Er verdiskaping med data noe Norge kan leve av?

Rapportens hovedfunn

Data skaper verdi gjennom enten forbedring og fornying, eller gjennom nyskaping og nyetablering. Rundt 90 prosent av verdiskapingen fra data er knyttet til forbedring av eksisterende næringsliv og offentlig sektor. Fremover vil produktiviteten gå ned sammenliknet med de siste tiår. Dette skyldes blant annet lavere andel av befolkningen i arbeidsfør alder, lavere etterspørsel i oljevirksomheten og lavere vekst i produktiviteten. I fremtiden kan verdien av data overgå verdien av oljen. Mot 2030 kan verdiskaping dobles gjennom nyskaping, med totalt 300 milliarder kroner. Her er 85 prosent av verdiskapingspotensialet realisert og dataøkonomien utgjør 6,9 prosent av BNP. Mot 2050 vil rammevilkår, kompetanse og deling av data være avgjørende for realisert gevinst.

Dagens status

Med data menes enhver representasjon av opplysninger, viten, meninger og liknende. Dette skiller seg fra det man henter ut når dataene analyseres, informasjon. Etter denne definisjonen kan data være alt fra personlige data som alder og kjønn, til data samlet inn fra produksjonsprosessen ved en fabrikk. I denne rapporten fokuseres det på data som representeres digitalt.

Bruk av data for å skape samfunnsverdier er ikke et nytt fenomen. Det som er nytt i vår tid er mengden data som produseres, samt de muliggjørende teknologiene som lar oss hente verdifull informasjon ut av digitale data. Hvert minutt genereres det nå mer data enn vi hadde samlet i 2003. Den globale datasfæren forventes å vokse fra 33 zettabyte i 2018 til 175 zettabyte i 2025. Én zettabyte er tusen milliarder gigabyte. Bruk av sosiale medier og apper er blant de faktorene som har ført til en eksplosiv vekst i personlige data.

Det er først når man kan fatte bedre beslutninger basert på data at data skaper verdi. Datasett må kobles, bearbeides, tilgjengeliggjøres og nyttiggjøres. Data kan skape verdi gjennom 1) forbedring og fornying, 2) nyskaping og nyetablering. Data kan skape arbeidsplasser på tre måter: 1) direkte, gjennom jobber knyttet til databehandling, 2) indirekte, ved å øke produksjon og skape nye arbeidsplasser, 3) ved å heve norsk konkurransekraft internasjonalt. Selskaper som benytter seg av datadrevet beslutningstaking kan ha 5-6 prosent høyere produktivitet enn øvrige aktører. Dataplattformer som DNV GLs Veracity, Kongsmerg Digital Kognify, Cognite og Tine/Felleskjøpets Mimiro er eksempler på helt nye arbeidsplasser skapt med utgangspunkt i data som ressurs. Data kan også gjøre at selskapers primærvirksomhet endres. Bransjeglidning er en av vår tids megatrender.

Data skaper verdi for hele samfunnet, og ofte for flere typer aktører på samme tid, om det er individer, næringslivet, offentlig sektor eller samfunnet som helhet. Data kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål og helsedata kan bidra med økt velferd for befolkningen.

IKT-næringen sysselsetter i dag mer enn 100 000 personer, som tilsvarer rundt 3 prosent av arbeidsstyrken. Data bidrar med en årlig verdiskaping på 150 milliarder kroner. Rapporten estimerer også at ca. 90 prosent av verdiskaping basert på data er knyttet til å øke produktiviteten i det eksisterende næringslivet og offentlig sektor, mens rundt 5 prosent er knyttet til nyskaping. Dette innebærer at forbedringsgevinsten med bruk av data tilsvarer 135 milliarder kroner i året. Verdiskapingen knyttet til fornying og forbedring er beregnet til 15 milliarder kroner.

Fremtidige muligheter

Fem teknologier peker seg ut som spesielt viktige for Norge. De er kunstig intelligens, robotisering og automatisering, stordataanalyse, tingenes internett og autonome systemer. Felles for alle teknologiene er at data er en viktig ingrediens. Data kan effektivisere beslutningsprosesser, gi mer presise prediksjoner, raskere reaksjonstid, øke bedrifters brukerorientering, gi bedre kvalitet og aktualitet i beslutninger og øke innovasjonstakten i næringslivet.

Norge ligger høyt oppe på den europeiske statistikken over digitaliserte land. Nordmenn flest er også mindre skeptiske til å dele data enn i andre land – 95 prosent av nordmenn er positive til at helseopplysninger brukes til forskning, mot 42 prosent i Tyskland. Videre har vi en god digital infrastruktur hvor 90 prosent av landets befolkning har tilgang til bredbånd. 5G er ikke langt fra å etableres i Norge, som har 10-100 ganger høyere hastighet enn 4G. Nordmenn har også høy grunnleggende digital kompetanse.

Rapporten gir eksempler på måter data kan gi verdi innenfor Veikart for fremtidens næringslivs ulike verdiskapingsområder. Det som går igjen er effektivisering av prosesser, reduksjon av kostnader og kunnskaps- og teknologioverføring som er svært viktig i Norge ettersom vi har høye kostnader knyttet til drift, blant annet på grunn av høyere lønnsnivå enn i mange andre deler av verden.

• Biobaserte verdikjeder: optimalisere planting, holde lakselus under kontroll, kunnskaps- og teknologioverføring, kontinuerlig overvåking av avlinger, effektivisering av skogbruk, gjenbruk av avfall.
• Energi og industri: særlig i denne bransjen er det svært viktig med meget produktive bedrifter for å kunne konkurrere mot lavkostnadsland i Øst-Europa og Asia. Innen olje og gass kan data bidra til en helt ny industri gjennom overvåking og optimering. Det skapes enorme mengder data gjennom sensorer. Johan Sverdrup produserer data tilsvarende på streame 18 000 Netflix-filmer samtidig. Tilpasse energiforbruk og solceller. Aluminiumsindustrien også i et globalt marked, her trengs effektivisering. Vannkraftverk for tilstrekkelig tilbud av strøm, vedlikehold.
• Smarte samfunn og mobilitet: effektivisert bruk av energi og ressurser i byer, avdekke skatt- og trygdesvindel ved å kombinere persondata. Sanntidstjenester, tilpasning av kjøreruter for bedre trafikkflyt og mindre drivstoffbruk.
• Tjenester: Kan hjelpe bedrifter å ta mer presise beslutninger, forstå kunder bedre og levere mer skreddersydde tjenester, helsedata for økt pasientsikkerhet, mer forebyggende arbeid, overvåking av epidemier, kostnadskutt, mer fokus på kjerneoppgaver, personaliserte rabatter innen handel, bankene kan gjøre seg mer relevante og persontilpassede.

Det er sannsynlig at Norge har størst verdi å hente der hvor det allerede er hentet ut en del effektivitetsgevinster. Det er blant disse løsningene det finnes størst potensial i å eksportere løsninger. De beste løsningene er de som kan anvendes og eksporteres på tvers av bransjer og verdikjeder og dermed bidra til bransjeglidning.

Utvikling mot 2030
Mot 2030 er to drivere avgjørende for vekst: 1) å øke realiseringsgraden av den potensielle verdien, 2) å øke selve potensialet gjennom innovasjon og utvikling av nye muliggjørende teknologier.

Globale markedsinntekter for programvare knyttet til kunstig intelligens ventes å være 12 ganger høyere i 2025 sammenliknet med 2018, mens mengden produsert data femdobles i samme periode. Samtidig vil produktivitetsveksten være langt svakere mot 2030 enn frem til nå. Dette skyldes at Norge allerede har et høyt produktivitetsnivå og at arbeidsplasser vil flyttes fra vareproduksjon til tjenestenæring hvor det generelt er vanskeligere å øke produktiviteten. Ser man tilbake i tid, forandrer heller ikke ting seg dramatisk på bare 10 år.

Tre scenarier for utviklingen er beskrevet: forbedring, fornying og nyskaping. Ved forbedring vil verdiskapingen øke med rundt 30 prosent, fra 150 til 200 milliarder kroner. Dette vil utgjøre 4,7 prosent av Norges BNP og 58 prosent av verdiskapingspotensialet vil være realisert. Ved fornying verdiskapingen øke til 250 milliarder kroner, 60 økning fra 2020. Vil utgjøre 5,7 prosent av Norges BNP, med 70 prosent verdiskapingsrealisering. Ved nyskaping vil verdiskaping dobles, med 300 milliarder kroner. Her er 85 prosent av verdiskapingspotensialet realisert og dataøkonomien utgjør 6,9 prosent av BNP. Framskrivingen viser at selv innenfor et konservativt scenario, der teknologisk utvikling holdes utenfor, øker dataøkonomien betydelig.

Utvikling mot 2050
Framskrivingen mot 2050 er kvalitativ. Her er det også beskrevet tre ulike scenarier, som avhenger av rammevilkår og deling og overføring av kunnskap og data. Norge beskrives i scenario 1 som et land med begrenset utvikling i dataøkonomien grunnet vanskelige rammevilkår som gjør det krevende å dele data på tvers av sektorer, samt mangel på rett kompetanse. I scenario 3 har Norge opplevd store omveltninger som gjør det mulig og attraktivt å hente ut det store potensialet i dataøkonomien. På grunn av høy tillit er bedrifter komfortable med å dele sine data. Flere nye næringer har vokst frem med grunnlag i data. Scenario 2 ligger et sted mellom disse.

Tiltak og barrierer

Fremtidig vekst avhenger av i hvilken grad privat og offentlig sektor tar innover seg og mobiliserer for å møte de viktigste hindrene og utfordringene for å realisere det fulle potensialet i dataøkonomien. En god digital infrastruktur, god tilgang på digital kompetanse, samt politisk vilje til å føre en åpen datapolitikk er viktige faktorer. Det kreves en spesifikk satsing på data for å realisere gevinstene.

Deling av data er en viktig barriere for vekst. Det er viktig å dele data fordi kan gi reduserte kostnader for samfunnet og flere og bedre sammenhengende tjenester til innbyggerne. Debatten rundt personlig data har rast i mediene, med de globale plattformselskapene i fokus. Personlige data er i dag en viktig brikke i forretningsmodellene for mange aktører. Tilgjengeliggjøring av offentlige data er det viktigste tiltaket for å utnytte verdiskapingspotensialet i data. Ved årsskiftet 2018/19 hadde kun 20 prosent av statlige etater publisert ett eller flere datasett på www.data.norge.no. En grunn til at offentlig sektor kan ønske å ikke dele data kostnadsfritt er bortfall av inntekter til de ulike etatene. 

Det nevnes 5 problemstillinger i debatten om deling og verdi av data for offentlig og privat sektor:

• Eierskap og kontroll – dagens rammeverk gir betydelige muligheter for å begrense datadeling på ulike måter, gjennom for eksempel GDPR og opphavsrett.
• Personvern – GDPR-lovgivningen gir en tydelig beskyttelse av persondata. Dette må anses som en mulighet da tillit er en forutsetning for å tilegne seg persondata.
• Åpne offentlige data – det er viktig at data både er åpne og tilgjengelige.
• Interoperabilitet og standarder – Utvikling av standarder og infrastruktur for sammenkobling av data drives frem av myndigheter og overnasjonale organisasjoner.
• Trygg og lovlig datadeling – det er ofte mangel på trygg, rettferdig og etisk akseptabel deling av data som hindrer aktører.

Mangel på relevant kompetanse er trukket frem som årsak til hvorfor virksomheter ikke klarer å utnytte potensialet som ligger i data. Det er også behov for stadig mer uformell kunnskap, og det må satses mer på opplæring på jobb og systemer for kunnskapsdeling i kommunene.

For at bedrifter skal finne det lønnsomt å investere i løsninger for å utnytte data, er det svært viktig at det næringsrettede innovasjonsvirkemiddelapparatet med aktører som Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd støtter innovasjonsprosjekter der resultatene vil gi effekter for flere enn del enkelte bedrift, og at det bidrar mer til å realisere verdiene i data i årene fremover.

Skal Norge lykkes med å realisere de enorme verdiene i dataøkonomien, må vi være best i verden på å utvikle et produktivt samspill mellom offentlig og privat sektor, slik vi er innenfor mange sektorer som for eksempel petroleumssektoren.

Les mer 

Verdien av data blir stadig viktigere