NHOs høringsinnspill om beskatning mv. ved utflytting eller overføring til utlandet

Vil du lese mer om NHOs arbeid for privat eierskap klikker du her.

NHOs Høringssvar:

Skattesystemet bør innrettes slik at det i størst mulig grad legger til rette for høy ressursutnyttelse og verdiskaping. Dersom verdiskapingen svekkes, svekkes også grunnlaget for skatteinntektene. NHO mener det er viktig at det overordnede problemet med økt utflytting adresseres og løses med utgangspunkt i årsaken til økt utflytting, og ikke bare nye innstramminger i reglene om utflyttingsskatt. Skattetrykket som eierbeskatningen og formuesskatten innebærer må reduseres for nettopp å sikre at Norge er et godt land for verdiskapning og for å investere i.

Reglene om utflyttingsskatt på aksjegevinster mv. ble innført fra 2007. Formålet med reglene da de ble innført var å hindre at personer kunne flytte til utlandet for å spare skatt på aksjegevinster. Utflytting i seg selv utløser ikke skatteplikt uten særlige regler om utflyttingsskatt.

Realisasjonsprinsippet gjelder som hovedregel for beskatning av aksjegevinster. Det betyr at måling og betaling av skatt på aksjegevinster normalt skjer ved realisasjon, det vil si normalt når aksjene selges. Før aksjene selges og gevinst realiseres, kan man ha en latent eller urealisert gevinst som kan måles løpende basert på markedsverdien. Markedsverdien av aksjer kan svinge betydelig. Når beskatningen skjer på realisasjonstidspunktet, er det den faktiske gevinsten som kommer til beskatning. Det ivaretar skatteevneprinsippet, som tradisjonelt har vært et overordnet prinsipp ved utforming av skattesystemet hvor det tas hensyn til den enkelte skattepliktiges evne til å betale skatten.

Reglene om utflyttingsskatt for personer har vært endret flere ganger. Inntil nå har det i all hovedsak vært mulig å få betalingsutsettelse av beregnet utflyttingsskatt inntil realisasjon (salg). I tillegg har verdifall etter utflytting gitt rett til nedjustering av beregnet utflyttingsskatt dersom aksjene selges til en lavere verdi enn de hadde på utflyttingstidspunktet. På den måten har skatteplikten vært begrenset til faktisk realisert gevinst, og dermed tatt hensyn til de økonomiske realiteter. Realisasjonsprinsippet har vært gjeldende prinsipp for måling av gevinstens størrelse, og betalingsutsettelse har sørget for at skatteevneprinsippet har vært ivaretatt.

Det overordnede målet med endringen er ifølge høringsforslaget å "sikre effektiv norsk beskatning av verdier opparbeidet her, samtidig som hensynet til skattyternes likviditet og mobilitet ivaretas i tilstrekkelig grad". Samtidig er regjeringen opptatt av at Norge skal være et godt land å investere i.

Regler som begrenser likviditet og mobilitet i for stor grad vil ha negativ innvirkning på verdiskapningen i Norge. Å måtte betale skatt av en mulig gevinst, som kan vise seg å overstige den faktiske gevinsten ved et senere salg, strider mot både realisasjonsprinsippet og skatteevneprinsippet. NHO mener det er flere uheldige effekter av forslaget som ikke er godt nok utredet. Bedrifter som allerede i dag har problemer med å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft og kompetanse, kan få ytterligere vanskeligheter fordi personer som vurderer midlertidig opphold i Norge må forholde seg til mulige innlåsingseffekter. Det begrenser mobilitet også blant ansatte og ledelse i internasjonale selskaper. Og ikke minst, det kan lede til at initiativrike gründere velger å etablere oppstartsbedrifter i andre land enn Norge, med den følge at verdiskapningen og innovasjonen kommer andre land enn Norge til gode.

Norge har allerede innført regler om utflyttingsskatt og NHO ser behovet for skattlegging av latente gevinster ved utflytting, men slik skattlegging må skje på akseptable vilkår, jf merknadene. NHO har forståelse for at gjeldende regler med evigvarende betalingsutsettelse (etter opphøret av femårsregelen) er administrativt krevende og upraktisk både for skattemyndighetene og for den enkelte. Det er likevel sider ved forslaget som virker negativt for Norges muligheter til å beholde og tiltrekke seg nødvendig kompetanse og risikokapital, noe Norge er avhengig av for innovasjon og omstilling. I tillegg mener NHO at forslaget går lenger enn nødvendig for å sikre effektiv norsk beskatning, og at hensynet til likviditet og mobilitet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Reglene bør i større grad ta hensyn til realisasjonsprinsippet og skatteevneprinsippet enn forslaget nå legger opp til

NHOs hovedsynspunkter, som vil bli utdypet i det etterfølgende kan kort kan oppsummeres slik:

• De økonomiske konsekvensene av forslaget må vurderes utfra de langsiktige virkningene for
  verdiskapningen og tapt konkurransekraft, herunder betydningen for Norges mulighet til å tiltrekke seg
  kompetanse og risikokapital som er nødvendig for innovasjon og omstilling, samt risiko for ytterligere
  økning i utflyttinger som igjen vil svekke skattegrunnlaget i Norge
• Tidsperioden på 12 år for betalingsutsettelse og bortfall av utflyttingsskatt, bør forlenges
• Gjeldende regler som gir rett til reduksjon av utflyttingsskatt ved verdifall etter utflytting frem til
  realisasjon må beholdes
• Unntak eller bortfall av utflyttingsskatt ved midlertidig opphold i Norge
• Ved innflytting til Norge bør markedsverdi benyttes som inngangsverdi både ved gevinstberegning
  ved realisasjon og for beregning av utflyttingsskatt
• Ved dødsfall bør kontinuitetsprinsippet opprettholdes
• Det bør innføres avregningsmulighet ved kildeskatt i Norge for å unngå dobbeltbeskatning

NHOs merknader til forslagets økonomiske konsekvenser

Det er en reell risiko for at regler som begrenser personers likviditet og mobilitet vil ha negativ innvirkning på verdiskapningen i Norge. NHO savner derfor en bredere analyse av de økonomiske konsekvensene av forslaget om tar hensyn til atferdsendringer og betydningen for næringslivet. Konsekvensene for tilgangen på kompetanse og privat kapital samt Norges konkurranseevne må inngå i vurderingen av de økonomiske konsekvensene, ikke bare den direkte provenyeffekten som nå er omtalt i høringsnotatet.

Det fremgår av høringsnotatet at de foreslåtte reglene antas å gi økt proveny fra utflyttingsskatt på ca 100 mill. kroner årlig. Anslaget er basert på antall utflyttingssaker og latente gevinster i perioden 2012-2021. Utflyttinger etter 2021 er holdt utenfor beregningene, fordi det i 2022 var relativt mange utflyttinger og med større latente gevinster sammenlignet med tidligere år.

NHO viser til en oversikt fra Dagens Næringsliv som viser at 65 nordmenn flyttet til Sveits i 2022 og 2023 med en samlet formue på 48 milliarder kroner, noe som utgjør mer enn 2 prosent av den samlede formuesverdien på norske aksjer. I perioden 2021-2023 har eierbeskatningen økt med 107%. Selv om det ikke foreligger sikre kilder på hvorfor utflyttingen har økt så markert fra 2021, har det skjedd i samme periode som den kraftige økningen i eierbeskatningen.

NHO viser til tabellen nedenfor som viser antall utflyttinger fra 2011 til 2023.
Antall utflyttere til Sveits og andre land. Kilde: E24/DN/BT

Finansdepartementet har antatt at regelendringene vil lede til en reduksjon i antall utflyttinger, som igjen kan
styrke skattegrunnlaget i Norge. Det er samtidig tilkjennegitt at antakelsen er usikker.

NHO peker på at regelendringene også kan gi en motsatt effekt. Slik forslaget er utformet kan det lede til tap av konkurransekraft mot andre land med hensyn til valg av land å etablere virksomhet. Det kan gi svekket
skattegrunnlag for Norge.

Det er grunn til å anta at økt utflytting blant annet har sammenheng med at eierbeskatningen er for høy. Det totale skattetrykket og manglende forutsigbarhet i skattepolitikken oppleves krevende for næringslivet. Særlig gjelder det formuesskatt knyttet til næringsrelatert kapital. I den grad dette er årsaken til økningen i antall bedriftseiere som har flyttet fra Norge, er det viktig å gjøre noe med årsaken fremfor bare å behandle symptomene. Rammebetingelser, herunder skattesystemet, vil være en del av beslutningsgrunnlaget ved flytting til/fra Norge og ved valg av investeringsland. Risiko for innlåsingseffekter vil påvirke beslutningen. Regler som begrenser mobiliteten kan derfor lede til økt utflytting fra Norge, eller utflytting på et tidligere tidspunkt, og i tillegg lede til redusert innflytting til Norge på grunn av innlåsingseffekter.

NHO viser til regjeringens ambisjon om at Norge skal være et attraktivt land å investere i, og det er positivt at regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter. Det er videre fremhevet i "Regjeringens Strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling" publisert 30. april 2024 at "Norges framtid er å konkurrere på kunnskap og innovasjonsevne." Og videre "Den grønne omstillingen vi må gjennom, øker behovet for nye løsninger, mer digitalisering og teknologiutvikling. Næringslivet har en helt sentral plass i å utvikle ny kunnskap og sørge for at den spres og tas i bruk". Det er viktig at rammebetingelsene, herunder skattereglene, legger til rette for å kunne nå denne ambisjonen.

I NHOs medlemsundersøkelser fremheves mangel på kompetent arbeidskraft som en hovedutfordring for bedriftene. Mangel på kompetanse vil ha negative konsekvenser blant annet for innovasjon og det grønne skifte. NHO viser til Abelias omstillingsbarometer for 2023 som viser at “Norge gjør det dårligere sammenlignet med land som Nederland og Sverige på motivasjon til å starte egen bedrift, og tilgang på risikokapital. I tillegg ligger Norge helt i bunn på entreprenøraktivitet. Her scorer vi langt lavere sammenlignet med land som Sverige og Finland.”

Norge konkurrerer internasjonalt og skattesystemet må derfor verne om konkurransekraften. Det er særlig uheldig om Norge innfører mer inngripende regler enn de nærmeste nabolandene. I høringsnotatet vises det til tilsvarende regler i Danmark og Tyskland. Det gir et ufullstendig bilde når land som Sverige og Finland er utelatt. Sverige har utredet utflyttingsskatt og valgt ikke å innføre slike regler av hensyn til de uheldige effektene det ble antatt å ha for svensk næringsliv.

Regler som gir eiere av oppstarts- og vekstselskaper insentiv til å flytte fra Norge før verdiskapning materialiseres, bør unngås. Spesielt tech-selskaper kan ofte ha sete i andre land enn Norge. Innovasjonsselskaper i vekst, etablert i Norge som norske aksjeselskaper, kan starte med norske og nordiske investorer på eiersiden (hvor største eierandel ligger hos gründerne). Når det skal hentes penger i det internasjonale kapitalmarkedet, vil selskapet ofte “tvinges” inn i en diskusjon om utflytting, særlig når utenlandske institusjonelle investorer vurderer å gå inn på eiersiden. En gründer vil ofte måtte flytte med av hensyn til selskapets videre utvikling, vekst og kapitalinnhenting. For å unngå innlåsingseffektene som
forslaget om utflyttingsskatt skaper, kan det være gunstig å flytte tidligere enn det som ellers ville vært naturlig for oppfølgning av selskapet.

Det også viktig at skattereglene ikke gir et disinsentiv for mulighet til å tiltrekke seg risikokapital og kompetanse fra utlandet som er nødvendig for Norges omstillingsevne. Personer som vurderer å flytte til Norge midlertidig vil måtte vurdere risiko for utflyttingsskatt som kan gi innlåsingseffekter. NHO får tydelige signaler fra bedriftene om de uheldige effektene dette har for tilgang til kompetanse fra utlandet. I tillegg til de langsiktige og indirekte økonomiske konsekvensene av forslaget, som påpekt ovenfor, mener NHO at forslaget uansett går lenger enn det som er nødvendig for å sikre effektiv norsk beskatning og at hensynet til skattyternes likviditet og mobilitet ikke i tilstrekkelig grad er hensyntatt. NHO har derfor foreslått noen konkrete endringer for det tilfelle at forslaget følges opp.

NHOs merknader til de konkrete endringene

Tidsperioden bør forlenges

Etter gjeldende regler kan man få ubegrenset betalingsutsettelse av beregnet utflyttingsskatt. NHO anerkjenner at en betalingsutsettelse uten tidsbegrensning er administrativ krevende og upraktisk både for skattemyndighetene og for personer som flytter. Samtidig vil utflyttingsskatt som forfaller til betaling før det foreligger en faktisk gevinst, stride mot realisasjonsprinsippet og skatteevneprinsippet og kan gi betydelige likviditetsulemper.

NHO er i likhet med regjeringen opptatt av at Norge skal være et attraktivt land å investere i. Finansdepartementet har foreslått at retten til betalingsutsettelse begrenses til 12 år og anser det som en «romslig» utsettelse, tilstrekkelig for å legge til rette for mobilitet. Regler om utflyttingsskatt er som nevnt over særlig krevende for gründere og oppstartsbedrifter. Selskaper i en vekstfase vil oftere stå overfor situasjoner hvor gründer av hensyn til videre utvikling av selskapet må flytte ut av Norge.

NHO får tilbakemeldinger fra medlemsbedrifter om at betalingsutsettelse på 12 år er for kort tidshorisont for gründere og oppstartsbedrifter. Derfor foreslår NHO at denne perioden økes for å legge bedre til rette for mobilitet, for eksempel til 20 år, eventuelt at det gis en mulighet til å søke om forlengelse av fristen ved utløpet av 12 års perioden.

Verdien av oppstartsselskaper er basert på fremtidige inntektsmuligheter, med betydelig usikkerhet og ofte med store svingninger. Ved beregning av utflyttingsskatt skal markedsverdien legges til grunn og det kan resultere i en høy utflyttingsskatt om markedsverdi «på papiret» er høy på utflyttingstidspunktet. Etter forslaget kan en gründer bli nødt til å flytte tilbake til Norge tidligere enn det som er best for selskapet, eller måtte betale utflyttingsskatten som for mange ville nødvendiggjøre et salg av aksjene.

Finansdepartementet har vurdert at regler om utflyttingsskatt som blir betalbar innen 12 år er innenfor det EØS-rettslige handlingsrommet. Det er primært basert på saker fra EU-domstolen som gjelder utflyttingsskatt for selskaper. NHO mener den EØS-rettslige situasjon virker uavklart, og viser særlig til dom fra den tyske domstolen Bundesfinanzhof, publisert i januar 20242 og anbefaler at dette vurderes nærmere.

Verdifall ved realisasjon må fortsatt gi rett til reduksjon av utflyttingsskatt

Beregnet utflyttingsskatt kan etter gjeldende regler bli redusert dersom skattyter etter utflytting realiserer aksjene til en lavere verdi enn utgangsverdien som utflyttingsskatten er beregnet av jf. sktl. § 10-70 niende ledd.

Finansdepartementet har foreslått å oppheve denne bestemmelsen. NHO støtter ikke dette forslaget.

Forslaget innebærer at beregnet utflyttingsskatt må betales selv om aksjeverdiene faller etter utflytting. Det kan skape betydelige utfordringer, særlig for gründere og oppstartsbedrifter hvor markedsverdien er basert på en forventning om fremtidig inntekt. Innfris ikke forventningene vil markedsverdien ofte svekkes vesentlig. Det er flere eksempler på dette innenfor blant annet bioteknologi, hvor markedsverdien kan være betydelig og hvor negative testresultater eller studier kan medføre ekstremt fall i verdsettelsen på kort tid. Hvis eier av et biotechselskap flytter ut på «feil tidspunkt» i denne syklusen, blir man beskattet av verdier som ikke var reelle.

Det overordnede målet med regler om utflyttingsskatt er å sikre effektiv beskatning av verdier opparbeidet her samtidig som hensynet til skattyters likviditet og mobilitet ivaretas. Når skattyter realiserer aksjer til en lavere verdi etter utflytting mener NHO at de faktiske verdiene fortsatt må kunne legges til grunn for beregning av utflyttingsskatten. Ellers tar ikke reglene i tilstrekkelig grad hensyn til skattyters likviditet og mobilitet. Likviditetsrisiko vil begrense mobilitet og leder til uheldige ringvirkninger, som igjen er negativt for Norges mulighet til å tiltrekke seg nødvendig kompetanse og risikokapital. Det strider mot skatteevneprinsippet og vil innebære en betydelig forskjell på flyttinger innad i Norge og til utlandet. Hindringer som begrenser likviditet og mobilitet i for stor grad kan dessuten være problematisk i forhold til det EØS-rettslige handlingsrommet. NHO mener derfor at dagens regler om rett til nedjustering av skatten ved verdifall må beholdes.

Unntak eller bortfall av utflyttingsskatt ved midlertidig opphold i Norge

Norge er avhengig av å kunne tiltrekke seg kompetanse fra utlandet for å få til innovasjon, omstilling og det grønne skifte. Det er et kompetanseunderskudd i Norge i alle næringer. Det er behov for unntaksregler som gjør det mulig for utlendinger å flytte til Norge midlertidig uten å bli omfattet av reglene om utflyttingsskatt. Slik forslaget er utformet nå vil utenlandske ansatte på Norgesopphold i noen år risikere å måtte betale utflyttingsskatt om man har aksjer mv. som har steget med over kr 500 000 i perioden, det mener NHO er uheldig.

NHO antar at et unntak for midlertidig opphold i Norge kan knyttes opp mot de særregler som gjelder ved emigrasjon for personer som har vært bosatt i Norge i inntil ti år. Denne kretsen kan unntas helt fra å omfattes av reglene om utflyttingsskatt. Alternativt kan det gis en bestemmelse om bortfall av beregnet utflyttingsskatt hvis aksjer ikke er realisert i en periode etter utflytting, for eksempel fem år.

Et unntak eller en bestemmelse om bortfall vil lempe på de uheldige effektene utflyttingsskatt kan ha på Norges evne til å tiltrekke seg kompetanse fra utlandet.

Ved innflytting til Norge bør markedsverdi være inngangsverdi både ved realisasjon og utflytting

Ved beregning av gevinst ved realisasjon brukes historisk kostpris som inngangsverdi, jf sktl. § 10-32 annet ledd. Det innebærer at personer som flytter til Norge med aksjer som det knytter seg en latent gevinst til oppstått før innflytting, blir skattepliktig i Norge også for den delen av verdistigningen som har oppstått mens personen var bosatt utenfor Norge.

Etter gjeldende regler om beregning av utflyttingsskatt, kan personer som har vært bosatt i Norge i mindre enn ti år ved utflytting kreve at markedsverdien på aksjene ved innflytting legges til grunn som inngangsverdi ved beregningen av utflyttingsskatten, jf § 10-70 tredje ledd. På den måten beregnes det utflyttingsskatt bare av den verdistigningen som har skjedd i Norge.

Det er foreslått at bestemmelsen om å bruke markedsverdi på innflyttingstidspunktet gjøres generell uavhengig av botid, i tråd med det EØS-rettslige territorialprinsippet. NHO støtter denne endringen.

Samtidig bemerker NHO at det samme prinsippet bør gjelde også for personer som flytter til Norge og realiserer aksjer i Norge. Gevinstbeskatning basert på historisk kostpris som inngangsverdi bør ikke gjelde for personer som flytter til Norge. NHO mener at det bør lovfestes at det ved innflytting settes ny inngangsverdi på aksjene utfra markedsverdi på innflyttingstidspunktet, og at denne bestemmelsen gjøres generell ved gevinstberegning og ikke bare for beregning av en utflyttingsskatt.

Utflyttingsskatt ved dødsfall og kontinuitetsprinsippet

Etter gjeldende regler er det usikkert hva som skjer med beregnet utflyttingsskatt når utflyttet person dør. Verken lovtekst eller forarbeidene har adressert dette. Det følger av forslaget at dødsfall skal likestilles med realisasjon som medfører at betalingsutsettelsen opphører og skatten forfaller til betaling. Det er omtalt som en "presisering" av gjeldende rett. NHO mener det bør vurderes om forfall av utflyttingsskatt ved dødsfall, som griper inn i utflyttinger før nye regler ble sendt på høring, er forenlig med Grunnlovens tilbakevirkningsforbud.

Det er bra at usikkerhet i gjeldende regler avklares. Samtidig mottar NHO flere henvendelser fra medlemsbedrifter som viser at forfall av utflyttingsskatt ved dødsfall innebærer en vesentlig risiko særlig i kombinasjon med bortfall av bestemmelsen om å kunne legge til grunn en lavere verdi ved faktisk realisasjon. Særlig gjelder det ved situasjoner hvor personer planlegger utflytting midlertidig med en intensjon om å flytte tilbake til Norge før utløpet av tidsperioden. Utflyttingsskatt er da i utgangspunktet ikke en risiko for personen som flytter ut. Det vil det imidlertid bli for arvinger ved et dødsfall.

NHO har mottatt flere eksempler fra medlemsbedrifter som viser at dette er en reell risiko som kan påvirke beslutninger om flytting, særlig for gründere og oppstartsbedrifter. Som vist til over kan en utflytting være nødvendig for oppfølging av selskapet i en vekstperiode. Ved utflytting må en gründer ta hensyn til risiko for utflyttingsskatt. Selv om vedkommende planlegger å flytte tilbake til Norge og utflyttingsskatten ikke er relevant for gründeren selv, må gründeren ta hensyn til hva som skjer om vedkommende skulle falle fra før hjemflytting. Skattekravet kan utgjøre et betydelig beløp for arvingene og i mange tilfeller kan arvingene være avhengig av å selge selskapet for å kunne betale kravet. Samtidig er gründers aktivitet i selskapet ofte svært viktig for selskapets utvikling, og dermed markedsverdien. En konsekvens av at gründer faller fra kan være at selskapet ikke utvikler seg som forutsatt, som også vil påvirke verdiene. En gründer må derfor vurdere risiko for at arvinger kan bli sittende med gjeld om verdiene av aksjene ved salg ikke er tilstrekkelig til å dekke skattebetalingen. En slik gjeld vil spise av annen arv og eventuelt må arvingene kreve offentlig skifte for å unngå å overta gjeld om ikke øvrig arv dekker skattekravet. For den enkelte kan det gi svært uheldige økonomiske konsekvenser. Kombineres dette med at det heller ikke er mulig å få redusert utflyttingsskatten ved et verdifall ved realisasjon kan det lede til betydelige likviditetsproblemer som ikke løses ved å selge aksjene. Såpass inngripende konsekvenser bør vurderes særskilt i forhold til det EØS-rettslige handlingsrommet.

NHO mener det uansett er behov for å begrense reglene om betaling av utflyttingsskatt ved dødsfall for at reglene ikke skal gå lenger enn nødvendig for å sikre effektiv norsk beskatning.

Ved arv gjelder det som hovedregel et kontinuitetsprinsipp slik at arvemottaker trer inn i arvelaters skattemessige posisjoner, jf sktl. § 9-7, derfor bør de samme skatteposisjonene som gjelder for personen som flytter ut også gjelde for arvingene. En beregnet utflyttingsskatt bør derfor falle bort hvis arvemottaker er bosatt i Norge, eller som før utløpet av utsettelsesperioden flytter tilbake til Norge, tilsvarende som om arvelater selv hadde flyttet hjem til Norge.

Slik forslaget er uformet mangler det uansett en regulering av dobbeltbeskatningssituasjonen som kan oppstå i Norge for arvemottakere med både betaling av utflyttingsskatt og gevinstbeskatning av samme verdistigning. For arvemottakere som er bosatt i Norge innebærer det at arvelaters kostpris på aksjene overtas som inngangsverdi hos arvemottaker. Utflyttingsskatten beregnes basert på markedsverdien ved utflytting slik at verdistigning fra historisk kostpris frem til utflytting skattlegges som utflyttingsskatt. I tillegg vil arvemottaker ved en senere realisasjon få gevinstbeskatning beregnet utfra historisk kostpris på grunn av kontinuitetsprinsippet. Verdistigning frem til utflyttingstidspunktet blir derfor skattlagt to ganger.

NHO antar dette kan reguleres på sammen måte som ved arv, at arvemottaker trer inn i arvelaters skattemessige posisjon, herunder inngangsverdier mv. Gjenstående tid av betalingsutsettelse kan likestilles med en skattemessig posisjon, slik at arvingen trer inn i arvelaters posisjon også for betalingsutsettelse av skatten. De samme hensynene tilsier at utflyttingsskatten også bør falle bort når arvemottaker bor utenfor Norge og flytter tilbake til Norge før utløpet av tidsperioden. Dette kan være særlig praktisk for gründere som flytter ut med familie for en periode for å følge opp sin bedrift i en vekstfase og hvor intensjonen var å flytte tilbake til Norge, hvor familien/arvingene returnerer til Norge etter dødsfallet.

Det beregnes også utflyttingsskatt når aksjer mv overføres som gave (eller gavesalg) fra eier i Norge til personer som bor i utlandet. Overføringer til personer som bor i Norge skattlegges ikke. NHO mener de samme prinsippene bør gjelde ved beregnet utflyttingsskatt ved gaveoverføringer hvor mottaker innen utløpet av tidsperioden flytter til Norge. Det bør være et tilsvarende bortfall av utflyttingsskatten som når utflyttet person selv flytter hjem, ellers går reglene lenger enn nødvendig for å sikre effektiv beskatning i Norge.

Avregningsmulighet for å unngå dobbeltbeskatning i Norge

En person som må betale utflyttingsskatt kan bli nødt til å finansiere skattebeløpet med utbytte fra selskapet. Utbytte fra norske selskaper til aksjonærer i utlandet kan gi kildeskatteplikt til Norge. I slike tilfeller vil aksjonær motta et netto beløp etter fratrekk av kildeskatt. Det kan dermed oppstå en situasjon hvor det både må betales kildeskatt og utflyttingsskatt, noe som kan unngås ved å lage en beregningsmetode hvor grunnlaget for kildeskatten (brutto utbytte) reduseres med utflyttingsskatt som betales.