NHOs høringsinnspill om full bredbåndsdekning og gigabitsamfunnet

Innledning
NHO er glad for Venstres representantforslag om full bredbåndsdekning og realisering av gigabitsamfunnet innen 2025. Vi mener dette er en god oppfølging av stortingsmeldingen om Vår felles digitale grunnmur, Meld. St. 28 (2020-2021), og også regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen. Her pekes det på behovet for å sikre innbyggernes tilgang til høyhastighets bredbånd over hele landet. Regjeringen vil sikre at alle husstander der det er fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025. I Hurdalsplattformen slås det også fast at staten må ta større ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det ikke er lønnsomt.

NHO representerer over 30.000 medlemsbedrifter med rundt 600.000 årsverk over hele Norge. 92 prosent av disse bedriftene fra et bredt utvalg bransjer er mindre bedrifter med under 50 årsverk. Bedriftene er lokalisert i alle distrikter i Norge; langs en langstrakt kyst, i innlandsbygder og dalfører. Felles for dem alle er at de er avhengige av et fremtidsrettet og robust nett med stor kapasitet for å kunne skape arbeidsplasser og verdier, styrke konkurranseevnen og øke eksportandelene.

De siste årene med COVID-19 har vist oss betydningen av internettforbindelser av høy kapasitet og kvalitet, for å sikre velferd og økonomiske aktiviteter, og for deltakelse i utdanning og det sosiale liv. For at Norge skal være i front av den digitale omstillingen, må det settes nye mål for kapasitet og dekning av høyhastighetsnett, og tempoet i utbyggingen er tidskritisk. 

For både privat og offentlig sektor gjelder at digitalisering gir mulighet for økt innovasjonstakt og omstilling. Utnyttelse av stordata, helseinformatikk, kunstig intelligens, maskinlæring og tingenes internett stiller økte krav til kapasitet, tilgjengelighet og robusthet på den digitale infrastrukturen.

Norge står i likhet med mange andre land overfor store samfunnsutfordringer. Vi skal bli mer bærekraftig, løse klimautfordringer, sikre god kompetanse og inkludere alle, samtidig som vi trygger velferden for kommende generasjoner. Bruk av teknologi, data og digitalisering vil bli viktig for å løse disse utfordringene – ikke alene, men gjennom smart bruk på nye områder og med produkter og tjenester som ennå ikke har sett dagens lys. Til dette må vi ha en fremtidsrettet digital infrastruktur som gjør det mulig å realisere dette potensialet.

NHO mener derfor, sammen med 17 andre organisasjoner[1], at det må settes nye, ambisiøse mål for dekningen av høyhastighetsnett, og at bredbåndsstøtten må økes:

• Ambisjonen er at alle, men minimum 95 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gigabit/sekund i løpet av 2025.
• Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Megabit/sekund i løpet av 2025.
• Staten må øke tilskuddsordningen for bredbånd til 1 milliard kroner per år, i perioden 2022-2025.
• Samtidig foretas en gjennomgang av tilskuddsordningene med sikte på å optimalisere prosessen og effekten.

Som en oppfølging av disse forslagene har NHO sammen med KS, Abelia og Nelfo bedt Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) beregne samfunnsnytten av en slik digital infrastruktur – eller gigabitsamfunnet.

I rapporten "Samfunnsnytten av gigabitsamfunnet" beregner SØA at samspillet mellom bredbåndsinfrastruktur og digitalisering vil kunne bidra med 320 milliarder kroner av den forventede veksten i fastlandsøkonomien bare i perioden 2021-2030.

Fortsetter utbyggingen i dagens tempo, vil gigabitsamfunnet først kunne oppnås i 2035. En fremskynding av utbyggingen til 2025 vil imidlertid gi et ytterligere påslag i nytten med 75 milliarder kroner.

Rapporten sier også at utbyggingstempoet i distrikts-Norge er tidskritisk, altså at det er spesielt viktig at ingen av de minst sentrale områdene blir hengende etter for å unngå digital geografisk marginalisering.

NHO har følgende kommentarer til forslagene i representantforslaget:

1. Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein plan for full breibandsdekning innan 2025, definert som 95% dekning av breiband med minst 1 Gbit/s og minst 100 Mbit/s for dei resterande husstandane/bedriftene.

NHO støtter forslaget, og mener en slik plan for økt tempo i utbygging av bredbåndsdekning med gigabitkapasitet til minimum 95% av husstander og bedrifter vil gi stor samfunnsøkonomisk nytte.

NHO la sammen med 17 andre organisasjoner våren 2021 frem et forslag om at bredbåndsstøtten økes til 1 milliard årlig i fire år f.o.m. 2022 t.o.m. 2025, det vil si 4 milliarder totalt. Støtten må trappes opp kraftig fra 2023 til minst 1 milliard for å nå målet om full utbygging i 2025.

Bredbåndsstøtten har til nå har vært et lite, men viktig bidrag i finansieringen av utbyggingen i Norge der markedet har tatt hoveddelen av kostnadene. I den utbyggingsfasen man nå står foran med utbygging i mer spredtbygde områder, må man forvente at bredbåndsstøtten vil bli viktigere for å holde tempoet i utbyggingen oppe. Økt bredbåndsstøtte vil også gjøre fremskynding til 2025 mulig. Fremskyndingen vil ikke bare gavne de som får tilgang, men hele landet ved at innbyggere, virksomheter og kommuner blir mer produktive raskere.

Et viktig spørsmål er om det er kapasitet i utbyggingsmarkedet for en slik opptrapping. Det er NHOs erfaring at det er nødvendig kapasitet i markedet til å gjøre det.

2. Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein plan for å ta ut størst mogleg samfunns- og klimagevinstar av full breibandsdekning i Noreg innan 2025 gjennom m a auka effektivisering i offentleg sektor og auka verdiskaping og klimakutt kytte til digitalisering i privat og offentleg sektor.

NHO er positiv til forslaget, og mener en slik plan for effektivisering og realisering av gevinstene ved digitalisering vil være bra og i tråd med Hurdalsplattformens ambisjon om "å gjennomføre et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor". Aktuelle områder der digitalisering kan bidra til bedre resultater i både privat og offentlig sektor gjennom redusert bruk av ressurser, mindre utslipp og økt velferd inkluderer blant annet:

• redusere klima- og miljøavtrykk
• omstilling til et grønnere næringsliv
• møte et økende og endret kompetansebehov
• sikre tjenestekvaliteten i til en aldrende befolkning

Kommuner og fylkeskommuner rapporterer i både norske og europeiske spørreundersøkelser at dårlig utbygd infrastruktur er til hinder for digitaliseringsarbeidet. Hele to av fem kommuner rapporterer at mangel på felles offentlige løsninger og infrastruktur er en hindring for digitaliseringsarbeidet. Én av fem fylkeskommuner rapporterer om tilsvarende hinder i infrastrukturen.[2]

Dette er ikke bare en utfordring for kommunal- og fylkeskommunal sektor som f.eks. driver et helsevesen der det foregår en digital revolusjon som er nødvendig for å håndtere de demografiske endringene på en bærekraftig måte. Både offentlige og private aktører spiller en viktig rolle i dette arbeidet. At det er effektivitetsgevinster og økte velferdsgevinster å hente på bruk av digitalisering og ny velferdsteknologi viser effektstudier blant annet fra Tromsø kommune. Gigabitsamfunnet muliggjør nødvendig datafangst fra pasientjournaler, registre, sensorer, analyser og applikasjoner muliggjør stordataanalyser som er nødvendig for bedre behandlingstilbud.

Tilsvarende er tilgang til bredbånd med høy hastighet, redundans og sikkerhet et grunnleggende premiss for økt bruk av f.eks. sensorikk, datafangst, stordataanalyse, maskinlæring, kunstig intelligens og digitale tvillinger i private bedrifter. Implementering av denne type digitale løsninger legger grunnlaget for effektivisering, automatisering, mindre ressursbruk i form av innsatsvarer og energi, reduserte utslipp og mye annet som gir bedre og mer bærekraftig produksjon i tradisjonelle og nye bedrifter i privat sektor.

NHO, 17.3.22
Kontaktperson i NHO for ytterligere opplysninger:
Anniken Tømte, e-post: anniken.tomte@nho.no, mobil: 91535710

[1] NHO, KS, El og IT Forbundet, Negotia, Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO), Tekna, Forbrukerrådet, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Huseierne, IKT-Norge, Samfunnsbedriftene, Maskinentreprenørenes forbund (MEF), Abelia, Nelfo, Energi Norge, Byggenæringens Landsforening (BNL), Norsk Eiendom, Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA

[2] Samfunnsnytten av gigabit-samfunnet (Samfunnsøkonomisk Analyse, 2022)