Økonomisk overblikk 1/2018

Det nye året har startet relativt godt. Utenlands ser det ut til at veksten har tiltatt i det siste. Stemningen i bedrifter og husholdninger i industrilandene er meget god. Lavere gjeldsrater, fortsatt lave renter og lempeligere kredittgivning har understøttet et lenge etterlengtet oppsving i investeringsetterspørselen. Dette har dratt med seg sterkere vekst i produksjon og handel. Dertil vil amerikanske skattekutt gi store vekstimpulser i år og neste år. Etter en global vekst på solide 3¾ prosent i fjor ligger det an til en økning på nærmere 4 prosent i år. I industrilandene blir veksten ventelig rundt det halve av dette.

Dette er likevel over antatt trendvekst i industrilandene, slik at kapasitetsutnyttingen fortsetter å øke. For første gang på ti år vil industrilandene i år være tilbake på "tørt land", dvs. ha en faktisk produksjon som overstiger anslått potensial. Tilsvarende har arbeidsledigheten nå kommet under sitt antatte likevektsnivå. En økende andel bedrifter melder om knapphet på arbeidskraft. Lønnskostnadsveksten er på vei opp. Inflasjonsimpulsene må likevel karakteriseres som moderate. Kjerneprisveksten i industrilandene ligger fortsatt under 2-tallet, og flere steder enda lavere. Dette er også bakgrunnen for at rentene ennå holdes på rekordlave nivåer. Unntaket er USA, der rentehevingssyklusen begynte for vel to år siden.

Her hjemme begynner virkningene av oljeprisfallet og nedgangen i oljeinvesteringene å komme på avstand. Oljeprisen er om lag doblet siden bunnen, og ventes å holde seg på dagens nivå fremover. Oljeselskapene har effektivisert og kuttet kostnader, slik at prosjektene tåler vesentlig lavere oljepriser enn tidligere. Før jul ble det levert hele syv nye planer for utbygging og drift (PUD), og investeringstellingen tyder på høyere investeringsnivå i Nordsjøen i år.

Etter fire år med et samlet fall i oljeinvesteringene på over 30 prosent, regner vi nå med en økning på 18 prosent over de neste tre årene. Dette vil gi viktige etterspørselsimpulser inn mot leverandørnæringen. I vår kvartalsvis medlemsundersøkelse, Næringslivets økonomibarometer (NØB), er ingen mer optimistiske til markedsutsiktene enn oljeleverandørene. Likeledes er gapet i vurderinger mellom Vestlandet og resten av landet i ferd med å forsvinne. Det samme er tilfelle i arbeidsmarkedet. Det siste året har ledigheten falt mest i de hardest rammede fylkene. Våre medlemsbedrifter melder nå om flere ansettelser, færre oppsigelser og tiltakende knapphet på kompetent arbeidskraft.

Til tross for et nokså sterkt vekstmomentum i norsk økonomi her og nå regner vi fortsatt med at oppsvinget vil bli moderat. Med utsikter til litt høyere oljepris er drahjelpen norske bedrifter har hatt fra svakere krone trolig historie. Norges Bank har varslet første renteheving rett over sommeren. Det vil redusere husholdningenes kjøpekraft og dempe låneiveren. Etter en årlig innfasing av oljepenger på 21 mrd. kroner de siste fire årene, ventes rundt fjerdeparten de nærmeste årene. Økningen i oljeinvesteringene ligger an til å bli mye svakere enn før oljeprisfallet. Det samme gjelder veksten i husholdningenes realdisponible inntekt. Samlet regner vi derfor med en vekst i Fastlands-BNP rundt 2¼ prosent de nærmeste årene. Dette vil bringe arbeidsledigheten ned mot 3½ prosent i 2020.

Selv om hovedbildet er relativt godt, er det ikke uten risiki. Høyere kapasitetsutnytting tilsier at rentene nå skal tilbake mot mer normale nivåer igjen, etter mange år på rekordlave nivåer. Finansaktiva vil måtte reprises. Dersom renteøkningene ikke kommer gradvis og er tydelig kommunisert på forhånd, er det en fare for at reprisingen kan komme brått, og gi opphav til finansiell ustabilitet og aktivitetssvikt. En annen risiko av mer langsiktig karakter er faren for at proteksjonistiske tiltak og økende motstand mot globalisering fører til at en mer proteksjonistisk handelspolitikk brer om seg. Denne risikoen, senest illustrert med USAs varsel om økt toll på importert jern og stål, er bakgrunnen for vårt spesialtema i dette overblikket, om verdien av handel. Handel muliggjør spesialisering, stordrift, læring og konkurranse. Slik bidrar handel til større verdiskaping og mer velferd.

Med vårt ensidige næringsgrunnlag har Norge tjent meget godt på å delta i det internasjonale vare- og tjenestebyttet. Våre energiog naturressurser ville hatt mye mindre verdi om de ikke kunne selges utenlands. Våre forbruksmuligheter ville vært mindre uten import. Men motstanden som globaliseringen møter i mange land, viser at gevinstene fra handel ikke har blitt alle til del. Hvis dette ikke adresseres, vil globaliseringsmotstanden kunne tilta. Det vil gi lavere handels- og BNP-vekst.