Under LOs representantskap tirsdag 20. februar ble det klart at årets lønnsoppgjør blir forbundsvist. Det betyr at hver enkelt landsforening forhandler med sin motpart på arbeidstakersiden. NHO merker seg dette og LOs krav i årets oppgjør.
Lønnsoppgjøret 2024 finner sted i en krevende situasjon – ikke bare for arbeidstakerne, men også for store deler av norsk næringsliv. Mange kjenner på pris- og rentehevinger, mer uro i verden og det økende behovet for grønn omstilling.
Tirsdag 20. februar vedtok LOs representantskap at årets oppgjør blir forbundsvist og at et viktig krav til årets lønnsoppgjør blir økt kjøpekraft for alle medlemsgrupper.
– Det er viktig at lønnsoppgjøret, sammen med den økonomiske politikken og pengepolitikken, bidrar til en god og balansert utvikling i norsk økonomi over tid. Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har et felles ansvar for å sikre høy sysselsetting og at folk har en jobb å gå til. Det gjør vi best gjennom en koordinert lønnsdannelse der frontfagsbedriftenes langsiktige lønnsevne legges til grunn, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.
Lær mer om gangen i et tariffoppgjør
NHO understreker at utviklingen i norsk næringsliv er delt. Noen bransjer har klart seg bra det siste året, mens andre sliter tungt. Det siste gjelder ikke minst byggenæringen. Bedriftene i denne bransjen har lave forventninger til 2024, der hele 5 av 10 bedrifter svarer at de går dårligere tider i møte. For hele næringslivet sier hver fjerde NHO-bedrift at de vurderer nåsituasjonen som fortsatt dårlig.
Frontfagsmodellen er grunnpilaren i den norske lønnsdannelsen. Den har over tid gitt Norge høy og jevnt fordelt verdiskaping, lav arbeidsledighet og god konkurranseevne, var konklusjonen til Frontfagsmodellutvalget like før jul.
Torsdag 7. mars samles NHOs representantskap for å vedta NHOs forhandlingsposisjon for lønnsoppgjøret. Mandag 18. mars starter lønnsoppgjøret med kravoverlevering i frontfaget.
Fredag 16. februar kom foreløpige TBU-tall som grunnlag for årets lønnsoppgjør. Les mer her.
