Tilfeldigheter, handlekraftige lokalpolitikere og norsk distriktspolitikk var de viktigste årsakene til at Lindesnes Fabrikker ble etablert ved Spangereid i 1972. Anlegget ligger nesten så langt sør som det er mulig å komme i Norge – og her fra Norges sydspiss har også ett av verdens mest effektive prosessindustrianlegg blitt utviklet. Eieren, den multinasjonale giganten GE, har så stor tro på virksomheten på Lindesnes at de planlegger investeringer for inntil en milliard kroner de nærmeste fem årene.
Viktig for Norge
Det er en formidabel verdiskaping virksomheten i Norge står bak. Sammen med GE Healthcare i Oslo og Horten, står fabrikken i Lindesnes for to prosent av hele nasjonens eksportinntekter fra fastlandsindustrien. Sagt med andre ord: det merkes på handelsbalansen om GE Healthcare skulle møte utfordringer i verdensmarkedet.
- Vi er konkurransedyktige på pris, fordi vi har lykkes med blant annet automatisering og optimalisering av produksjonen, sier Rolf Myrvold som er innovasjonssjef ved GE Healthcare i Lindesnes.
Kraftig vekst
I dag har GE Healthcare rundt 370 ansatte ved fabrikken i Lindesnes. Det tallet har vært nokså stabilt over mange år, men produktiviteten har økt voldsomt. Årsaken er at bedriften alltid har vært opptatt av omstilling og forbedringsprosesser. Digitaliseringssjef Jens Kjos-Hanssen, som har jobbet ved GE Healthcare siden midt på 1980-tallet, forklarer:
- Vi hadde et patent på røntgenkontrastmidlene som vi produserer, men dette gikk ut i 1997. Mange fryktet at vi ikke ville kunne opprettholde lønnsomheten når vi skulle konkurrere med kopi-produkter. Vi jobbet imidlertid strategisk for å være best mulig posisjonert til å møte denne konkurransen. Derfor har vi vært opptatt av effektivisering og bedre produksjonsprosesser som kan redusere kostnadene. Selv om prisene falt da patentet gikk ut, så lyktes vi med å opprettholde lønnsomheten.
Derfor satser også eieren ytterligere på virksomheten i Norge, og ikke minst fabrikken på Lindesnes.
Skatter til Norge
- GE har vært en svært god eier for oss. Konsernet satser når de ser at produktene går godt og vi tjener penger. Så lenge vi lykkes med dette, vil GE fortsette å investere i produkter og anlegg. Men samtidig vet vi også at de reagerer raskt, dersom resultatene skulle utebli, sier Jens Kjos-Hanssen.
Selv om det er en komplisert og sammensatt verdikjede der råvarene importeres og de største kundene er ute i verden, så har det multinasjonale storkonsernet GE lagt vekt på at overskuddet skal beskattes i Norge. Årlig bidrar GE Healthcare med betydelige beløp til fellesskapet, bare gjennom bedriftsbeskatningen. I tillegg kommer selvfølgelig også skatteinntekter fra de ansatte og betydelige ringvirkninger gjennom all annen økonomisk aktivitet virksomheten skaper. Og slik det ser ut nå, peker alt i retning av fortsatt vekst og økt etterspørsel etter produktene GE Healthcare produserer i Norge. Kontrastmidlet bidrar til at man kan diagnostisere alvorlige sykdommer på et tidlig tidspunkt, og dermed kan riktig behandling iverksettes tidlig og liv reddes.
Helse er vekstbransje
- Vi anslår at 90 millioner mennesker benyttet produkter fra oss i fjor. Så langt vi kan se, vil dette tallet økt betydelig fremover, mener Rolf Myrvold.
Den viktigste drivkraften for fortsatt vekst er at helsesektoren vokser globalt, i takt med at flere mennesker løftes ut av fattigdom.
- Helserelaterte virksomheter vokser dobbelt så raskt som resten av verdensøkonomien. Økt velstand betyr at folk bruker mer på helse. Dermed vokser vårt globale marked med omkring 5 prosent i året. Siden vi er konkurransedyktige på kvalitet og pris, så betyr det at vi vokser i trakt med markedet, samtidig som vi tar markedsandeler, påpeker Jens Kjos-Hanssen.
GE Healthcare i Lindesnes ligger langt fremme, både når det gjelder teknologi, miljø, produktivitet og lønnsomhet. Det faktum at fabrikken ble plassert på Sørlandet, tror dagens ledelse er en viktig årsak til suksessen.
- Sørlandet kalles "bibelbeltet", og vi er preget av den kulturen. Menneskene her er preget av lojalitet, hardt arbeid og dedikasjon. Det blir lite surr av slikt. Samtidig har fabrikken hatt fremragende ledere som Olaf Stalsberg, Jorunn Gislefoss og nå Jon Gabriel Noddeland. De har sett potensialet i medarbeidere og fått frem det beste i organisasjonen, mener Jens Kjos-Hanssen.
Medarbeiderne viktigst
Og dagens fabrikksjef, Jon Gabriel Noddeland, bekrefter at det er medarbeiderne som er den aller viktigste ressursen for GE Healthcare.
- Vi har svært kompetente medarbeidere og veldig stabil arbeidskraft. Vi har 19 forskere som arbeider med forskning og utvikling, men i realiteten er det langt flere som er involvert i innovasjoner og nyskaping. I praksis har vi 370 forskere her, fordi stort sett alle medarbeidere har et så sterkt eierskap til bedriften og det vi gjør. Det er en sterk motivasjon for å forbedre prosesser og skape bedre resultater, sier fabrikksjef Jon Gabriel Noddeland.
Bedriften tar stadig initiativ for å forsterke forbedringsarbeidet ytterligere, og akkurat nå er de involvert i et prosjekt som skal systematisere arbeidet med medarbeiderdrevet innovasjon. Dette har de fått støtte til fra Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF) – som er et samarbeid mellom LO og NHO for å styrke partssamarbeidet i ulike bedrifter. GE Healthcare er også med i et annet HF-prosjekt sammen blant andre Nøsted Kjetting i Mandal & og Hennig-Olsen Is i Kristiansand.
Produksjon først og fremst
Kompetanse og kunnskapsutvikling er altså sterkt vektlagt i bedriften. – I tillegg til verdens beste prosessoperatører og håndverkere, har blant annet 34 prosent av våre medarbeidere høyere utdanning. Tre av forskerne har doktorgrad. Noe av styrken hos oss er likevel nærheten til produksjonen. De som har ansvaret for forskning og utvikling er i daglig kontakt med produksjonen, og produksjonen har alltid førsteprioritet i alle deler av virksomheten, sier HR-manager Bianca Wårøy.
Blant de utfordringene bedriften nå jobber med, er å løse kapasitetsproblemer med en forventet vekst i produksjonen. Derfor er det igangsatt prosjekter som skal vurdere resirkulering og gjenbruk av råstoff som blir til overs. Det som i dag er avfallsstrømmer, kan i økende grad brukes på nytt i produksjonen. Sirkulærøkonomi blir stadig viktigere. Det bidrar ikke bare til lavere utslipp, men også mindre transport- og råvarekostnader.
Blant de store utfordringene er også logistikken, siden både råvarer og ferdig produksjon hovedsak fraktes til og fra fabrikken på en svært smal vei fra Lindesnes og ut på E39 ved Vigeland.
Ny vei og ny kommune
Lokaliseringen nær Norges aller sørligste punkt kan være en logistikkmessig utfordring. Derfor har GE Healthcare store forventninger til byggingen av ny E39. – Ny vei kommer til å bli kjempeviktig for oss. Kortere reisetid vil også gi oss tilgang helt nytt arbeidsmarked, sier fabrikksjef Jon Gabriel Noddeland.
Han tror også at den kommende kommunesammenslåingen mellom Lindesnes, Mandal og Marnardal vil kunne være positiv for bedriften.
- Vi legger vekt på å kunne ha samme gode dialog med nye Lindesnes kommune som vi har hatt med Lindesnes kommune. Kommunen blir større, men heller ikke nye Lindesnes blir en veldig stor kommune og vi kommer til å være en stor aktør også etter sammenslåingen. Derfor er jeg trygg på at vi kommer til å ha like god dialog med både administrasjonen og politikere i den nye kommunen som det vi har hatt med Lindesnes kommune, sier Jon Gabriel Noddeland.