Viktige datoer i lønnsoppgjøret
- 5. mars: NHOs representantskap (NHOs styrende organ mellom generalforsamlinger) vedtar fullmakten for lønnsoppgjøret
- 11. mars: Kravoverlevering mellom partene
- 14. mars: Frist for forhandlingsløsning
- 30./31. mars: Eventuell mekling
– Det går bedre i norsk økonomi, men særstillingen vi hadde før oljenedturen, kommer trolig ikke tilbake. Gullalderen er over og vi skal mot en ny normal. Verden rundt oss er også mer usikker. Det påvirker norske bedrifter når de skal ut og konkurrere om oppdragene, sier NHO-sjef, Ole Erik Almlid.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, der NHO forhandler med LO samlet for alle tariffavtalene. I et mellomoppgjør er det kun lønnsjusteringer det skal forhandles om. Almlid sier at med anslagene for prisvekst fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), vil det være mulig å få til et vinn-vinn-resultat i årets oppgjør.
– Anslagene for prisveksten tyder på at det i år blir mulig å få til både økt reallønn og styrking av konkurranseevnen.
Kjernen i frontfagsmodellen er at de bedriftene som er i konkurranse med bedrifter i utlandet, får en lønnsvekst de kan tåle. Og at denne lønnsveksten setter normen for andre grupper i samfunnet.
– Denne modellen har sørget for stabilitet og trygghet i gode og dårlige tider, og har bred oppslutning både blant arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge, sier Almlid.
Norge trenger mange nye arbeidsplasser i årene som kommer. Derfor må norske bedrifter styrkes i konkurransen med de utenlandske bedriftene.
– Moderate lønnsoppgjør gjør det mulig for bedriftene å vinne frem i konkurransen. Det vil igjen legge til rette for å bevare og skape mange nye, trygge arbeidsplasser i Norge, sier NHO-sjefen.
NHOs representantskap har vedtatt følgende posisjon før årets oppgjør:
- Konkurranseevnen må styrkes. Lønnsveksten i Norge bør derfor bli lavere enn lønnsveksten hos handelspartnerne.
- Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Ved eventuelle sentrale tillegg bør det derfor skilles mellom de overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger.
- Den økonomiske realitet som er lagt til grunn for resultatet i de sentrale forhandlingene skal også gjelde for de forhandlinger som i etterkant skal føres om eventuelle justeringer av minstelønnssatser.
Les mer