Økende behov for havvind - det haster med å komme i gang
I Hurdalsplattformen har regjeringen signalisert at en vil "Legge til rette for en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel." Regjeringen har varslet at det skal utarbeides et tillegg til behandlingen av stortingsmeldingen "Energi til arbeid" som konkretiser en slik satsing.
KonKrafts Råd, i samarbeid med lederne i Energi Norge og EL og IT Forbundet (heretter samlet kalt Rådet) ønsker med dette å gi konstruktive innspill til dette arbeidet.
Rådet mener at regjeringen må ha som mål at Norge skal ta en betydelig andel av den forventede utbyggingen av vindkraft i Europa og at det derfor må legges til rette for at det årlig kan bygges 2-3 GW lønnsom vindkraft på norsk sokkel gjennom 30- og 40-årene. Med denne takten vil Norge i 2050 ha en havvindkapasitet på 40-60 GW. Dette samsvarer med det potensialet flere av utbyggerne har pekt på. Til sammenligning har EU et mål på 300 GW og Storbritannia vil trenge 100 GW for å nå sine
klimamål.
Utbyggingen vil gi en årlig økning i kraftproduksjonen fra havvind på mellom 8 og 15 TWh og en samlet havvindproduksjon fra norsk sokkel i 2050 på mellom 160 og 300 TWh. Dette er mer enn nok kraft til både å nå målene om vekst i grønn industri og målene om utslippsreduksjoner, og mer enn det vil være mulig å føre til land i Norge. Det vil derfor bli et overskudd som kan gi betydelige eksport- og skatteinntekter. Utbyggingen vil gi industrien stabil sysselsetting i hjemmemarkedet og et
godt grunnlag for ytterligere verdiskaping ved leveranser til utbygging i andre deler av Europa, og verden ellers.
En slik utbygging krever at det iverksettes tiltak straks. Det må legges til rette for at det årlig gjøres tilgjengelig tilstrekkelig areal for utbygging, og det må skje med start i inneværende stortingsperiode. I tillegg må det legges til rette for en massiv utbygging av et strømnett til havs, knyttet både til det norske fastlandet og til havnettutbyggingene som vil komme i de andre nordsjølandene. Dette innebærer også at det er behov for en kraftig oppskalering av kapasiteten til å behandle konsesjoner, og til kontinuerlig nettutbygging over en lengre periode.
Rådet mener derfor at regjeringen allerede nå må:
- Starte prosessene med å tildele areal på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, inkludert
o sende arealinndelingen på høring,
o sende kvalitative tildelingskriterier på høring. - Utforme en støtteordning for Utsira Nord.
- Iverksette planene om "Samarbeidsforum for havvind"
- Starte prosessene med å klargjøre mer areal, slik at det blir en jevn strøm av nye tildelinger med start allerede i inneværende stortingsperiode.
- Intensivere utredningen av hvordan nett- og markedsutfordringene en storstilt utbygging av havvind stiller oss overfor best kan løses. Herunder de beste løsningene for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord gitt at disse utbyggingene skal være starten på en storstilt videre utbygging, inkludert virkningene for industri og forbrukere i Norge.
Rådet vil understreke at selv om regjeringen iverksetter samtlige av disse anbefalingene, så vil dette påvirke kraftbalansen i beste fall helt mot slutten av dette tiåret og utover på 30-tallet. Dagens utfordringer må løses med andre tiltak.
Last ned dokumentet for å lese mer.