Lønnsoppgjøret: Årslønnsveksten i industrien omtrent som ventet
Øystein Dørum.
- TBU-tallene viser at årslønnsveksten i industrien ble litt høyere enn anslått etter oppgjøret i fjor, sier Øystein Dørum i NHO.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la i dag frem sin foreløpige rapport Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023.
– Rapporten viser at årslønnsveksten i industrien ble litt høyere enn anslått i hovedoppgjøret i fjor. Lønnsomheten i industrien bedret seg i 2022, primært fordi råvarebasert industri doblet driftsresultatene fra året før. En sterkere krone medførte at konkurranseevnen ble svekket i fjor, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.
Årslønnsveksten i industrien i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,0 prosent fra 2021 til 2022, mot et anslag på 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022. Årslønnsveksten i NHO-industrien i fjor er foreløpig beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og til 5,0 prosent for industrifunksjonærer. For Industrioverenskomsten - Verksted, som utgjør 40 prosent av industriarbeiderne, er årslønnsveksten for 2022 foreløpig beregnet til 3,7 prosent.
For industriarbeidere trakk bonus opp veksten med 0,1 prosentpoeng, mens uregelmessige tillegg verken påvirker veksten opp eller ned. En høyere andel nyansatte trekker imidlertid årslønnsveksten ned med 0,2 prosentpoeng for industriarbeiderne samlet. For industrifunksjonærene trakk bonuser opp veksten med 1,5 prosentpoeng, mens økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk opp med 0,1 prosentpoeng.
Den akkumulerte årslønnsveksten i de ulike forhandlingsområdene har i perioden etter Holden III-utvalgets utredning i 2013 vært relativt lik på tvers av brede grupper.
- Årslønnsveksten i industrien i NHO-området har siden Holden III i 2013 ligget tett på den normen som ble anslått av NHO, i forståelse med LO. Dette tilsier at normen har vært troverdig. Samtidig viser tallene at NHO-industrien ikke har hatt høyere lønnsvekst over tid enn andre forhandlingsområder, sier Øystein Dørum.
For administrerende direktører var gjennomsnittlig lønnsvekst fra november 2021 til november 2022 6,9 prosent i privat sektor og 9,6 prosent i industrien. Sammenlignbare tall for alle heltidsansatte lønnstakere viser en lønnsvekst på 4,7 prosent.
– Lederlønnsveksten var særlig høy i 2022, men sett over en lengre periode har lederlønnsveksten ikke vært veldig mye høyere enn lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere, sier Øystein Dørum. I årene 2017-2022 var gjennomsnittlig årlig vekst 4,1 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt og 4,6 prosent i industrien. Sammenlignbare tall for alle heltidsansatte lønnstakere viser en lønnsvekst på 3,3 prosent i samme periode.
Industriens lønnsomhet, målt med nasjonalregnskapets tall for driftsresultatet, ble kraftig bedret i 2022. Forskjellene mellom de ulike næringsgruppene er imidlertid store. Generelt sterk produsentprisvekst ble for mange oppveid av svært sterk kostnadsvekst, både på elektrisitet og på importerte innsatsvarer. Råvarebasert industri (produksjon av metaller, kjemiske råvarer, oljeraffinering mv.) doblet sitt driftsresultat fra 2021 til 2022, og sto for mye av det økte driftsresultatet i industrien i alt. I den mer arbeidsintensive verksteds- og skipsbyggingsindustrien ble derimot driftsresultatet halvert.
Fordelingen av verdiskapingen i industrien mellom arbeid og kapital har vært relativt stabil over tid, slik frontfagsmodellen innebærer. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 78 prosent i 2022, mens gjennomsnittet de siste tjue årene har vært på 80.
- Lønnskostnadsandelen ligger nå noe lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene som følge av svært høye inntekter i råvarebasert industri. Over tid er har imidlertid lønnskostnadsandelen vært relativt stabil, som innebærer at arbeidstakerne har tatt del i veksten i verdiskapingen i industrien, sier Øystein Dørum.
Den kostnadsmessige konkurranseevnen, målt ved timelønnskostnadene i norsk industri relativt til timelønnskostnadene i industrien hos handelspartnerne i EU, ble svekket med 2,2 prosent i 2022. Veksten i timelønnskostnadene i norsk industri i fjor anslås å ha vært på linje med industrien hos våre handelspartnere i EU, men en styrking av kronen bidro til at konkurranseevnen i norsk industri ble svekket. Forventet lønnskostnadsvekst per sysselsatt hos Norges handelspartnere er av OECD anslått til 5,4 prosent i 2023.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har nå anslått konsumprisveksten til 4,8 prosent for 2023. Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen. Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 13. mars.