Endringer i sammensetningen av kompetanse i arbeidslivet mot 2040

Kompetansesammensetningen forstås som de sysselsattes utdanningsbakgrunn, både i form av høyeste fullførte utdanningsnivå og hvilket fagfelt de har studert. I beregningene tas det hensyn til både endringer i næringsstruktur og endringer i sammensetning av de sysselsatte innad i hver næring. Rapporten tar i bruk data fra SSB og framskrivingene beregnes ved bruk av SØAs egen beregningsmodell. I tillegg til innholdet gjengitt her inneholder rapporten mer detaljert historisk og forventet utvikling innen flere næringer.

Rapportens hovedfunn

Rapporten framskriver at det i 2040 vil være en økning i antall sysselsatte til 2,95 millioner fra 2,68 millioner i 2018. Det er med andre ord forventet at det vil være arbeidsplasser til alle, men at arbeidsplassene og arbeidsoppgavene kan være annerledes fra hvordan de er i dag. Dette gjør at endringene frem mot 2040 hovedsakelig innebærer endringer innad i næringer, ikke mellom næringer. Endringene i kompetansebehovet er drevet av både sosialdemografisk og teknologisk utvikling.

Etterspørselen etter høyere utdanning er forventet å øke til 53 % av de sysselsatte i 2040. Her vil bachelornivå være det vanligste utdanningsnivået. Dette er delvis drevet av forventet vekst innen helse og omsorg og kunnskapsbaserte tjenester, to næringer som hovedsakelig ansetter høyere kompetanse. Det er forventet nedgang i andel sysselsatte med enten grunnskole eller allmennfaglig videregående utdanning fra 37 % i 2018 til 26 % i 2040. Dette tilsvarer en reduksjon på tilnærmet 238 000 sysselsatte. Samtidig er det fortsatt et tydelig behov for personer med yrkesfaglig bakgrunn – det er forventet en lav reduksjon på omlag 17 000 sysselsatte til 620 000 i 2040. Sett i lys av reduksjonen innen grunnskole og allmennfaglig utdanning kommer andelen med yrkesfag på videregående nivå utgjøre en betydelig større andel i 2040 enn i dag.

Nye arbeidsoppgaver innad i flere næringer bringer med seg et større behov for kognitive evner og spesialisert kunnskap som ofte blir utviklet gjennom utdanning. Dette gjør at viktigheten av utdanning øker i ansettelse og kravene blir høyere, spesielt innen tjenestenæringen. Automatiserings- og digitaliseringstrendene gjør at det blir større krav til den enkelte om mer sammensatte kognitive og sosiale egenskaper enn tidligere. Dette gjelder både kunnskap, forståelse og ferdigheter, både grunnleggende som lesing og skriving, og spesialisert fagkunnskap.

Framskrivningene tilsier en vesentlig økning av offentlige utdanningsinvesteringer og flere utdanningsplasser; lengre gjennomsnittlig utdanningstid som krever økte utdanningssubsidier; og flere som ønsker og trenger etterutdanning som krever insentiver til at det lar seg gjennomføre. Denne utviklingen tilsier økt press på universitets- og høyskolesektoren som må forvente en økt mengde studenter.

Framskrivning av sysselsatte fordelt på utdanningsnivå

Figur 1 viser en oversikt over utviklingen til utdanningsnivået til sysselsatte frem mot 2040. Etterspørselen etter høyere utdanning er forventet å øke til 53 % av de sysselsatte i 2040. Da blir bachelornivå det vanligste utdanningsnivået blant de sysselsatte med omlag 1 million mot 720 000 i 2018. I tillegg til sosialdemografisk og teknologisk utvikling er dette drevet av en forventet vekst innen helse og omsorg, og kunnskapsbaserte tjenester. Det er forventet en nedgang i andel sysselsatte med enten grunnskole eller allmennfaglig videregående som høyest fullførte utdanning fra 37 % i 2018 til 26 % i 2040. Dette tilsvarer en reduksjon på tilnærmet 238 000 sysselsatte.

Dette henger sammen med at arbeidsoppgavene til personer med allmennfaglig videregående er mest utsatt for automatisering eller bli erstattet av personer med høyere utdanningsnivå. I tillegg foregår det en utskifting ved at eldre som tenderer til å ha lavere utdanning går ut av arbeidsstokken mens yngre som tenderer til å ta høyere utdanning kommer inn. Dette tilsier at automatisering ikke fører til full erstatning av arbeidskraft, men at arbeidskraften må tilpasse sin kunnskap og kompetanse til nye yrker når tidligere arbeidsoppgaver blir rasjonalisert bort.

Samtidig kan vi se at det fortsatt er behov for personer med yrkesfaglig utdanning. Det er forventet en reduksjon på omlag 17 000 sysselsatte til 620 000 i 2040. Reduksjonen er hovedsakelig en konsekvens av forventet nedgang i bygg- og anleggsnæringen. Det er imidlertid endring i kompetansekrav som gjør at yrkesfag forblir viktig.

Grunnet den teknologiske utviklingen går arbeidsoppgavene innen yrkesfag fra å skape produkter til å operere maskiner og utstyr. Dette endrer kompetansebehovet fra rutinebaserte oppgaver til problemløsing og drift, områder der personer med yrkesfag stiller sterkere enn personer med grunnskole eller allmennfaglig videregående opplæring som høyest fullførte utdanning.

Sysselsettingen vil også påvirkes av tilbudet av arbeidskraft. Gitt at en økende andel av befolkningen tar høyere utdanning vil flere sysselsatte ha høyere utdanning, uavhengig om dette er drevet av et direkte behov i næringslivet.

Figur 1. Framskrevet antall sysselsatte fordelt på høyest fullførte utdanningsnivå

Framskrivning av sysselsatte fordelt på fagfelt

De sysselsattes fagbakgrunn henger sammen med næringsstrukturen. Fagbakgrunnen innen noen næringer er mer sammensatt enn andre. Dette gjør at utviklingen i næringsstrukturen gir konsekvenser for den faglige kompetansesammensetningen og utdanningsnivået. Figur 2 viser en oversikt over framskrevet antall sysselsatte fordelt på fagfelt. Alle utdanningsnivåer er inkludert.

Den største veksten er forventet innen helse-, sosial- og idrettsfag der helse- og omsorgssektoren dominerer. Som følge av politisk satsning og økte krav er det forventet vekst i antall sysselsatte innen undervisningssektoren. Dette gjelder både barnehager og skoler, og reduserer dermed også antall ufaglærte. I den grad etter- og videreutdanning blir vanlig vil dette også bidra til økning i antall med undervisningsfaglig bakgrunn.

Framskrivningene viser også en økning innen kunnskapsbaserte tjenester som gir en økning i sysselsatte med faglig bakgrunn innen juridiske og samfunnsvitenskapelige fag. Videre kan vi se at det vil være en økning i antall sysselsatte med naturvitenskapelig, håndsverksfaglig og teknisk fagbakgrunn. Det kan ses i sammenheng med økt behov for teknisk kompetanse med utvikling, tilpasning og implementering av ny teknologi.

Figur 2. Framskrevet antall sysselsatte, fordelt på fagfelt. Alle utdanningsnivåer.

Utfordringer for å imøtekomme fremtidens kompetansebehov og forlag til tiltak

Som nevnt ovenfor vil denne utviklingen legge stort press på UH-sektoren som må ta imot flere studenter. Dette vil kreve investeringer fra det offentlige. Uavhengig om utdanningskapasiteten vil endre seg i takt med arbeidslivets behov eller ikke, er det ikke gitt at nok antall personer vil søke seg til og fullføre den etterspurte utdanningen. Allerede i dag er det flere som faller fra påbegynte utdanningsløp, til og med korte innen videregående skole. Det kan derfor bli utfordrende for samfunnet å videreføre en utvikling av større andel sysselsatte med høyere utdanning. Sammenlignet med andre OECD-land har ikke Norge en særskilt høy utdannet befolkning. Hvis det oppstår en form for «utdanningstrøtthet» i befolkningen vil det påvirke både næringssammensetningen og virksomheter sin konkurransedyktighet i internasjonale markeder.

Ved lengre utdanningsløp vil det være en høyere kostnad ved feilutdanning. For å forebygge at unge uten eller med lite arbeidserfaring ikke velger feil utdanning kan det argumenteres for nye utdanningsformer som tilrettelegger for bedre kjennskap til arbeidslivet gjennom utdanningen. Et eksempel er mer tilrettelegging og hyppigere bruk av «internships» eller praksisordninger. Dette gir studenter mulighet til å prøve arbeidslivet før fullført utdanning. Dette kan også gi motivasjon for å fullføre studieløpet. Andre utdanningsformer er å styrke muligheten for etterutdanning, særlig for personer med lite utdanning.