Fremtidsmuligheter i maritime næringer

På oppdrag fra NHO og Norges Rederiforbund har SINTEF Ocean kartlagt mulighetene for verdiskaping og sysselsetting innenfor maritime næringer i Norge frem mot 2050.

Rapportens hovedfunn

Ifølge anslagene ventes en sterk vekst i verdiskaping innenfor tjeneste- og utstyrsleverandørene særlig fra 2030 til 2050, og en flatere vekst hos rederi og verft. Innenfor sysselsettingen ventes også sterk vekst innenfor tjeneste- og utstyrsleverandørene. Det antas store muligheter innenfor næringene sjømat, havvind, flerbruk av havet, mineralutvinning på havbunnen og karbonfangst og -lagring. For hele den maritime næringen anslås 906 milliarder kroner i verdiskaping og rundt 140 000 sysselsatte i 2050. Dette inkluderer en tilleggsvekst på 170 milliarder kroner i verdiskaping og 26 000 sysselsatte som er spesifikt knyttet til CCS og flytende havvind.

Anslag for nye, fremvoksende næringer:

  • Karbonfangst og lagring: 30 000-40 000 arbeidsplasser i 2050.
  • Fiskeri og havbruk: Det anslås i omsetningsverdi og menge 32 mrd. NOK og 3,0 mill. tonn i 2030 og 50 mrd. NOK og 4,0 mill. tonn for fiskeri. For havbruk anslås det 119 mrd. NOK og 3,0 mill. tonn i 2030 og 238 mrd. NOK og 5,0 mill. tonn i 2050.
  • Flytende havvind: kan under rette omstendigheter gi en verdiskaping på over 17 milliarder kroner og en sysselsetting på nesten 20 000 i 2050 til maritim næring.
Dagens status: verdiskaping og arbeidsplasser 

Maritim næring defineres som: virksomheter som designer, utvikler, bygger, leverer, vedlikeholder, modifiserer, eier, opererer og omsetter skip, utstyr og spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter. De bedriftene som har mer enn 50 prosent av sin omsetning i maritim næring er også inkludert. Denne brede definisjonen innebærer betydelig overlapp med andre næringer og industrier som offshore, havbruk, havvind, mineralutvinning til havs, osv.  

Norge er en global maritim stormakt. Den totale norske flåten regnes som den 5. mest verdifulle i verden, mye på grunn av offshoreflåten (etter Japan, Hellas, USA og Kina). Den norske maritime klyngen er også tilnærmet komplett og dekker hele verdikjeden. Den maritime næringen bidro med 142 mrd. NOK i verdiskaping i 2018, tilsvarende 8 prosent av BNP (eks. oljeoperatører). Sysselsetting i 2018 var på 85.000 og det ble eksportert verdier tilsvarende 217 mrd. NOK.  

Det finnes store forskjeller i utviklingen innen sysselsetting, verdiskaping og omsetning. Perioden etter korreksjonen i petroleumsnæringen i 2014 og frem til i dag har vært svært utfordrende for den delen av maritim næring som er mest eksponert for offshore petroleumsvirksomhet. Det er per d.d. ikke gjort noen nye store funn på norsk sokkel klar til å ta over etter Johan Sverdrup. Offshorerederi og rigg har hatt en nedgang i sysselsetting på ca. 25 prosent og en nedgang i verdiskaping og omsetning på 40 prosent. I Deep Sea, næringsskipsfart og verft har det skjedd en nedgang i antall sysselsatte, men en positiv utvikling i verdiskaping og omsetning (fra 2015 til 2018). Til tross for de mange negative tallene, er det en gryende optimisme i bransjen for de kommende årene, samt en svak oppgang fra 2017.  

Prognoser for fremtiden: muligheter 

Maritim næring er midt i en periode med endringer. Dette skyldes en rask teknologiutvikling, og at den nye teknologien raskt tas i bruk. De områdene hvor maritim næring er tidligbrukere er autonomi, digitalisering og teknologi for miljøvennlig skipsfart. Det antas at dette vil føre til endringer i forretningsmodeller og tilgang til nye markeder. Et stabilt hjemmemarked med kompetanseutvikling og investeringsvilje, samt næringens evne til å endre sine forretningsmodeller er forutsetninger for positiv utvikling mot 2050. Rapporten presenterer fem nyere næringer med størst vekstpotensial for norsk maritim næring. 

Sjømat 

Verden har behov for å øke matproduksjon med et redusert klimaavtrykk. Her har Norge en ledende posisjon som verdens største produsent av atlantisk laks. Ulike teknologiske innovasjoner har muliggjort større og mer hardføre anlegg som kan ligge lenger fra land. Denne utviklingen har også gitt positive ringvirkninger for utstyrsleverandører. Prosjekter som lukkede anlegg gjør det mulig å holde fiskens miljø adskilt fra miljøet og det biologiske mangfoldet rundt anlegget. I 2018 ble det produsert 1,3 millioner tonn laks med en førstehåndsverdi på 64,8 mrd. NOK. Sammen med den industrielle og politiske ambisjonen om å løfte produksjonen ytterligere, ligger det store muligheter her. For at dette skal skje, må imidlertid utfordringer med lakselus overvinnes. Det anslås i omsetningsverdi og menge 32 mrd. NOK og 3,0 mill. tonn i 2030 og 50 mrd. NOK og 4,0 mill. tonn for fiskeri. For havbruk anslås det 119 mrd. NOK og 3,0 mill. tonn i 2030 og 238 mrd. NOK og 5,0 mill. tonn i 2050. En viktig forutsetning for å realisere dette potensialet er teknologiutvikling, overføring av erfaringer fra maritim næring og offshorenæringen, inkludert bioteknologi, nano-/materialteknologi og informasjonsteknologi.   

Havvind – bunnfast og flytende 

Havvind kan deles i to hovedsegmenter, flytende og bunnfaste vindturbiner, hvor bunnfaste er de vanligste i dag. Dette skyldes lavere kostnader samt tilgang på areal med passende vanndybde (ned til 60-70 meter). Her skjer teknologiutviklingen svært raskt, og en mer spesialisert verdikjede har vokst frem. Mye av utviklingen har skjedd som følge av behov for å redusere kostnader per genererte kilowatt-time. Dette har ført til at vindturbinene blir stadig større. Veksten er i dag fortsatt i stor grad avhengig av ulike subsidieordninger. Rapporten viser til gode fremtidsutsikter for havvind. I 2018 var total global installert kapasitet på rundt 23 gigawatt, og i 2030 anslås det å være om lag 115 gigawatt. Menon anslår at flytende havvind alene kan stå for opptil 140 gigawatt globalt i 2050, tilsvarende 14% av markedsandelen innen havvind. Hovedårsaken til lav gjennomslagskraft i markedet er at umoden teknologi gjør at storskala utbygging foreløpig ikke er økonomisk bærekraftig.

Tallene er hentet fra rapporten Verdiskapingspotensialet knyttet til en norskbasert industri innen flytende havvind (Menon 2019) og det er tilknyttet stor usikkerhet og store intervaller til anslagene, som er basert på flere ulike studier og scenarioer.  

Karbonfangst og -lagring (CCS) 

CCS trekkes frem som en potensielt betydelig bidragsyter for norsk verdiskaping og sysselsetting, i tillegg til å kunne bidra stort i jobben med å redusere klimaeffekter. Totalt sett anslås det at det kan skapes 30 000 til 40 000 arbeidsplasser gjennom CCS-næring mot 2050.

Mineralutvinning til havs 

I produksjon av elektriske produkter som smarttelefoner, elbiler og vindturbiner er det behov for en rekke mineraler. Følgende er det et økende press på utvinning av mineraler, hvor havbunnen inneholder store mengder. Per i dag foregår dette på grunt territorielt vann. I 2020 ventes et internasjonalt lovverk fra FN-organet "International Seabed Authority" som skal gjøre det mulig å utvinne mineraler på dypere og internasjonalt farvann. Ifølge rapporten er det ikke sikkert at kommersiell virksomhet kommer til å starte før i 2025 eller senere. Denne type virksomhet bringer kontrovers fordi man ikke vet i hvilken grad det vil påvirke det marine miljøet og økosystemer. Det er gjort kartlegginger av mineralforekomster på norsk sokkel, hvor området mellom Svalbard og Jan Mayen viser høye andeler av mineraler som kobber, sink og kobolt. Olje- og Energidepartementet jobber med å utforme et lovverk for kommersiell virksomhet på norsk sokkel. Det kreves blant annet kostnadseffektive løsninger og teknologi for skånsom utvinning av ressursene.  

Flerbruk av havet 

FN anslår at vi vil være nærmere 10 milliarder mennesker i 2050. Mye på grunn av dette er det interesse både globalt og fra EU i å produsere bærekraftig mat og energi fra havet. Her har Norge betydelige konkurransemessige fortrinn gjennom høy kompetanse i alle havromsnæringene. Flerbruk av havet innebærer eksempelvis å lage en havvindpark kombinert med havbruksinstallasjoner eller bruke havvind for å forsyne rigger eller oppdrettsverk. Det kreves nye forretningsmodeller, kompetanse og teknologi for å muliggjøre dette.  

Nøkkeltall 

Anslagene viser at tjenesteleverandører og utstyrsleverandører vil oppleve betydelig vekst i sysselsetting og verdiskaping, særlig mellom 2030 og 2050 på henholdsvis 2,3 og 3,1 prosent og 7 og 7,8 prosent. Utviklingen er nokså flat, på 1,1 prosent, for sysselsetting i rederi og verft. Mellom 2030 og 2050 vil vekst i verdiskaping være på 2,9 prosent for verft og 5,7 for rederi.  

Dersom man regner med tilleggsveksten fra CCS og flytende havvind, viser tallene et potensial for å øke verdiskaping med 6,4 ganger sammenliknet med dagens situasjon i 2050, og en økning i sysselsetting på 1,5 ganger. Den nokså lave sysselsettingsveksten skyldes i stor grad høy produktivitet.  

Tiltak og barrierer 

Et viktig norsk konkurransefortrinn med tanke på utvikling av praktiske løsninger er den maritime kunnskapen som deles mellom erfarne sjøfolk og øvrige aktører i maritime næringer. Samtidig ser man en fremtidig mangel på erfaringsbasert kompetanse fra dyktige sjøfolk.  

Rapporten identifiserer 12 ulike barrierer som kan hemme veksten i maritim næring. Barrierene omhandler alt fra politiske krav, finansiering og virkemiddelapparatet til ulike kompetanseutfordringer, optimeringssystemer og markedsforståelse. Det listes også opp 20 nasjonale og internasjonale mer konkrete barrierer med tilhørende forslag til tiltak. Her er to eksempler: 

Barrierer (nasjonalt) 

Forslag til tiltak 

Begrenset forskning på nye lav- og nullutslippsdrivstoff for skipsfarten 

Støtte forskning på lav- og nullutslippsløsninger 

Barrierer (internasjonalt) 

Forslag til tiltak 

Nasjonale og regionale regelverk utfordrer felles internasjonale rammeverk 

Bidra aktivt til regelverksutvikling i IMO (International Maritime Organization) og sikre forutsigbarhet knyttet til ikrafttredelsesdato, eksemplifisert gjennom pågående prosess for å konkretisere IMOs klimastrategi