Økonomisk overblikk 2/2018

Norge går sommerferien i møte med et todelt internasjonalt bilde som bakteppe. Den kortsiktige, konjunkturelle situasjonen er fortsatt relativt god. Men det langsiktige bildet fremstår som mørkere og mer usikkert enn på lenge.

I fjor vokste verdensøkonomien med 3,8 prosent, med en vekst på 2,3 prosent i industrilandene og godt og vel det dobbelte av dette i vekstøkonomiene. Verdenshandelen vokste med nesten 5 prosent, det høyeste siden 2011. Økte råvarepriser og eksportinntekter har løftet etterspørsel og aktivitet i vekstøkonomiene, mens den langdryge oppturen etter finanskrisen endelig ser ut til å omsettes i økt investeringsetterspørsel i industrilandene.

Både i bedrifter og husholdninger er stemningen relativt god. Med økte inntekter, oppdemmet etterspørsel og en mer ekspansiv budsjettpolitikk, spesielt både i år og neste år, i om lag samme tempo som i fjor. I år er første gang siden finanskrisen for snart ti år siden at industrilandene er tilbake på «tørt land», i betydningen at faktisk produksjon overstiger den potensielle. Ledigheten er nå under sitt anslåtte likevektsnivå. Dette peker mot økende lønns- og prispress fremover, og en gradvis mindre ekspansiv pengepolitikk.

I USA er renten allerede hevet sju ganger, i eurosonen trappes nå pengetrykkingen ytterligere ned. USAs innføring av «straffetoll» på stål og aluminium vil bli møtt med  ottiltak fra de berørte landene. Verdensøkonomien har dermed tatt flere tunge skritt i retning handelskrig. USAs alenegang skaper samtidig frykt for at etterkrigstidens liberale verdensorden – som USA har vært den fremste garantisten for – er på hell. Samtidig rykker brexit stadig nærmere. Begge deler skaper usikkerhet om fremtidige rammevilkår for norske eksportbedrifter. 

Her hjemme fortsetter pilene å peke riktig vei. Oljeprisen har steget ytterligere og ligger nå over 70 dollar fatet. Fallet i  oljeinvesteringene er unnagjort, og det er utsikter til vekst. Lav lønnsvekst og kronefall har bedret norsk konkurransekraft og bidratt til et løft i eksporten. De siste fem kvartalene har verdiskapingen i fastlandsøkonomien økt med ½-¾ prosent hvert kvartal. Stemningen i våre medlemsbedrifter holder seg høy. I de eksportrettede bedriftene er vurderingen av nåsituasjonen den beste på syv år, i de oljerettede bedriftene er det for første gang siden oljeprisfallet et flertall som mener at nåsituasjonen er god.

Høyere aktivitet er omsatt i flere jobber. Siden førstekvartal i fjor har antall sysselsatte i fastlandsøkonomienøkt med 46 000 personer, en økning på 1,7prosent. Stadig færre går arbeidsledige. På to år erAKU-ledigheten redusert med 1 prosentenhet. Flertalletav NHO-bedriftene varsler flere ansatte ogfærre oppsigelser fremover. Samtidig melder flere av dem at det blir stadig mer krevende å få tak i kvalifisertarbeidskraft.

Også hos oss fører økt kapasitetsutnytting til at denøkonomiske politikken dreies. Regjeringen har dempetøkningen i oljepengebruken, og Norges Bank harvarslet at den første av flere renteøkninger vilkomme rett over sommeren. Dette vil både dempeveksten i husholdningenes kjøpekraft og boligpriserog -investeringer. Derfor venter vi heller ikke noensærlig akselerasjon i veksten fremover. Etter en fastlandsvekstpå 1,9 prosent i fjor øyner vi nå en vekstpå 2,1 prosent i år og til neste år og en tidel mer enndette i 2020.

Denne rapportens spesialtema er viet utfordringenekapitalbeskatningen møter i vår stadig mer globaliserteøkonomi. Ikke bare flyter varer og tjenesterstadig friere over landegrensene, det samme gjørinnsatsfaktorer som kapital, vareinnsats og arbeidskraft. Dette har gitt økonomiske gevinster, men ogsåstilt skattesystemene på prøve. Når kapitalen flyterfritt og mer av verdiskapingen blir «vektløs» – basertpå patenter, varemerker og andre immaterielleverdier – blir det både vanskeligere å avklare hvorverdiskapingen faktisk finner sted og beskatte eteventuelt overskudd. Det er da et problem at skattesystemeneog skatteavtaleverket mellom land i såstor grad lener seg på hvor kapitalen befinner seggeografisk (kildebaserte skatter). Slike skatter gir laverekapitalavkastning, forskjellsbehandler ulike typerselskaper og blir stadig mer kompliserte å forholdeseg til, både for skattemyndigheter og skattebetalere.Dessuten oppnås ikke de ønskede fordelingsvirkningene.Det er derfor behov for å finne alternativertil kildebaserte skatter. Vi tar til orde for åerstatte slike skatter, som selskapsskatten, med bosteds-og forbruksbaserte skatter, samt å bedre utnyttepotensialet for å skattlegge grunnrente fra naturressurser.