Økonomisk overblikk 1/2022: Krigen i Ukraina og norsk næringsliv - Oppdaterte utsikter 2022-2024

Sammendrag

Dette notatet har som formål å si noe, og forsøksvis kvantifisere, de økonomiske virkningene av krigen i Ukraina.

Krigshandlingene, sanksjonene og endret adferd ute og hjemme påvirker norsk økonomi og næringsliv, og virkningene er både direkte og indirekte. I meget korte trekk innebærer krigen mindre handel mellom de berørte landene og resten av verden, mindre tilbud og økte priser på energi, mat og andre råvarer, knapphet og høyere prisvekst generelt, og virkninger i finansmarkedene. Norsk næringsliv vil i noen grad treffes gjennom vårt direkte samkvem med berørte land, men vel så mye av de indirekte effektene, så som økte energipriser.

De stridende partene vil få det største økonomiske tilbakeslaget, men krigen vil kaste skygger langt utenfor de to landenes grenser. På kort sikt vil mindre handel, høyere energi- og råvarepriser og økte forstyrrelser i verdi- og fraktkjeder bidra til å dempe det internasjonale aktivitetsoppsvinget.

De økonomiske virkningene vil selvsagt avhenge av krigens videre forløp; utfall, intensitet og varighet. For å gi en mest mulig presis kvantifisering av effektene har vi derfor valgt å konkretisere to mulige forløp for krigen fremover. I vårt hovedscenario har vi lagt til grunn at sanksjonene som per nå er gjeldende, vedvarer ut hele vår prognoseperiode til og med 2024 (og mange av dem trolig lengre). Sannsynligheten for et utfall som kan reetablere Russland som en troverdig partner vurderes som svært lav. Da vil sanksjonene også måtte videreføres, slik de i stor grad også ble etter Russlands annektering av Krim i 2014. Ettersom tiden går, vil bedriftene vri seg mot nye leverandører og nye markeder.

I tillegg til hovedscenarioet ser vi på økonomiske effekter av at sanksjonene trappes ytterligere opp. Dette er å betrakte som et nedsidealternativ til hovedscenarioet. I nedsidealternativet har vi lagt til grunn en sterkere økning i globale konsum- og råvarepriser og en kraftigere svekkelse av etterspørselen etter norske varer og tjenester enn i hovedscenarioet.

Alt tyder på at krigen i Ukraina også vil ha betydelige langsiktige konsekvenser. Om det bortses fra et par særlig gunstige, men lite sannsynlige utfall, ser det nå ut til at vestlige land vil søke minst mulig økonomisk samkvem med Russland i årene som kommer. Dette vil i første rekke ramme Russland selv, siden de historiske erfaringene er ganske tydelige på at økonomisk isolasjon betyr mindre tilgang på teknologi og kompetanse utenfra og hemmer et lands evne til å utnytte egne ressurser best mulig, ikke minst de menneskelige. Isolasjon vil innebære lavere vekstevne og mindre velferd for Russland. Hvor mye, vil avhenge av i hvilken grad Russlandlykkes i å reorientere seg mot nye markeder østover. For vestlige land vil mindre samkvem med Russland bety at andre leverandører vil måtte overta, og særlig på energiområdet. Europa skal gjøre seg uavhengig av russisk energi. Dette vil by på store muligheter for norsk økonomi og norske bedrifter, som stor leverandør både av olje og gass og fornybar energi, men også eksempelvis som produsent av mineraler og metaller. Ettersom denne rapporten er vinklet mot de kortsiktige virkningene, drøftes imidlertid ikke dette nærmere i det som følger.

Tilbakeslaget i de stridende parters økonomi vil i seg selv ikke velte verdensøkonomien. Russisk økonomi utgjør kun om lag 3 prosent av globalt BNP, og Ukrainas lang mindre. Våre handelspartneres eksponering mot Russland, Ukraina og Hviterussland er ikke stor. USAs vareeksport til de tre landene i 2020 utgjorde 0,4 prosent av samlet amerikansk vareeksport, ifølge IMF. Tilsvarende sendte Storbritannia og EU hhv. 1,2 og 3,8 prosent av vareeksporten til landene. Landenes eksportandel til Russland er redusert siden 2013, bl.a. som følge av sanksjoner.

Imidlertid er Russland en stormakt i flere råvaremarkeder. Det samme kan sies for Ukraina på landbruksområdet. Det taler for at virkningene via energi- og råvaremarkedene er de som vil monne mest.

Russland produserer 10 prosent av verdens råolje og er verdens største oljeeksportør. I 2020 eksporterte Russland 70 prosent av oljeproduksjonen, til en total handelsverdi på omtrent 70 mrd. USD. EU mottar omtrent 30 prosent av eksportvolumet. Også på gassiden er Russland en stor aktør, og en sentral leverandør til EU, som importerer 40 prosent av sin naturgass fra Russland.

Samlet sto Russland og Ukraina for 28 prosent av verdens hveteeksport, 26 prosent av global byggeksport og 15 prosent av global maiseksport i 2020. Og Ukraina stod alene for hele 44 prosent av verdens eksport av solsikkeolje. I tillegg er regionen viktig for flere innsatsfaktorer i produksjonen av bl.a. 3 gjødsel. Russland også en viktig produsent og eksportør av enkelte mineraler og metaller. Eksempelvis står landet for omkring 40 prosent av verdens produksjon av palladium, som særlig brukes i katalysatorer i biler. Om lag 10 prosent av global produksjon av nikkel kommer fra Russland.

Energiprisene har steget markant over det siste året. I mars i fjor lå oljeprisen i overkant av USD 60/fat. Rett i forkant av invasjonen hadde den lagt på seg USD 40/fat, blant annet som følge av lavere russisk gasseksport. Snaut to uker etter invasjonen tangerte prisen 130 dollar fatet, før den siden har avtatt til dagens nivå rundt 100 dollar fatet. De store variasjonene avspeiler stor usikkerhet om sanksjonspolitikken og dens virkning på energitilbudet.

Usikkerhet rundt framtidig markedssituasjon og selvsanksjonering er trolig allerede i noen grad priset inn. Dersom det innføres flere sanksjoner som i større grad rammer den russiske petroleumsvirksomheten kan prisene øke ytterligere. Kombinasjonen av knapphet i energimarkedene og lavere russisk eksport har allerede ført til svært høye gasspriser i Europa. Invasjonen av Ukraina økte gassprisen betydelig. Ytterligere begrensninger på gassimport kan øke prisene enda mer, avhengig av hvilke tiltak som treffes for å avbøte effekten av lavere gasstilgang.

Usikkerhet om forsyninger og dyrere gjødsel har ført til at prisene på bl.a. korn har skutt i været. Det betyr økte priser på matvarer. Mens høyinntektsland er godt rustet til å håndtere prisstigningen, vil prisøkningene i større grad ramme middel- og lavinntektsland bl.a. fordi husholdningene i disse landene bruker mer av inntekten sin på mat.

Redusert tilgang på metaller vil drive også disse prisene opp, og vil kunne skape mer varige utfordringer for global industriaktivitet. Allerede svarer om lag halvparten av industribedriftene i eurosonen at manglende tilgang på komponenter og utstyr er en begrensende faktor for produksjonen.

På den ene siden vil høyere råvarepriser bety økte kostnader for bedriftene. På den andre siden vil oppgangen i energi- og råvareprisene slå rett inn i konsumprisene og svekke husholdningenes kjøpekraft.

Ukraina-krigen har også økt usikkerheten. Det vil svekke forbruker- og bedriftstilliten som vil kunne redusere forbruk og investeringer. På den annen side er det rimelig å anta at de europeiske landene vil få et oppsving i offentlig konsum og investeringer. Dels som følge av opptrapping av forsvarsbudsjettene, dels som følge av økt satsing på fornybar energi og energidiversifisering.

Hvor sterke de økonomiske utslagene blir for Norges handelspartnere, handler også om innretningen av budsjett- og pengepolitikken. Både høy gjeld og stigende prisvekst og økte renter begrenser det budsjettmessige handlingsrommet. Det er likevel rimelig å anta at budsjettpolitikken igjen vil bli lagt om i mer ekspansiv retning, ikke minst i Europa, for å dempe de økonomiske virkningene av krigen.

På tre områder synes det nokså opplagt at offentlige utgifter vil måtte øke fremover. For det første må det påregnes at militærutgiftene vil øke. For det andre vil den enorme flyktningestrømmen øke utgiftene til bosetting, helsehjelp og integrering av flyktninger. For det tredje vil REPowerEU kreve massive investeringer, i hydrogenproduksjon, infrastruktur, fornybar energi og omlegging av industriproduksjon. I stor grad vil dette bli offentlig finansiert.

Utviklingen i valuta-, rente- og aksjemarkedene har betydning for bedriftenes tilgang og pris på kapital, for eksempel til investeringsformål. Ukrainakrigen har svekket vekstutsiktene og økt usikkerheten om veien videre. Begge deler påvirker prisingen i finansmarkedene.

Europeiske aksjer har falt i verdi siden årsskiftet, og fallet har tiltatt etter invasjonen av Ukraina 24. februar. Lavere aksjekurser signaliserer nedjusterte forventninger til bedriftenes fremtidige inntjening.

Krigen i Ukraina har økt usikkerheten. Volatiliteten i det amerikanske aksjemarkedet, den såkalte "fryktindeksen", har tiltatt de siste ukene. I takt med økt usikkerhet har også kredittpåslagene steget, både internasjonalt og i Norge. Økte kredittpåslag reflekterer høyere risiko for at selskapene misligholder utstedt gjeld. Men det kan også reflektere svakere likviditet i disse markedene. I usikre tider svekkes normalt lysten til å ta risiko, og mer av kapitalen finner veien inn i sikrere aktiva. Uansett medfører økte kredittpåslag høyere finansieringskostnader for bedrifter som finansierer seg i obligasjonsmarkedet.

Kraftige bevegelser i finansmarkedene har potensial til å velte fond, banker og andre finansielle foretak som har store eksponeringer mot de aktuelle aktiva- 4 ene. En nedsiderisiko er derfor at større aktører kollapser som følge av eksponeringer mot russisk eller ukrainsk virksomhet, eller mot andre aktiva som har beveget seg mye i verdi (f.eks. rubelen, aksjemarkedet, olje osv.). En eventuell opptrapping av krigen, større svingninger i råvarepriser e.l. vil kunne øke sannsynligheten for dette. Det er imidlertid verdt å merke seg at i etterkant av finanskrisen i 2008- 2009, har myndighetene innført strengere reguleringer for finansielle foretak.

I vårt hovedscenario har vi anslått at BNP-veksten hos våre handelspartnere vokser 2¾ prosent i år. Det er et drøyt prosentpoeng lavere enn i Økonomisk overblikk 1/2022. Konsumprisveksten i eurosonen anslås til 5,5 prosent i år, mot 4 prosent ØO 1/22. Prisveksten de påfølgende par årene antas å ligge omkring 2 prosent. Oljeprisen anslås til knappe 100 USD per fat i 2022, 18 USD mer enn i forrige rapport.

Krigen i Ukraina rammer norsk økonomi gjennom flere kanaler. En effekt går via handelskanalen. Norges direkte handel med Russland vil stor grad stoppe opp som følge av sanksjoner. Den direkte handelen med Russland og Ukraina er imidlertid forholdsvis liten. Målt i verdi beløp eksporten av varer og tjenester seg til 6,5 mrd. kroner i fjor. De indirekte effektene har potensielt mye større betydning på norsk økonomi enn de direkte virkningene. Svekket aktivitet hos våre handelspartnere reduserer utlandets etterspørsel etter norske varer og tjenester. I tillegg påvirkes norsk økonomi gjennom internasjonale verdikjeder. Norsk næringsliv som deltar i verdikjeder som direkte eller indirekte er avhengig av russiske innsats- og råvarer vil påvirkes negativt. Således vil krigen forverre de allerede eksisterende flaskehalsutfordringene i global og norsk økonomi. Ikke minst vil økte energipriser globalt bidra til høyere kostnader for norske bedrifter, både knyttet til olje og gass som vareinnsats i prosessindustri, økte priser på bensin og diesel for transportformål og økte strømkostnader for alle norske bedrifter. Norsk økonomi påvirkes også via finansmarkedene. Uro i internasjonale finansmarkeder kan bidra til å redusere tilgangen på kapital. Det vil kunne redusere investeringene her hjemme. Norsk økonomi påvirkes også av økt usikkerhet som kan svekke forbruker- og bedriftstilliten og redusere forbruk og investeringer. Til sist vil utviklingen i arbeidsmarkedet dels påvirkes av det som skjer med aktiviteten generelt, men også av mulig endrede migrasjonsstrømmer som følge av krigen.

For å kartlegge de makroøkonomiske effektene på norsk økonomi har vi gjort modellberegninger ved hjelp av makromodellen NAM.

I hovedscenarioet reduseres veksten i BNP i Fastlands-Norge med 0,3 prosentpoeng i år og 0,1 prosentpoeng til neste år, sett i forhold til referansebanen, i ØO 1/2021. I nedsidescenarioer er reduksjonen 2 tideler sterkere i 2022.

Siden det er forholdsvis små effekter på BNP i Fastlands-Norge og mindre effekt på tjenestenæringene, blir også effektene i arbeidsmarkedet små. I vårt hovedscenario er arbeidsledigheten dermed nær uendret som følge av lavere internasjonal aktivitet og økte energipriser. I vårt nedsidescenario øker arbeidsledigheten med 0,1 prosentpoeng i 2023 og 2022. Vi forsøker også antydningsvis å si noe om de næringsmessige virkningene av krigen. I og med at dette særlig rammer global handel og verdikjeder vil virkningene trolig bli størst for industrien.

I forbindelse med krigen i Syria kom det 15 000 flyktninger til Norge i 2016. Det kan komme flere nå. Med en stor asyltilstrømming må flere sluses inn i det norske arbeidsmarkedet. Da bør blant annet lønnsdannelsen fungere best mulig.

Flyktningestrømmen fra Ukraina er stor, og økende. UNHCR anslår at av en befolkning på 44 millioner skal over 2,8 millioner mennesker ha flyktet fra Ukraina de siste dagene. Bare en liten del av flyktningene har så langt funnet veien til Norge. Frem til og med 14. mars har UDI registrert om lag 2 000 asylsøknader fra ukrainske borgere. Dersom Norge skal ta imot en andel basert på vårt innbyggertall relativt til EU 27 og Storbritannia, betyr det at vi vil ta imot vel 42 000 flyktninger den nærmeste tiden. Dersom 40 prosent av disse blir boende permanent, tilsvarer dette 17 000 personer. Hvis aldersfordeling og yrkesdeltaking på sikt er som den øvrige befolkning, vil dette kunne øke sysselsettingen med rundt ¼ prosent.