Den spede starten var i august 2000, bare noen måneder etter at Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia. Sjokket, sorgen og fortvilelsen var på det mest intense for Ada Sofie Austegard og de andre nærmeste pårørende. Hun trengte å gjøre noe, og da dukket tanken om å etablere en stiftelse – en ideell organisasjon som skulle arbeide for at andre ikke skulle oppleve den samme tragedien som hadde rammet dem.
- Tanken var egentlig å gjøre dette sammen med mammaen til Lena, men for henne var det viktigere å minnes datteren gjennom å etablere et prosjekt som støttet Haydom-sykehuset i Tanzania, ikke minst fordi Lena hadde så sterkt engasjement for verdens fattige. Derfor fikk stiftelsen bare navn etter Stine Sofie, forteller Ada Sofie Austegard.
Sterkt engasjement
Hun hadde hatt et sterkt engasjement for overgrepsutsatte barn også før tragedien rammet hennes familie på det aller mest brutale. – Jeg trengte å fylle dagene med noe meningsfylt, og slik vokste dette prosjektet frem. Vi opplevde at seksuelle overgrep ikke ble tatt på alvor. Straffene var lave, og oppfølgingen av pårørende hadde store mangler, sier Austegard.
Siden Baneheia-saken hadde så enorm medieoppmerksomhet, lyktes hun tidlig med å vekke interesse og engasjement fra politikere og andre beslutningstakere. Hun opplevde å bli tatt på alvor, og fikk etter hvert også gjennomslag for mange av sine kampsaker.
- I starten var nok tanken at vi aldri skulle bli mer enn 10 medarbeidere. Men nå er vi 60, og vi har planer om å utvide med en utvidelse av Stine Sofie Senteret i Lillesand som vil bety at vi vil ansatte 30 til, sier Ada Sofie Austegard.
Taktskiftet
Det store taktskiftet kom i 2016 da Stine Sofie Senteret åpnet i Grimstad. Dette er et senter der vold- og overgrepsutsatte barn og deres omsorgspersoner kan få et opphold som kan hjelpe dem videre og gi muligheten til å se fremover.
- Frem til den etableringen hadde vi jobbet mye med lovverk og ytre ting, men i liten grad vært i direkte berøring med dem dette angår. Ideen kom etter at jeg hadde sett et innslag fra Beitostølen der handikappede barn møttes. Ett av disse barna sa at det viktigste med å være der nettopp var å møte andre i samme situasjon. "Her føler vi oss ikke annerledes", sa de – og det var utløsende for at jeg gikk i gang med dette prosjektet, forteller den aldri hvilende generalsekretæren.
Men etableringen møtte også motstand:
- I utgangspunktet ble vi frarådet av fagfolk å etablere et senter der overgrepsutsatte barn møter andre barn med tilsvarende opplevelser. Men det vi har erfart er at mye av verdien i det vi kan tilby er nettopp dette at man møter andre i samme situasjon.
Sterkt fagmiljø
Gjennom etableringen av senteret har stiftelsen også utviklet et veldig sterkt fagmiljø som er en ressurs for andre som også jobber med overgrepsutsatte barn. Fordi Stine Sofies Stiftelse er en privat, uavhengig aktør, kan de også sette i gang prosjekter og initiativer som det offentlige hjelpeapparatet ikke har mulighet til.
Mye av virksomheten er finansiert gjennom gaver, i tillegg til også betydelig offentlig støtte. Men støtte fra privatpersoner og næringsliv er viktige for at stiftelsen kan arbeide uavhengig og utfordre etablerte sannheter. Slik drives utvikling og innovasjon også innen denne sektoren.
- Vi skal være både en tung faglig leverandør og en vaktbikkje. Vi som jobber her, har en friere rolle enn offentlig ansatte har. Vi er tett på de berørte barna, har andre erfaringer og en annen type innsikt enn andre fagmiljøer, sier Marit Høigilt som er leder for marked og kommunikasjon i stiftelsen.
- Styrken med å være en privat stiftelse er at vi våre fagpersoner ikke blir presset inn i en trakt der alle skal tenke likt. Derfor har vi større åpenhet for annerledes tenking. Vi kan prøve ut nye ting, teste ut hva vi tror kan være det beste faglig. Vi evaluerer alle våre tiltak fortløpende og har evne til rask omstilling. Vi har frie tøyler til å tenke nytt. De innsamlede midlene våre gjør at vi kan sette i gang nye initiativer raskt, uten å vente på å få godkjent en søknad, forklarer Ada Sofie Austegard.
Dyktige medarbeidere
Noe av nøkkelen for å sikre fortsatt utvikling, er at stiftelsen lykkes med å tiltrekke seg svært dyktige medarbeidere.
– Vi kan ikke være lønnsledende, så motivasjonen må ligge andre steder, understreker Marit Høigilt.
Og noe av det aller viktigste for medarbeiderne er gleden over å gjøre en forskjell.
- Jeg blir ofte spurt om det ikke er veldig trist å jobbe her, siden vi møter så mange tunge skjebner. Men jeg opplever det motsatte. Det er ekstremt meningsfylt å jobbe et sted der du ser resultater av arbeidet ditt, som betyr så mye for noen av dem som trenger det aller mest, sier Marit Høigilt.
Stor nytte av NHO
Stine Sofies Stiftelse valgte for noen år siden å melde seg inn i NHO, blant annet også for å bli en mer profesjonell arbeidsgiver.
- Jeg var skeptisk i utgangspunktet og kanskje mest opptatt av kostnaden. Men vi har hatt veldig stor nytte av NHO-medlemskapet, fremholder Ada Sofie Austegard. – Spesielt når vi har vokst så mye, har vi hatt stor nytte av den bistanden vi kan få gjennom NHO når det gjelder å etablere en HR-funksjon, få på plass gode systemer og nyttig veiledning knyttet til arbeidsgiverrollen, sier hun.
