Lønnsoppgjøret: Enighet i frontfaget

Publisert

Jørn Eggum, Fellesforbundet, riksmekler og Stein Lier-Hansen, Norsk Industri. Foto: NHO

Enighet i frontfaget. Jørn Eggum (t.v) i Fellesforbundet, riksmekler Mats Wilhelm Ruland og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er enige om årets lønnsoppgjør i industrien.

Fredag 1. april ble Norsk Industri og Fellesforbundet enige om rammen for tariffoppgjøret for 2022. Partene meklet i 23 timer på overtid og kom frem til en ramme på 3,7 prosent.

– Det er fortsatt tøffe tak i deler av norsk næringsliv etter to år med pandemi, usikkerhet og kostnadsøkninger blant annet på grunn av krigen i Ukraina. Dette oppgjøret ble i dyreste laget, men vurderingen var at en storstreik ville kostet oss mer, sier NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid.

Etter dette blir det lokale forhandlinger som tar utgangspunkt i hver enkelt bedrifts økonomiske situasjon. 

Resultatet av årets forhandlinger innebærer en ramme på 3,7 prosent. Rammen består av:

  • Sentrale tillegg (generelt tillegg på kr. 4,-, 2,- ekstra til TEKO og heving av overenskomstens satser er beregnet til 1,3 prosentpoeng som bidrag til årslønnsveksten for industriarbeidere.)
  • Overheng på 0,9 prosentpoeng.
  • Anslag på samlet lønnsvekst fra såkalt glidning anslås til 1,5 prosentpoeng; dette favner foruten bidrag fra lokale forhandlinger, også blant annet endringer i uttelling fra garantiordninger, akkord og uregelmessige tillegg. Det er dette punktet det gjennomføres lokale forhandlinger på. 

Det generelle lønnstillegget på kr 4,- gjelder fra 1. april 2022. Etterbetaling skjer derfor fra 1. april, forutsatt at medarbeideren fortsatt er ansatt på vedtakelsestidspunktet 6. mai 2022. Medarbeidere som har sluttet før 6. mai får ikke etterbetalt fra 1. april.

NHOs vurdering av rammen (pdf)

Resultatet av lønnsoppgjøret og endringer i Industrioverenskomsten (pdf) 

Det tekniske beregningsutvalget (TBU), som leverer det statistiske grunnlaget for lønnsoppgjørene, har anslått en vekst i konsumprisindeksen på 3,3 prosent i år. 


Danner normen 

Enigheten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet danner grunnlaget for de andre oppgjørene i norsk arbeidsliv. I modellen vi har for lønnsdannelse i Norge – frontfagsmodellen – forhandler den konkurranseutsatte delen av industrien først, og dette fungerer som en norm for de tariffavtalene som skal forhandles i andre sektorer og bransjer. Modellen bidrar til høy verdiskapning, høy sysselsetning og jevn inntektsfordeling for norske arbeidstakere og bedrifter over tid.   

- Utviklingen i næringslivet er delt etter to år med pandemi. Nå er det avgjørende at de andre oppgjørene holder seg til normen satt i frontfaget. Det er kun på den måten vi sikrer norsk konkurransekraft over tid. I usikre tider er det ekstra viktig å ivareta bedriftenes konkurranseevne, sier Almlid.  


Vanskelig bakteppe

Bakteppet for årets tariffoppgjør har vært vanskelig. Mange av de økte kostandene som husholdningene nå opplever, rammer også bedriftene. På toppen av dette er det vanskelig å forutse hvordan krigen i Ukraina og de internasjonale sanksjonene vil slå ut i den globale og nasjonale økonomien.


Webinar om utfallet av frontfagsforhandlingene


Med:

  • Nina Melsom, direktør arbeidsliv og tariff, NHO
  • Øystein Dørum, sjeføkonom, NHO
  • Carla A.M. Botten-Verboven, direktør, Norsk Industri

Les mer 

Lønnsoppgjøret 2022

Gjennomføring av lokale oppgjør og økte kostnader til pensjon

Resultatet av lønnsoppgjøret og endringer i Industrioverenskomsten (pdf) 

Lokale lønnsforhandlinger

Forhandlingskalender for hver enkel tariffavtale

Tariffavtaler for medlemmer i NHO