Merethe Nøsted von Zernichow tok over ansvaret for bedriften etter sin far Alf-Arne i 2016. Fotograf: Fredrik Harper.
I tv-serien ”Ice Road Truckers” kjører sjåførene, med sine 18-hjulinger, gjennom snøstormene i Alaska med kjettinger de kaller triggs. Navnet henspiller på Trygg-kjettingen, som produseres av Nøsted Kjetting i Mandal.
Trygg-kjettingen er den eneste norskproduserte kjettingen som fremdeles finnes på markedet, men den er til gjengjeld verdensledende. Produsenten Nøsted Kjetting er en av Mandals viktigste hjørnesteinsbedrifter.
– Vi er en ubestridt markedsleder på piggkjetting i Nord-Amerika, og vi satser videre, både der og andre steder, forteller Merethe Nøsted von Zernichow, fjerde generasjons Nøsted som leder bedriften.
Selv om Nord-Amerika er hovedmarkedet, er det lokalmiljøet som står Nøsted-familien nær.
– For oss er det viktig at industrien i Mandalsområdet går bra, derfor engasjerer vi oss utover vårt eget selskap. Mandal var tidligere en stor industriby hvor nærmere halvparten av innbyggerne jobbet i produksjonsbedrifter. I dag er tallet kun 10 prosent, sier hun.
I 2012 var Nøsted Kjetting en av initiativtakerne til Sinpro (Senter for industriell design og produksjon), et samarbeidsnettverk i mandalregionen.
– Sinpro er en kompetanseklynge som arrangerer fellesprosjekter, konferanser og workshops, og samarbeider nært med andre klynger og kunnskapsinstitusjoner i regionen. Målet er å sikre innovasjon og arbeidsplasser i Mandal, sier von Zernichow.
Historien om Nøsted Kjetting startet i 1927, da sivilingeniør Alf Nøsted kom til Mandal for å jobbe som teknisk rådgiver ved Mandals Spiger- og Ståltaufabrikk. I 1939 startet han sin egen bedrift: Norsk Kjettingindustri.
På 1980-tallet skiftet bedriften navn til Nøsted Kjetting AS, og i årene som gikk ble eksporten av kjetting til Europa og Nord-Amerika stadig viktigere. Mandal-bedriften har vokst mer eller mindre jevnt og trutt, og Merethe Nøsted von Zernichow tok over ansvaret som daglig leder etter sin far Alf-Arne i 2016.
– Jeg er fortsatt ganske fersk, og selv om jeg alltid har holdt muligheten for å overta åpen, så er ikke dette noe jeg bestandig har sett for meg, sier hun.
Fotograf: Fredrik Harper.
Mens den ene norske kjettingprodusenten etter den andre har lagt inn årene, er Nøsted Kjetting historien om et norsk industriselskap i stadig vekst og utvikling. I dag sysselsetter selskapet 75 mennesker i Mandal, og eier i tillegg åtte datterselskaper med totalt 350 ansatte i Norge, Litauen, Canada og USA. Konsernomsetningen ligger på om lag 350 millioner kroner.
– Vi har gjort noen strategisk gode valg etter en skikkelig nedtur på begynnelsen av 1990-tallet. Den gangen produserte vi kun snøkjetting, og etter 3-4 snøløse vintre skjønte min far at vi måtte skaffe oss flere bein å stå på. Selskapet begynte å produsere kjetting til andre industrier, som offshorebransjen og oppdrettsnæringen, og kjøpte opp selskaper som driver med annen produksjon enn kjetting, forteller Merethe Nøsted von Zernichow.
For 15 år siden flagget Nøsted Kjetting ut deler av den manuelle produksjonen til Litauen.
– Det var en konsekvens av det høye kostnadsnivået i Norge. Nå er vi spente på hva ny teknologi og robotisering kan by på av muligheter – kanskje kan vi hente en del av produksjonen tilbake til Mandal etter hvert. Mandalittene er verdens beste kjettingarbeidere, og det er viktig for oss å ta vare på tradisjon og erfaringsoverføring, sier hun.
Fotograf: Fredrik Harper.
I 2014 investerte Nøsted Kjetting nærmere 100 millioner kroner i produksjonen, og utviklet samtidig bransjens mest energivennlige produksjonsmetode for kjetting.
– For oss er formueskatten en utfordring. Istedenfor å betale formueskatt kunne vi investert i en ny maskin i året – det mangler ikke på investeringsbehov, sier von Zernichow, som mener Norge ikke er tjent med miste alt av industri og produksjonsbedrifter
– Det er ikke alle som ønsker å jobbe i handel- og tjenestenæringen, så det er viktig å legge til rett for et mangfoldig jobbtilbud også for dem med mekaniske interesser. Ellers tror jeg det vil bli enda flere som kommer til å stå utenfor arbeidslivet her i landet, legger hun til.
