Lønnsoppgjøret 2023: Brudd i forhandlingene – mekling etter påske

Dermed er det klart at partene må ha hjelp av Riksmekler for å komme seg videre. Det blir mekling 14. og 15. april.  

– For å styrke konkurransekraften og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret. Vi må ikke ende med et oppgjør som går ut over bedriftenes konkurranseevne og mulighet til å skape og utvikle arbeidsplasser. Dessverre står vi så langt fra hverandre at det er naturlig å be Riksmekler om bistand, sier Almlid. 

Situasjonen i bedriftene er svært ulik. Noen går godt og har gode fremtidsutsikter, mens andre sliter. 

– Det er stor strekk i laget. NHO er opptatt av at lønnsveksten må være tilpasset den økonomiske situasjonen i den enkelte bedrift. Summen av motpartens forventninger innebærer en for tung bør for mange av våre medlemmer. Derfor ble det brudd i dag, sier Almlid. 

– Vi går inn i meklingen med mål om å finne en løsning. Men dersom heller ikke meklingen fører fram, er vi som alltid forberedt på at det kan bli konflikt, sier han. 

Den 11. april blir det klart hvilke bedrifter som blir tatt ut i streik dersom meklingen ikke fører frem.  

Les mer: NHOs forhandlingsposisjon 

NHOs representantskap vedtok 9. mars følgende posisjon foran årets lønnsoppgjør: 

• Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge. Siden utfallet av de lokale forhandlingene ikke er avklart ved oppgjørets avslutning, må den samlede årslønnsveksten i industrien anslås. Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan tåle. De øvrige forhandlingsområdene skal over tid forholde seg til normen fra frontfaget.
• For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen styrke industriens konkurranse-evne.
• Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger.
• Ved sentrale tillegg bør det skilles mellom de overenskomster som har og de overenskomster som ikke har lokale forhandlinger.

 Les mer: Lønnsoppgjøret 2023 

Avtaler omfattet av mellomoppgjøret

Pratisk informasjon til bedrifter

Betinget permittering

Dersom en eventuell streik medfører at andre medarbeidere, både organiserte og ikke organiserte, ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte, kan det være anledning til å permittere. Se veiledning på Arbinn

Arbeidstakere som ikke er i streik, men som antas å få sine lønnsbetingelser påvirket av meklingsresultatet, vil ikke ha rett til dagpenger hvis de permitteres. Se mer om dette på NAV sine nettsider.

Varslingsfristen for betinget permittering er 14 dager, og gjelder fra arbeidstidens slutt den dagen varselet gis. Overholdelse av varslingsplikten er en forutsetning for å unngå lønnsplikt for medarbeidere som permitteres. Drøfting og varsling må derfor gjennomføres senest i morgen fredag 31. mars for å unngå lønnsplikt.

Betinget varsel kan gis ved oppslag i bedriften etter drøftelser med tillitsvalgte. Ansatte som er midlertidig fraværende skal eventuelt varsles på hensiktsmessig måte, for eksempel med SMS eller e-post.