb
Nesten halvparten av NHO-bedriftene i Agder har lærlingordningen som sin foretrukne rekrutteringskanal. Erfaringer fra lærebedriftene er at "de beste fagarbeiderne utdanner vi selv". Vi ser også i stadig økende grad at ungdom som har skaffet seg fagbrev nummer en, supplerer med fagbrev nummer to og tre. Det skyldes trolig at flere og flere bedrifter står midt i omstillings- og utviklingsprosesser som krever ny kompetanse – og gjerne fleksible medarbeidere som kan løse et bredt sett av utfordringer.
Samtidig melder bedriftene på Sørlandet at det er vanskelig å få tak i ungdomslærlinger. Det er høsten 2023 meldt inn nær 150 ledige læreplasser i industrien, bygg- og anleggsbransjen, reiselivet, bilbransjen og IT- og servicenæringen. Det er altså slik at mange av de unge som akkurat nå står utenfor arbeidslivet, sannsynligvis kunne fått jobb dersom de hadde påbegynt et utdanningsløp innenfor ett av disse fagområdene.
Utdannelse betyr ikke at du er ferdig utlært
Arbeidsoppgavene er i rask endring i de fleste bransjer. Derfor vil bred kompetanse bli viktigere i årene fremover. Det å mestre ulike utfordringer og problemstillinger, bidrar til at du er bedre forberedt til å møte omstillinger og en økt forventning om at medarbeidere kan jobbe på flere fagområder. En utdannelse betyr ikke at du ferdig utlært. Teknologi- og samfunnsendringer fører til at de fleste av oss må være forberedt på at vi aldri blir helt ferdig utdannet.
Veldig mye av kompetanseutviklingen skjer i arbeidslivet og på arbeidsplassene. I praksis blir vi kanskje aldri ferdig med å lære. Men det er uansatt smart å begynne riktig.
Denne kronikken er skrevet av Anne Klepsland Simonsen, seniorrådgiver i NHO Agder.
