NHOs forhandlingsposisjon foran hovedoppgjøret 2018

Lønnsoppgjøret i 2018 må bidra til at konkurranseevnen styrkes slik at krevende omstillingsprosesser kan fortsette.

For Norges del var 2017 beretningen om en varslet oppgang. Kronefall, rentekutt og massiv økning i oljepengebruken holdt krisen unna. Oljeprisen er doblet siden bunnen, oljeselskapenes kostnader er kuttet, og fallet i oljeinvesteringene synes unnagjort. I hele landet faller nå ledigheten, men mest i de hardest rammede regionene. Det samme kommer til uttrykk i NHOs undersøkelse hos våre medlemsbedrifter: Forskjellen mellom landsdelene knappes inn.

Fastlands-BNP økte med 1,8 prosent i 2017, og Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår en vekst på 2,5 prosent i år. Norges Bank anslår at kapasitetsutnyttingen fortsatt vil ligge under normalen i 2018. Viktige deler av drahjelpen vi har hatt de siste årene, blir borte. Med høyere oljepris ligger kronesvekkelsen trolig bak oss. Norges Bank har varslet at renten skal opp fra høsten av. Regjeringen varsler adskillig mindre ekspansiv budsjettpolitikk fremover. Boligprisveksten har stanset opp, og boligigangsettingen har trolig passert toppen. For bygge- og anleggsnæringen blir derfor aktivitetsveksten adskillig mer moderat fremover. Likeledes er det rimelig å tro at veksten for reiseliv blir svakere. Men andre drivere vil trolig kompensere. Husholdningenes konsum vil få større betydning for den økonomiske veksten. På bakgrunn av et noe sterkere vekstbilde ute og hjemme ventes også høyere vekst i vareeksporten og bedriftsinvesteringene.

Aktiviteten i verdensøkonomien økte mer i 2017 enn antatt. Veksten er dessuten bredt basert. Ikke på over ti år har så mange av verdens største økonomier vært inne i et oppsving samtidig. Særlig i eurosonen, der mange av Norges viktigste handelspartnere er, har veksten vært overraskende sterk. Veksten internasjonalt anslås til 3,9 prosent i 2018, og til 2,6 prosent for Norges handelspartnere.

På lang sikt må utviklingen i den nominelle lønnsveksten justert for utviklingen i produsentprisene ("produsentreallønnen") følge produktivitetsutviklingen. Høy nominell lønnsvekst uten bakgrunn i tilsvarende produktivitetsvekst, vil i all hovedsak slå ut i høyere inflasjon og økt arbeidsledighet på lengre sikt, og ikke i høyere reallønnsvekst. I industrien økte produktiviteten med 3,3 prosent i 2017, mens produsentprisene steg med vel 4 prosent. For de ti årene 2007-2016 ligger produktivitetsveksten i norsk industri 0,1 prosentpoeng lavere enn hos handelspartnerne.

Norges konkurranseevne avhenger blant annet av utviklingen i produktivitet, lønnskostnader, produsentpriser og valutakurser relativt til våre handelspartnere. Etter oljenedturen har sterk økning i oljepengebruken, lave renter og bedret konkurranseevne gitt viktig drahjelp for norsk økonomi. Effektene fra dette vil nå avta.

De relative timelønnskostnadene for alle ansatte i industrien i felles valuta, som er et mål for konkurranseevnen, kan ha svekket seg i 2017. Mens kostnadsnivået lå 34 prosent over handelspartnerne i EU i 2016, viser foreløpige tall at det lå 36 prosent over i 2017. Dette er et høyt og krevende nivå med tanke på økonomiens strukturelle utfordringer og det store behovet for omstilling og nyskaping.
 

Forventet lønnskostnadsvekst hos handelspartnere

Når kronesvekkelsen trolig ligger bak oss, vil lønnsdannelsen få et større ansvar for å ivareta konkurranseevnen. Produktivitetsveksten i Norge kan vanskelig forutsettes å være høyere enn hos våre konkurrenter. Da kan heller ikke lønnsveksten i Norge overstige lønnsveksten hos handelspartnerne. Forventet lønnskostnadsvekst per ansatt hos Norges handelspartnere er av OECD anslått til 2,7 prosent i 2018.

Bedringen i arbeidsmarkedet vil ventelig fortsette i 2018. Ifølge SSB vil sysselsettingsveksten bli på vel 1 prosent, som tilsvarer veksten i 2017. Arbeidsledigheten vil avta til under 4 prosent. Utsiktene på arbeidsmarkedet er i tråd med rapportene fra NHOs medlemsbedrifter, som oppgir at de vil øke bemanningen. Samtidig rapporterer færre om kommende oppsigelser og permitteringer. Selv om 28. februar 2018 Side 3 flere bedrifter rapporterer om mangel på arbeidskraft, vil det fortsatt være ledig kapasitet i arbeidsmarkedet.

Begrensing av oljenedturen
Partene har de siste årene blitt enige om moderate lønnsoppgjør for å bidra til å begrense effekten av oljenedturen. Frontfagets økonomiske ramme ble av NHO, i forståelse med LO, anslått å gi en årslønnsvekst på 2,4 prosent i 2017. Årslønnsveksten for industrien samlet i NHO-området er av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) foreløpig beregnet til 2½ prosent. Dermed ga normen fra mellomoppgjøret et troverdig anslag på lokal og samlet lønnsvekst i frontfaget i fjor. For industrien i NHO-området samlet er overhenget til 2018 foreløpig beregnet til 1,1 prosent. 

Etter at prisstigningen i 2016 ble høyere enn forventet, falt prisstigningen tilbake til 1,8 prosent i fjor. Med en årslønnsvekst i hele økonomien på 2,3 prosent, økte reallønnen for en arbeidstaker med en årslønn og en lønnsvekst som gjennomsnittet med 0,5 prosent i 2017. TBU har foreløpig anslått konsumprisveksten til om lag 2 prosent i 2018.

Industriens driftsresultat steg ifølge SSBs foreløpige nasjonalregnskapstall til vel 38 milliarder i 2017. Råvarebasert industri, der oljeraffinering inngår, bidro til mye av veksten. Det er store forskjeller mellom de ulike industrinæringene. Driftsresultatet i verkstedsindustri og skipsbygging ble redusert fra 2016 til 2017, mens driftsresultatet i fastlandsbasert leverandørindustri falt fra et svakt positivt resultat i 2016 til et negativt resultat i 2017.

Lønnskostnadene som andel av verdiskapingen i industrien samlet, er på grunnlag av SSBs foreløpig nasjonalregnskap beregnet til 79 prosent i 2017. Driftsresultatsandelen økte fra 2016 og lå i fjor 1 prosentpoeng over gjennomsnittet for de siste tjue årene. Dette kan tyde på at lønnsdannelsen har fungert rimelig godt i forhold frontfagsmodellens utgangspunkt, at fordelingen mellom arbeid og kapital i industrien over tid skal være rimelig stabil.

Derfor mener NHO at: 

• Konkurranseevnen må styrkes. Lønnsveksten i Norge bør derfor ikke overstige utviklingen hos handelspartnerne.
• Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Ved eventuelle sentrale tillegg bør det derfor skilles mellom de overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger.
• Stramme økonomiske rammer må også gjelde for eventuelle reguleringer av overenskomstenes minstelønnssatser.  
• NHO-fellesskapet vil avvise ethvert krav om innføring av nye tjenestepensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. Dette gjelder både nivå og organisering.
• NHO mener at partene i samarbeid med Regjeringen bør utrede en omdanning av AFPordningen til en mer opptjeningsbasert ordning. En eventuell omdanning skal ikke medføre økte kostnader for bedriftene eller balanseføring av forpliktelser.
• Arbeidstid – mulig årsarbeidstid skal beholdes på dagens nivå.
• Lønnsgarantiordninger – det skal ikke inntas nye ordninger eller inngås nye bestemmelser med økte forpliktelser.
• Det skal ikke innføres nye bestemmelser i tariffavtalene som begrenser bedriftenes adgang til å leie inn arbeidskraft eller bemanningsbedriftenes adgang til å leie ut.

Les flere saker om lønnsoppgjøret

Du kan laste ned hele grunnlaget for NHOs posisjon i forhandlingene under.