Samferdselsløftet - Næringlivets samferdselspolitikk 2022-2033

Samferdselsløftet utdyper og konkretiserer de politiske løsningene som må på plass de neste årene for at vi skal lykkes med en mer effektiv ressursbruk og en fremtidsrettet infrastruktur som stimulerer til næringsutvikling i hele landet.

Last ned Samferdselsløftet (pdf)

Se opptak fra lansering av Samferdselsløftet (vimeo.com)


Hovedanbefalinger (utdrag fra rapporten)

Samferdselspolitikken må

  1. ta oss inn i en ny tid
  2. være en nøkkel til jobbskaping og næringsutvikling
  3. realisere ambisjoner innenfor krevende økonomiske rammer
  4. gi mer igjen for ressursinnsatsen
  5. baseres på tøffe prioriteringer der næringslivets transportbehov vektlegges

1. Samferdselspolitikken må ta oss inn i en ny tid

Samfunnet påvirkes av ulike drivkrefter. Flere framskrivninger tyder på at etterspørselen etter transport av folk og gods vil øke. Det handler også om å realisere politiske ambisjoner om å legge til rette for virksomhet og bosetting i helelandet, og sikre at vi har gode eksportveier til utlandet.

Samtidig vil samferdselsområdet i økende grad være preget av grønn omstilling til lav- og nullutslippsløsninger for å møte kravene om en mer klimavennlig fremtid. Innen 2030 skal transportutslippene halveres. Videre vil digitalisering og bruk av ny teknologi få stor betydning for både transportformer og transport behov. Disse endringene utvider også infrastrukturområdet til også å omfatte tilgang på effektiv energi- og digital infrastruktur, samt tiltak som sikrer at nye løsninger innfases raskt.

Koronapandemien har vist at kravene til mobilitet kan endre seg og ny teknologi kan skyte fart. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan den nye normalen blir, men prosjektene bør i større grad stresstestes mot virkninger av ny teknologi. Det blir både viktig å unngå feilinvesteringer og underinvesteringer.

2. Samferdselspolitikken må være en nøkkel til jobbskaping og næringsutvikling

Samferdselsinvesteringer danner grunnlag for investeringsbeslutninger i bedriftene og lokalisering av ny industri og næringsvirksomhet. Det styrker attraktiviteten til byer og lokalsamfunn i hele landet. Samtidig kan samferdselsområdet i seg selv i større grad bli en motor for å skape ny næringsvirksomhet og støtte opp under nye eksportmuligheter. For å lykkes må rammene til forskning og innovasjon trappes opp og det offentlige må i større grad opptre som krevende kunder som etterspør innovative løsninger i anskaffelsene. Det er også avgjørende at transportområdet harmoniseres med den utviklingen som skjer i EU slik at vi trygger næringslivets behov og konkurranseevne.

3. Samferdselspolitikken må realisere ambisjoner innenfor krevende økonomiske rammer

Det økonomiske handlingsrommet tilsier at vi ikke kan forvente en veksttakt i samferdselsinvesteringene fremover tilsvarende det som har vært gjeldende de siste årene. Likevel forventer vi at ambisjonsnivået for effektiv og sømløs mobilitet på et minimum videreføres med det som gjelder for inneværende NTP (2018-2029). Bedriftene melder fortsatt om uløste behov og flaskehalser som bremser potensialet for verdiskaping. Disse må løses med mer effektiv ressursbruk og moderat bruk av bompenger.

Det er viktig at NTP er realistisk og følges opp med konkrete tiltak og bevilgninger i de årlige budsjettene, samtidig som det legges til rette for et mer rettferdig og bærekraftig bompengesystem. Det må legges til rette for helhetlige løsninger som ser ulike transportformer i sammenheng: Gods, sjø, luft og kollektivtransport. Det gjelder også forholdet mellom infrastrukturutvikling, arealbruk og annen offentlig infrastruktur.

4. Samferdselspolitikken må gi mer igjen for ressursinnsatsen

For å realisere ambisjonene bør det identifiseres og gjennomføres en rekke grep som sikrer at vi får mer igjen for ressursinnsatsen på samferdselsområdet. Det handler om tydeligere styringskrav, organisatoriske grep, etterspørsel etter mer innovasjon i offentlige anskaffelser og bruk av ny teknologi på nye områder som gir kostnadsbesparelser.

Like viktig blir det å signalisere en klar ambisjon om å halvere planleggingstiden og presentere tiltak som bidrar til slike tidsbesparelser.
Utvikling av et mangfoldig leverandørmarked for bygging og drift av infrastruktur, samt andre transporttjenester vil gi kostnadsbesparelser på lang sikt fordi det sikrer god konkurranse om oppdragene og bidrar til jobbskaping.

Samtidig er det god ressursutnyttelse å trappe opp vedlikeholdsinnsatsen slik at en unngår dårlig forvaltning av infrastrukturkapitalen. Det påbegynte reformarbeidet i samferdselssektoren må videreføres og særlig må erfaringene fra Nye Veier gjøres gjeldende for øvrige byggherrer innenfor samferdselsområdet.

5. Samferdselspolitikken må baseres på tøffe prioriteringer der næringslivets transportbehov vektlegges

Næringslivets transportbehov må vektlegges i prioriteringen av prosjekter i NTP. Infrastrukturen skal bidra til å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. God og effektiv mobilitet er et sentralt trekk ved et attraktivt og velfungerende samfunn og forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv. Likevel blir det nødvendig med tøffe prioriteringer.

Prosjekter som bidrar til utvikling av regionale, nasjonale og internasjonale transportkorridorer for person- og godstransport bør prioriteres. Det gjelder også prosjekter som sikrer utvikling av byområder/store bo- og arbeidsmarkedsregioner og prosjekter som utløser teknologiske
muligheter som lar seg skalere videre.

Samfunnsøkonomisk bør være et førende prioriteringskriterium, men ikke utelukkende basere seg på dette. Til det er kost/nytte vurderingene beheftet med svakheter som krever at metodikken videreutvikles for å ta bedre hensyn til reelle forhold som produktivitet, verdiskaping og klima. Vi har konsentrert oss om konkrete prioriteringer for første seksårs periode. For siste seksårs periode har vi foreslått korridorer/områder som det bør satses videre på og som løser de største utfordringene.

Les mer ved å laste ned rapporten.