Biobaserte verdiskaping - fremtidsperspektiver

NMBU har utredet muligheter koblet til kompetanseområder ved universitetet som kan ha stort potensial for fremtidig industriell utvikling. Kompetanseområdenes mulige rolle er sett i lys av FNs bærekraftsmål. Rapporten beskriver dagens situasjon for verdiskaping og sysselsetting innenfor skogbruk, jordbruk og bioteknologi, samt muligheter for utvikling innenfor nevnte i tillegg til havbruk.

Rapporten inneholder også mulighetsstudier av fire teknologiområder med stort potensial for fremtidig verdiskaping. Disse er valgt ut basert på forretningsmessig modenhetsgrad (kommersiell realisering innen 10-15 år) og potensial for økt verdiskaping i bioøkonomien. Oppdraget ble gjennomført i perioden 1. mai til 1. desember 2019 og rapporten ble lansert 14. januar 2020 på konferansen Agenda Innlandet. 

Rapportens hovedfunn 

Faktorer og drivere som påvirker vår fremtid er folke- og dyrehelse, tilgang på mat og vann, behov for energi samt bruk og vern av naturressurser og arealer.  

 De fire verdikjedene (1) omdanning av skogbasert biomasse til biodrivstoff, (2) bioraffinering av bioressurser til mikrobiell mat og fôr, (3) presisjonsavl basert på genetisk forskning og (4) utvikling av robotbasert produksjonsteknologi kan samlet bidra til betydelig økt omsetning i norsk bioøkonomi frem mot 2050, med brutto verdiskaping på 40 milliarder kroner.

For å lykkes med verdiskapingen fra disse verdikjedene og teknologiområdene vil det være nødvendig med en helhetlig politikk med forutsigbare rammevilkår, investeringer i industrien rettet mot hele produksjonskjeden, risikovillig kapital til unge bedrifter i vekst, økt kompetanse innenfor innovasjon og entreprenørskap, prosjektledelse og forretningsutvikling, og internasjonalt samarbeid. Næringene som beskrives kan bidra til å oppnå klima- og bærekraftsmålene. 

 Utvalgte tall fra biobaserte næringer 

I rapporten nevnes flere biobaserte næringer som har potensial for ytterligere vekst.  

• Skogbiomasse er den viktigste råstoffkilden for bioenergi. Det er mulig å øke årlig hogstkvantum til 15 millioner kubikkmeter, som kan gi grunnlag for produksjon av bioenergi tilsvarende 16 TWh. Sammen med fornybare energiløsninger kan dette redusere klimagassutslipp fra transportsektoren.   
• Oppdrettsnæringen har vokst mer de siste 30 år enn noen økonomisk modell klarte å forutse. Produksjon målt som førstehåndsverdi har gått fra 1,4 mrd. NOK i 1985 til 46 mrd. NOK i 2015.  
• Skog utgjør rundt 44 prosent av landarealet, med 14 millioner hektar. 8,6 millioner hektar er produktivt skogareal. I 2018 var det mer enn tre ganger så mye kubikkmeter tømmer som på 1920-tallet. På grunn av bortfallende skogindustri har den samlede verdiskapingen i skognæringen gått ned 4 prosent i løpet av de siste tiårene. Nettoopptak av CO2 i skog i Norge er estimert til 25,4 millioner tonn, som tilsvarer rundt halvparten av Norges samlede utslipp av CO2 og andre klimagasser. Bruk av trevirke og bioenergi fremfor energiintensive byggematerialer og fossil energi vil dermed bidra til en raskere overgang til lavutslippssamfunnet.  
• En utvikling av konkurransedyktig matindustri kan gi en omsetningsverdi i 2050 på 230 mrd. kroner, opp mot 100 milliarder mer enn i dag. Kun 3 prosent av Norges landareal er dyrket jord, hvorav 90 prosent brukes til å dyrke fôr. Verdien av samlet jordbruksproduksjon i 2017 var på 44,6 mrd. kroner.  
• Norsk plante- og dyrehelse er blant verdens beste. Rundt 40 000-50 000 dekar brukes til å dyrke oljevekster (raps, rybs, lin og solsikke), men potensialet ligger anslagsvis opp mot 450 000 dekar. 

Fremtidige muligheter  

Tallfestet potensial for verdiskaping viser at samlet effekt for de fire biobaserte verdikjedene analysert i rapporten vil kunne øke brutto verdiskapingen i berørte næringer med 40 milliarder kroner i 2050. Disse resultatene, sammen med tidligere publisert tallfestet potensial for verdiskaping, tyder på at biobasert produksjon og digitalisering under gitte forutsetninger kan bidra til en betydelig økt omsetning i norsk bioøkonomi fram mot 2050.  

 Omdanning av skogbasert biomasse til biodrivstoff  

NMBU forfølger flere hovedruter for å utvikle lønnsomme metoder for å omdanne biomasse, spesielt GROT (hogstavfall), lavkvalitetsmassevirke, sidestrømmer fra treindustri og andre biologiske ressurser som råstoff for ulike former for biodrivstoff. Et kommersielt gjennombrudd for biodrivstoff basert på norske bioressurser vil kunne medføre at sysselsettingen i berørte næringer øker med om lag 1 400 årsverk og at verdiskapingen i 2050 øker med om lag 5 milliarder 2018-kroner (brutto verdiskapingseffekt for Norge).   

 Bioraffinering av bioressurser til mikrobiell mat og fôr  

Rapporten legger til grunn at det lar seg gjøre å utvikle produksjon av mat og fôr basert på mikrobiell biomasse. Utviklingen av teknologier for anvendelse av biomasse fra skog og hav til produksjon av fôr, mat og biodrivstoff kan bidra til vekst innenfor grønn og blå sektor. Det finnes i dag slike produkter på markedet, men i beskjeden skala. I Norge må fermentering i industriell skala bygges opp fra grunnen. Drivkreftene bak et kommersielt gjennombrudd i et 10 – 15 års perspektiv antas å være økende etterspørsel etter mat og behov for nye råstoffkilder til fôr til oppdrettsnæringen. 

Etterspørselen fra norsk og internasjonal oppdrettsindustri kan være spesielt viktig som følge av at næringen vokser og at det er behov for nye proteinkilder. Et kommersielt gjennombrudd for mikrobiell mat og fôr basert på norske bioressurser vil kunne gi økt sysselsetting i berørte næringer med om lag 700 årsverk og økning i verdiskapingen i 2050 med om lag 1,7 milliarder 2018-kroner.  

Presisjonsavl basert på genetisk forskning  

Presisjonsavl vil bidra til økt produktivitet i jordbruk og fiskeoppdrett. Det vil bidra til målrettede endringer knyttet til produksjon, produktkvalitet, helse, ressursutnytting og klimatilpassing. Rapporten legger til grunn at presisjonsavl vil bidra til at produktivitetsøkningen knyttet til bedre avl i jordbruk og fiskeoppdrett blir 50 prosent høyere i årene framover. Verdiskapingen i jordbruket anslås å øke med 14 milliarder 2018-kroner. Verdiskapingen innen fiskeoppdrett anslås å øke med 19 milliarder 2018-kroner.   

Utvikling av robotbasert produksjonsteknologi  

Innovasjon innen robotbaserte produksjonsteknologier vil bidra til effektivisering og forbedring av flere av verdikjedene i landbruket i tillegg til å skape nye verdikjeder. Dette vil gi mer bærekraftig matproduksjon samt optimalisering av kvaliteten på sluttproduktet. Rapporten viser til at det kan forventes teknologiske gjennombrudd innen robotikk på flere områder, spesielt innen høsting av bær, frukt og grønnsaker. Rapporten anslår at sysselsettingen i berørte næringer vil øke med om lag 800 årsverk og at verdiskapingen i 2050 øker med om lag 2,5 milliarder 2018-kroner.  

Tiltak og barrierer 

En vesentlig produksjonsbegrensning i norsk landbruk vil i årene framover være tilgang på arbeidskraft til arbeidskrevende aktiviteter, spesielt høsting av bær, frukt og grønnsaker, men også annen jordbruksproduksjon. Forskning på avanserte robotløsninger vil redusere denne flaskehalsen dersom den får gjennomslag.  

Det er skjedd mye innen teknologi og forskning på tvers av bioøkonomien, men det er fortsatt behov for forskningsinnsats innen industriell bioteknologi. Det er stort behov for både pilotanlegg og større demonstrasjonsanlegg for utprøving og implementering av produksjon i stor industriell skala. Dette er en viktig forutsetning for å lykkes med utvikling av industriell bioteknologi. Innovasjonsbygg som møteplass og katalysatorer for fremvekst av ideer er også en viktig forutsetning for rask utvikling av nye næringer. Det er behov for å legge forholdene til rette slik at det lønner seg å investere i produksjon i Norge.  

For å lykkes med verdiskapingen fra de fire teknologiområdene vil det i tiden fremover være nødvendig med en helhetlig politikk og med forutsigbare reguleringssystemer. Det vil også kreve investeringer i industrien som er rettet mot hele kjeden fra innovasjon til sluttprodukt.  Det er behov for tilgang på risikovillig kapital som allokeres til unge bedrifter i vekst og infrastruktur for oppskalering av prosesser.

I tillegg kreves det økt kompetanse på innovasjon og entreprenørskap, prosjektledelse og forretningsutvikling for å løse utfordringene samfunnet står overfor. Utdanningssektoren må utdanne kandidater som har erfaring i å arbeide tverrfaglig, samarbeide på tvers av sektorer og fagområder og har kompetanse om og evne til kritisk tenking. Et samarbeid mellom utdanningssektoren og næringsliv er viktig for å sikre kompetanse for og i fremtidens arbeidsliv.  

Les NHOs nyhetssak fra lanseringen her