Lønnsoppgjøret 2025: Årslønnsveksten i industrien som anslått

Publisert

– TBU-tallene viser at årslønnsveksten i industrien ble om lag som anslått etter oppgjøret i fjor, sier Øystein Dørum i NHO.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la i dag frem sin foreløpige rapport Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025.

– Rapporten viser at årslønnsveksten i industrien ble om lag som anslått i hovedoppgjøret i fjor. Lønnsomheten i industrien ble uendret fra 2023 til 2024, og lå på et høyere nivå enn det gjennomsnittet siden 1970 viser. Det er imidlertid ulike utviklingstrekk mellom industrigrenene. Det ble bare mindre endringer i konkurranseevnen i fjor, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Årslønnsveksten i industrien i NHO-området er foreløpig beregnet til 5,3 prosent fra 2023 til 2024, mot et anslag på 5,2 prosent ved hovedoppgjøret i 2024. Årslønnsveksten i NHO-industrien i fjor er foreløpig beregnet til 5,6 prosent for industriarbeidere og til 4,9 prosent for industrifunksjonærer.

For industriarbeidere trakk bonus ned veksten med 0,2 prosentpoeng, mens uregelmessige tillegg trakk veksten opp med 0,6 prosentpoeng. I 2024 bidrar ikke endringer i sammensetningen av tariffavtaleområdene til endringer i veksten. For Industrioverenskomsten - Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er årslønnsveksten for 2024 beregnet til 6,1 prosent. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk årslønnsveksten opp med 0,9 prosentpoeng. For industrifunksjonærene trakk lavere utbetaling av bonus lønnsveksten ned med 0,3 prosentpoeng.

– Årslønnsveksten i industrien i NHO-området har i de ti årene etter Holden III-utvalget i 2013 samlet sett samsvart svært godt med den normen som ble anslått av NHO, i forståelse med LO. Rammen har vært anslått til 3,2 prosent, og resultatet viser samme årslønnsvekst i industrien i NHO-området. Dette tilsier at normen har vært troverdig. Tallene viser samtidig at lønnsveksten har vært relativt jevn i forhandlingsområdene over disse elleve årene, sier Øystein Dørum.

 

For administrerende direktører var gjennomsnittlig lønnsvekst fra november 2023 til november 2024 5,9 prosent i privat sektor og 7,8 prosent i industrien. Sammenlignbare tall for alle heltidsansatte lønnstakere viser en lønnsvekst på 5,2 prosent.

– Lederlønnsveksten varierer mer enn lønnsveksten samlet. Sett over siste femårsperiode har lederlønnsveksten ikke vært veldig mye høyere enn lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere, sier Øystein Dørum.

I årene 2019 til 2024 var gjennomsnittlig årlig lønnsvekst for administrerende direktører på 4,9 prosent i privat sektor og 5,2 prosent i industrien. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 4,4 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode.

Industriens lønnsomhet, målt med nasjonalregnskapets foreløpige tall for driftsresultatet, ble i fjor uendret fra et høyt nivå i 2023. Det er forskjeller mellom industrigrenene. Produsentprisveksten og prisveksten på innsatsfaktorer har avtatt siden 2022. For hele industrien steg både produsentprisene og prisene på innsatsfaktorer med 2,7 prosent i 2024.

I råvarebasert industri (produksjon av metaller, kjemiske råvarer, oljeraffinering mv.) gikk driftsresultatet ned med 11 mrd. kroner fra 2023 til 2024, mens driftsresultatet økte med nærmere 8 mrd. kroner i den mer arbeidsintensive verksteds- og skipsbyggingsindustrien. I øvrige industrinæringer hvor næringsmidler ligger, økte driftsresultatet med 3 mrd. kroner. Tallene for driftsresultat er særlig usikre, og har ofte blitt mye revidert når et mer fullstendig tallgrunnlag foreligger i nasjonalregnskapet.

Fordelingen av verdiskapingen i industrien mellom arbeid og kapital har vært relativt stabil over tid, slik frontfagsmodellen innebærer. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til nærmere 72 prosent i 2024, mens gjennomsnittet siden 1970 har vært på 81.

– Samlet ligger lønnskostnadsandelen i industrien fortsatt lavere enn sitt historiske gjennomsnitt. I råvarebasert industri var lønnsomheten særlig god i 2022. Driftsresultatene her har de siste årene vært svakere. Verkstedsdelen av industrien, som lenge hadde svake driftsresultat, har de siste årene fått økte driftsresultat. Over tid er har imidlertid lønnskostnadsandelen vært relativt stabil, som innebærer at arbeidstakerne har tatt del i veksten i verdiskapingen i industrien, sier Øystein Dørum.

Det var bare mindre endringer i den kostnadsmessige konkurranseevnen i fjor. OECD anslår en lønnskostnadsvekst per sysselsatt hos Norges handelspartnere i 2024 på 3,6 prosent.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har nå anslått konsumprisveksten til 2,5 prosent for 2025. Anslaget er usikkert. Usikkerheten for 2025 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal økonomi, herunder risikoen for store endringer i handelspartnerens handelspolitikk. Utvalget vil etter planen legge fram et nytt anslag for prisveksten 11. mars.